Flere hundre mister sikkerhetsklarering i Norge

– Tallet for avslag omfatter både de som ikke er klarert, de som har fått lavere klareringsnivå enn det er bedt om, og de som har fått klarering med vilkår, skriver informasjonssjef Trond Øvstedal i NSM til VG.

Frode Nilsen, talsmann for Gruppen av militært tilsatte med klareringsutfordringer, forteller til VG at de jevnlig får henvendelser fra personer som reagerer på å ha mistet sikkerhetserklæringen. Dette gjelder både i privat og i offentlig sektor.

– Vi kontaktes av folk i Forsvaret, Utenriksdepartementet, politiet, og andre etater i forsvarssektoren. Men denne problemstillingen gjelder også alle som har stillinger med krav til sikkerhetsklarering i privat sektor, sier han til VG.

Les debattinnlegget til Forsvarssjefen: – Styrkingen av forsvarsbudsjettene må ikke bli en sovepute

Ugyldige vedtak

De siste tre årene er det avsagt to dommer i Oslo tingrett der vedtak i klareringssaker er kjent ugyldige, skriver VG.

– Når vi leser dommene fra 2018 og 2020, og flere rapporter fra EOS-utvalget, der det stadfestes at borgeres rettigheter er krenket, ser vi klare eksempler på myndighetsmisbruk, og det er bekymringsfullt, sier Nilsen.

1. januar 2019 trådte en ny sikkerhetslov i kraft i Norge, som inkluderte krav om at langsiktig sporbarhet også skal gjelde for familie og andre nærstående, så langt tilbake i tid som ti år.

– I den gamle loven var nærstående definert mer snevert. Nå er det slik at nærmest hvem som helst kan defineres som nærstående, forklarer Nilsen til VG.

– Ingen rettighet

Avdelingsdirektør Frode Skaarnes i Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) skriver i en e-post til VG at sikkerhetsklarering er et forebyggende virkemiddel staten har for å beskytte sine viktigste verdier.

– Ingen har krav på en sikkerhetsklarering. Det kan kun innvilges dersom det ikke finnes en rimelig grunn til å tvile på at en person er sikkerhetsmessig skikket.

Fått med deg denne: Vaksinert forsvarspersonell får tilpasset innreisekarantene