Russland er ute av Open Skies-avtalen

Ingen andre ordninger gir land samme mulighet til å verifisere militær aktivitet som foregår innenfor hverandres grenser som Open Skies. I nesten 20 år har USA, Canada, Russland og land i Europa hatt muligheter til å fly med sine egne fly og ta bilder over hverandres territorium. Det har latt dem samle inn bilder av militære installasjoner og eventuelle troppeforflytninger.

Men i november i fjor var det slutt for USA. President Donald Trump mente at Russland ikke fulgte avtalen som USA dermed heller ikke ville være del av. Lørdag 18. desember følger Russland etter. De vil ikke være med i Open Skies uten USA.

Les også: Russland trekker seg fra Open Skies-avtalen

Tilbake står en avtale uten de to største partene, i en tid der forholdet mellom Russland og Vesten stadig blir mer anspent. Men avtalen legges ikke død enda. Ragnhild Hustad, underdirektør i Forsvarsstaben og sjef for rustningskontroll i Norge, sier til Forsvarets forum at kompetansen som Open Skies har vært med på å bygge opp, skal opprettholdes.

Neste år skal Norge blant annet fly over Ukraina, og Norge er fortsatt forpliktet til å ta imot eventuelle innkommende flyvninger.

– Man har treningsflyvninger med andre allierte, for å øve oss på Open Skies-flyvninger, sier Hustad.

Det handler både om teknisk utstyr og språk. Man må vite hvordan man bruker kameraene som er festet på flyet, og som tar bilder av det som skjer på bakken.

Tidligere har Norge årlig flydd fire ganger over Russland, og hatt en innkommende russisk flyvning i Norge. Da trengs det tolker som må ha god nok kunnskap til å kunne kommunisere med piloten og myndighetene som kontrollerer landets luftrom.

– Kompetansen for disse tolkene, for eksempel, vil gå ned uten flyvninger, sier Hustad.

Usikkerhet om Hviterussland

Det er fortsatt håp om at avtalen fortsatt kan bidra til å gi rivaler og motparter kunnskap om hverandres militær aktivitet. Hviterussland er nemlig fortsatt del av avtalen. Men Hustad forteller at landet mangler nødvendig infrastruktur og var avhengig av hjelp fra Russland for å kunne tilrettelegge for flyvninger.

– Innenfor Open Skies så skal alle flyene gjennomgå en standardisering. Man har krav til flyplasser og det skal etableres maksimal lengde på flyruter innenfor landets grenser. Så det er altså spenning knyttet til hvordan Hviterussland fortsetter i avtalen, sier Hustad.

Les også: Russland sender bombefly til Hviterussland

– Hviterussland har sagt at i 2022 så vil de ikke ta imot eller utføre flyvninger, men at de i løpet av året vil jobbe internt for å vurdere om de fortsetter i avtalen.

Hun trekker også frem Bosnia Hercegovina og Georgia som land som Norge ønsker å fly over, i tillegg til Ukraina.

– Men det er ikke til å utelukke at det er Russland som har vært vår prioritet på dette, sier hun.

Enighet om hva som skjer

Standardisering har vært nøkkelen for Open Skies også utover flymaskinene. Avtalen innebærer at landet som utfører flyvningen, og landet der flyvningen finner sted, sammen blir enige om at bildene som tas er ekte. Det gir en unik mulighet til å faktisk bli enige om hva som er virkeligheten på bakken og hva landene foretar seg militært.

Bildene blir også gjort tilgjengelig for alle de andre partene i avtalen.

– Man er ombord i flyet, man tar av, lukene åpnes og man fotograferer det man har avtale om. Og begge sider er tilstede for å verifisere at det er riktig. Når man da til slutt lander, så har man en film som man har tatt i løpet av flyvningen. Og da underskriver man begge to på at dette er filmen man har tatt, sier Hustad.

Les også: Russland stiller knallharde krav til Nato og vil forhandle med USA

– Det handler om åpenhet og transparens – at man kan verifisere hverandres aktivitet. Og i forhold til de andre avtalene så er Open Skies helt sentral, fordi man rekker over et stort område på kort tid.

Flere avtaler har falt

Norge og andre land får nå mye mindre kunnskap om hva Russland og USA egentlig holder på med militært. Det skjer etter at Russland forlot CFE-avtalen, som hadde mål om å redusere konvensjonelle styrker og verifisere materiell. Inntil videre er Russland fortsatt part i Wien-dokumentet, som innebærer at verifisering av militære styrker og observasjon av militære øvelser. Men heller ikke den har vært oppdatert på ti år.

– Avtalene har falt en etter en, uten at det har kommet nye til, sier Ingeborg Bjur, doktorgradsstipendiat ved Institutt for forsvarsstudier (IFS), til Forsvarets forum. Ved IFS jobber hun blant annet med tema knyttet til sikkerhetspolitikk i nordområdene.

Les også:

Russisk delegasjon inspiserte Brigade Nord

Bjur forteller at Open Skies har vært en grunnstein i rammeverket for rustningskontroll som kom på plass rundt Sovjetunionens fall og slutten på den kalde krigen.

– De var alle viktige instrument for å etablere gjensidig innsyn og skape tillit til at det man sa om militære disposisjoner stemte. Det var mekanismer for å se hverandre i kortene, sier hun.

– Nå er Open Skies den siste i rekken som har smuldret opp.

Det betyr mindre trygghet og mer uro og usikkerhet om hva motstanderne planlegger. Det øker også sjansen for misforståelser og for at krig kan bryte ut vet et uhell.

For Norge kan det få store konsekvenser.

Holder dialog med Russland åpen

Norge har vært opptatt av å fremme den typen åpenhet og dialog som rustningsavtalene innebærer. Som en Nato-alliert med grense til Russland og strategisk viktig beliggenhet, kan spenning og konflikt mellom Russland og USA ramme hardt.

– For Norge så har dette tradisjonelt vært noe av det viktigste vi gjør: å forankre militærmakt i flernasjonale avtaler, sier Bjur.

Hun forteller at selv om mange mekanismer for dialog og samarbeid mellom Russland og Nato-land når det gjelder militære forhold har brutt sammen, så har Norge valgt å forsøke å beholde tiltak som kan bygge tillit og redusere risiko. Dette gjelder blant annet en «hotline» mellom Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) og den russiske Nordflåten.

Det gjelder også Incidents at Sea-avtalen (INCSEA) mellom Norge og Russland, som skal unngå farlige hendelser mellom militære fly og skip til sjøs.

Avtalene er ikke særegne for Norge og Russland. Men siden 2014 har norske myndigheter lagt stadig større vekt på dem. I tillegg til at de har en praktisk betydning, mener Bjur at dette understreker at kontakt og dialog verdsettes, særlig i perioder med økt spenning og militær aktivitet.

– Det å bli trukket inn i en konflikt på bakgrunn av misforståelser eller utilsiktet eskalering, er noe Norge er bekymret for, sier Bjur.

– Så vi ser at disse mekanismene har veldig stor betydning.