«Selve flyvingen er enkel. Det er også meningen»

​– Det er den store fordelen ved å være del av F-35-programmet. Den snakker vi altfor for sjelden om, sier Mathias Winter.

– Norge er ett av tre land utenfor USA som opererer F-35. At Norge flyr, gir oss viktige erfaringer. De kommer også andre partnerland til gode. På samme måte drar Norge nytte av de erfaringene som det amerikanske marinekorpset gjør. 

I juni var viseadmiralen som er sjef for F-35-programmet i USA, i Norge. Han besøkte våpenindustrien i Kongsberg, forsvarsledelsen i Oslo og F-35-miljøet på Ørland. Amerikaneren var også i Norge da de første flyene kom i november 2017. Siden den gang har Forsvaret fått tre F-35-fly til. Høsten 2019 skal Forsvaret etter planen ha det som kalles initiel operativ kapasitet. Da skal ytterligere ni fly være på plass. 

– Den jobben som ble gjort før de første flyene kom og det gode samspillet mellom regjering og luftforsvar, er et godt eksempel på det jeg kaller en vellykket overtakelse, sier Winter. 

Han mener at det å ta i mot nye kampfly handler om mer enn bare fly. Du må vise at du kan håndtere hele kampflysystemet. Og der scorer Norge høyt, sier han. Norge er ett av tre land utenfor USA som flyr F-35 i dag. 

At Norge flyr F-35 i dag, gir oss i F-35-programmet viktige erfaringer. De kommer også andre partnerland til gode

– En slik innføringsfase er ikke uten problemer. Så ærlige må vi være. Og vi ser de samme utfordringene som vi gjør i andre land som opererer F-35. 

– Hva er det viktigste dere har lært? 

– Det ene er hvor lett det fremstår å fly. Tidligere har erfaringer med nye fly vært at piloten trenger tid. Med F-35 er tilbakemeldingen annerledes. Selve flyvingen er enkel. Det er også meningen, flyet er bygget slik – fordi oppdraget fort kan være veldig komplisert, sier han. 

Selve flyvingen er enkel. Det er også meningen, flyet er bygget slik – fordi oppdraget fort kan være veldig komplisert

– Den andre viktige tilbakemeldingen handler om informasjonsflyt mellom pilot og bakkemannskap. Her får vi gode innspill. 

Da Mathias Winter var i Kongsberg, fikk han se de siste testresultatene til våpensystemet Joint Strike Missile. Resultatene er positive. Det betyr at integreringen av JSM i de nye kampflyene for alvor kan starte. 

– Jeg har vært våpenekspert og jobbet mye med antioverflatekrig-våpen. Jeg må innrømme at jeg er imponert, sier han.

– Joint Strike Missile holder et høyt nivå. Det gjør hele Kongsberg Gruppen. Og når det gjelder å integrere JSM i F-35, er jeg overbevist om at vi vil nå tidsfristen som er satt for de norske flyene. Missilet blir et viktig våpen i F-35-flyene. 

Missilet blir et viktig våpen i F-35-flyene

– Det har vært flere medieoppslag om tekniske feil på flyene?

– Det har vært rapportert om noen mangler. Ingen av dem er kritiske. Alle feil som har hatt noe å si for evnen til å fly eller utføre oppdrag, er rettet. Vi har noen mindre feil, men de har vi en plan for å rette. Dette er type feil som du finner i alle større våpensystemer. Så er det noen som har misforstått og sagt at feilene gjør at flyene er ikke-kompatible. Det er ikke tilfellet. 

– Så oppslagene har ikke påvirket noen av partnerlandene? 

– Nei. Fortsatt utvikling er en delt ressurs – for alle partnerlandene – og noe som kommer alle til gode. 

Norge kjøper F-35A. Det amerikanske marinekorpset opererer også F-35B. Den kan lette og lande vertikalt. 

– Marinekorpset har testet flyene i svært tøffe ørkenforhold med mye sand, under intens varme og på ujevne underlag. De har også trent på samspillet med bakkemannskaper. Vi har fått tilbakemeldinger som vil bidra til å gjøre hele systemet mer robust, sier Winter. 

Marinekorpset har også vært på sitt første maritime oppdrag. I mars 2018 ble seks F-35B-fly sendt til destroyeren USS Wasp i Stillehavet. Marinekorpset brukte ferske piloter som kom rett fra opptrening. Sjøen var røff, bølgene flere meter høye og skipet kunne bevege seg opp til seks grader. Likevel både lettet og landet pilotene uten problemer. 

– Pilotene var i stand til å gjøre både automatiserte og manuelle landinger og klarte det på kortere tid enn vi har opplevd tidligere. Hva det betyr? At vi slipper å la pilotene bruke 100 timer på å svi av bensin eller slite ut flyet unødig – for å komme på et bra nivå, sier han.

– Det bekrefter også det de norske pilotene forteller. F-35 fremstår lett å fly.

At det skal bli for dyrt å fly F-35, har derimot bekymret flere. Én flytime skal koste
50000 dollar, det vil si 400 000 norske kroner, ifølge en høring i Washington.

– Vi har i flere år jobbet for å redusere produksjonskostnadene. Vi er også opptatt av å få ned operasjons- og støttekostnadene, samtidig som vi øker tilgjengeligheten og oppdragskapasiteten. Situasjonen vil bli en annen når flere land får fly som skal være operative. Jeg er overbevist om at vi på sikt kommer til å få operasjonskostnadene ned på samme nivå som vi i dag har på F-16 og F-18.

– Flere i Norge er bekymret for at tyngre vedlikehold flyttes ut av landet? 

– Tanken om at alt vedlikehold skal gjennomføres i eget land går i mot konseptet og ideen med regionalt vedlikehold. Det konseptet nyter også norsk industri godt av. Norge er ett av tre land som skal drive motorvedlikehold. På sikt vil det være mellom 600 og 700 F-35 i eller i nærheten av Europa, sier han. 

Det konseptet nyter også norsk industri godt av

– I løpet av kort tid vil kontrakter for mer enn 1000 komponenter bli delt ut. Norsk industri holder svært høyt nivå. Jeg forventer at norsk industri konkurrerer om flere av disse kontraktene.