Spionsiktet 25-åring nekter straffskyld

Den spionsiktede utlendingen var ute etter statshemmeligheter, mener PST. Bilen hans er sett i regjeringskvartalet, samt ved SMK og Forsvarsdepartementet.

– PST pågrep fredag kveld en utenlandsk statsborger og har siktet ham for å ha drevet ulovlig signaletterretning mot statshemmeligheter ved hjelp av tekniske installasjoner, sier politiadvokat og påtaleansvarlig i saken, Thomas Blom, til NTB.

Det var NRK som først omtalte saken. Tidligere forsvarssjef Sverre Diesen forklarer til kanalen at signaletterretning er å avlytte samband som radiokommunikasjon, mobiltelefoni eller tekstmeldinger.

De siktede mannen er 25 år gammel. PST vet når han kom hit til landet, men Blom vil ikke si hvor lenge han har vært her, hva han har gjort her eller om han har hatt tilforlatelig aktivitet i Norge.

Siktelsen gjelder brudd på straffelovens paragraf 121, som straffes med bot eller fengsel. Bestemmelsen har en øvre strafferamme på tre års fengsel.

Observert utenfor SMK

Oslo tingrett viser blant annet til spaning og observasjoner når domstolen gir PST medhold i at det er tilstrekkelig grunn til å mistenke den utenlandske studenten for å ha drevet ulovlig etterretning mot Norge.

– Ved denne vurderingen har retten særlig lagt vekt på grunnlagsrapporten hvor det fremgår at NNs (siktedes, red.anm.) leiebil er observert på kameraovervåking samtidig som det gjøres signalutslag rundt regjeringskvartalet, Statsministerens kontor og Forsvarsdepartementet, samt at observasjonen er gjentatt ved flere anledninger over et begrenset tidsrom, skriver domstolen i fengslingskjennelsen søndag.

Den 25 år gamle mannen er i første omgang varetektsfengslet i fire uker med de strengeste restriksjonene vi har i norsk rettsvesen: Brev- og besøksforbud, samt full isolasjon de to første ukene av fengslingsperioden. Isolasjonsperioden kan forlenges.

– Retten mener det foreligger kvalifisert bevisforspillelsesfare, og at det er nærliggende at NN vil forspille bevis i saken. Etterforskningen er i en tidlig fase, og det er flere tekniske enheter som må sikres uten at NN kan påvirke dette arbeidet. Videre tilsier sakens art at det er flere involverte, skriver domstolen.

Studerte ikke i Norge

Det er uklart hvem mannen skal ha drevet etterretning på vegne av. PST vil heller ikke opplyse om hvilken nasjonalitet han har eller andre forhold rundt hans person og tilhørighet.

NTB får bekreftet at han er student, men studiestedet er ikke offentlig kjent.

– Hans studier har ingen relevans for hvorfor han var i Norge. Studiestedet er heller ikke i Norge, sier Blom.

Oslo tingrett påpeker at det fortsatt gjenstår flere etterforskningsskritt «som fordrer at NN ikke får anledning til å påvirke andre involverte». Domstolen mener også at mannen kommer til å rømme landet hvis han blir løslatt.

– Sett hen til sakens alvor er det stor sannsynlighet for at han vil benytte muligheten til å påvirke arbeidet med de tekniske enhetene, samt kontakte og påvirke andre involverte, dersom han løslates nå, skriver retten.

– Redd og satt ut

– Det er ikke så mye jeg kan si. Han har ikke forklart seg ennå. Men han erkjenner ikke straffskyld, sier mannens forsvarer, advokat Aase Karine Sigmond, til NTB.

Mannen har angivelig så langt ikke vært i stand til å forklare seg for PST siden han har vært i dårlig forfatning etter det han opplevde som en svært dramatisk pågripelse fredag, ifølge forsvareren.

– Han var såpass redd og satt ut etter pågripelsen – i tillegg til at han ikke fikk innsyn sakens dokumenter – at han ikke var i stand til å forklare seg lørdag. Vi skal ta en ny runde på hvordan han stiller seg til avhør når han er blitt overført til fengselet, sier hun.

– Sett fra vår side var ikke pågripelsen dramatisk, men han kan nok ha opplevd den sånn, sier politiadvokat Blom til NTB.

Nyheter

PST etterforsker mulige brudd på sanksjoner mot Russland

PST: – Ikke alene

PST mener at siktede ikke har operert alene. Etterforskerne har tatt beslag i en rekke databærende enheter og elektroniske gjenstander.

– Vi antar at han ikke er alene eller har kommet på dette selv. Vi ser det i litt større sammenheng, sier Blom.

Kina, Iran, Pakistan og flere andre autoritære stater driver aktiv etterretning i Norge. Etter invasjonen av Ukraina har imidlertid forholdet mellom Norge og Russland nådd et bunnivå, noe som fører til mindre samhandel og økt russisk behov for etterretning i Norge, skrev Politiets sikkerhetstjeneste (PST) i sin årlige trusselvurdering tidligere i år.

Da advarte norske sikkerhetstjenester mot økt risiko for ulovlig etterretning mot Norge, hvorpå forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) uttalte at «Russland utgjør i dag den største trusselen mot norsk og europeisk sikkerhet».

Blom avviser å kommentere hvordan den siktede studenten passer inn i risikobeskrivelsen.