Nyheter:

Julekalender-nyttårsspesial: Pirater i paradis

Overvåkningsflyet Hjalmar Riiser-Larsen sirkler 1000 meter over havet, langt der nede forsøker piratene å gjemme seg om bord båten.

Publisert Sist oppdatert

Denne saken ble opprinnelig publisert i papirutgaven av Forsvarets forum i desember 2011. Nå publiseres den for første gang på nett, i anledning Forsvarets forums Julekalender 2019.

– Yes, endelig!, utbryter co-pilot Anders Berge.

Klokken 11 lokal tid, lørdag 20. november – cirka 200 nautiske mil fra kysten mellom Kenya og Somalia – blir piratene oppdaget.

Fartøyssjef på overvåkningsflyet Orion P-3N, Bjørn Ola Kveli, har nettopp tatt en krapp sving og sirklet over piratene med vingene nesten vertikalt. Under flyskroget er det milevis av blått hav i alle himmelretninger, og det trengs et skarpt øye for å fange opp den knapt 20 fot lange båten som duver på bølgene i vannskorpen. Men det kraftige kameraet under flynesen slipper ikke de antatte piratene på tokt av syne.

Koordinatene blir meldt videre over en åpen kanal slik at lasteskip og annen kommersiell skipsfart blir informert om faren som lurer.

– Piratene kan slå til når som helst på døgnet. De ligger og venter i et gitt område så går de til aksjon, forklarer Anders Berge.

Mannskapet i skiffen, en type jolle som pirater ofte benytter for å borde skip, gestikulerer og kameraet fanger opp hektisk aktivitet på dekk.


En av mennene prøver desperat å gjemme seg for flyet som sirkler ovenfor.

– Det er ikke fiskere, konkluderer Berge etter nærmere undersøkelse av den mistenkelige oppførselen.

Endelig gjør de norske soldatene det de er sendt for å gjøre: Å jakte pirater og få et oversiktsbildet over situasjonen på havet.

For bare én dag siden kunne ikke nordmennene ha oppdaget piratene de har i sikte.

Uten radar

– Vi skulle gjerne hatt bedre tid til å forberede oss før vi reiste ned slik at vi fikk testet alt utstyret.

Det er lett å se at Håvard Berg-Olsen er frustrert.

Rett før F reiste fra Gardermoen kom nemlig beskjeden som han helst skulle vært foruten, det aldrende overvåkningsflyet P-3N Orion var landfast på Seychellene. I snart tre måneder har 44 menn og kvinner sørget for at pirater utenfor Fastlands-Afrika var under oppsikt i Nato-operasjonen «Operation Ocean Shield». Men etter 150 timer i luften fordelt på 19 tokt over et område på størrelse med Europa, var det stopp. Radarantennen som det tidligere hadde vært problemer med, fungerte ikke slik den skulle.

– Det reduserer muligheten vår til å oppdage pirater. Området et Orion-fly dekker tilsvarer det 15 marinefartøy klarer, sier den norske styrkesjefen, Håvard Berg-Olsen.

Oberstløytnanten forklarer at det ikke er hensiktsmessig å fly uten radar, uansett hvor frustrerende det er å være på bakken.

– Bruk av visuelle midler alene er utilstrekkelig for å oppdage pirater. I tillegg trenger vi radar for å kunne navigere utenom dårlig vær og andre fly, forklarer styrkesjefen, som desperat har prøvd å finne en løsning på problemet.

Den foreløpige konklusjonen er at et Orion-fly på vedlikehold i Canada må ofre sin radar for å få flyet på Seychellene i lufta. Men det vil ta tid før den er på plass, kanskje mer enn én uke, får F beskjed om.

For innsatsen

Dagen etter, klokka 0900 onsdag 16. november instruerer sjef for Force Protection, Per Ove Johansen, soldatene i sluttet orden. De trener på oppstilling like ved vingene på Hjalmar Riiser-Larsen. Om én time skal kontreadmiral Jaques de Solms fra Northwood i England – som er hovedkvarteret for antipirat-operasjonen – gi det synlige beviset for innsatsen: En Nato-medalje for tjeneste i Afrika.

De norske soldatene passer på at det ikke er løse tråder: Ermer brettes opp skolisser knyttes så de ikke henger og slenger.

Soldatene, solbrente og sommerbrune om hverandre, søker tilflukt under flyvingen for å komme unna solens varme stråler.

Det hjelper lite mot den tropiske luften som danner et vått vakuum mellom ørkenuniformen og naken hud.

Med tydelig fransk aksent forklarer Jaques de Solms de rundt 40 oppstilte at det norske bidraget har vært nyttig for å stagge piratene, men at det er langt igjen før de oppgir sin virksomhet.

Ikke på land

– Vi savner flere rekognoseringsfly. Nå er vi inne i en periode hvor det å overvåke havområdene er viktig etter at regntiden er over, og piratene igjen tar til sjøen.


Det har vært framgang i å bekjempe piratene nord i Adenbukta. Likevel finner vi ikke en endelig løsning på problemet på sjøen, den finnes på land, sier de Solms, som avslår at Nato vil involvere seg i den pågående konflikten der Kenya har rykket inn i Somalia.

– «No boots on the ground», proklamerer de Solms.

Stille i leir 

Etter medaljeseremonien er det tydelig en god stemning blant nordmennene. Soldatene tar bilder av hverandre med brede smil og glitrende medaljer som synlig bevis på hva de har deltatt i.

Det er gruppebilder, enkeltbilder og en følelse av å ha utrettet noe. Etter litt samles de i et avkjølt telt i blant containere i Camp Skare. Diskusjonen går om framtiden til Orion og det utrykkes et sterkt ønske om å komme så fort i lufta som mulig.

­– Jeg skulle gjerne vært i lufta nå, sier Anders Berge, som til vanlig flyr Orion godt og vel 800 mil nordvest for Seychellene.

Han forklarer at det er helt andre utfordringer de møter her enn for eksempel i nordområdene hvor de vanligvis flyr.

– Det er ikke tjuvfiskere vi ser etter her, men pirater.

– Når vi ikke har en radar som fungerer, er det veldig vanskelig å oppdage dem blant bølger med hvite topper, forklarer Berge.

Etter at de norske soldatene har fått luftet frustrasjonen over mangelen på ekstrautstyr, senker stillheten seg over Camp Skare. Kun noen få vaktsoldater i adgangsbua og en lege i sykecontaineren avslører at det er nordmenn i leiren.

Kidnapper fiskere

På Beau Vallon Beach, cirka fire mil nordvest for Camp Skare, slår store bølger inn og skyller hvite sandkorn inn over land. En kraftig østavind gjør at det bare er de mest dumdristige som legger ut på en svømmetur. Her lever lokalbefolkningen av pengesterke turister som kommer for å slappe av på lange kritthvite strender og nyte det tropiske klimaet. Men de siste årene har det kommet færre besøkende til øyene, og fiskerne som skal forsyne restauranter og brødfø seg selv med fersk fisk, føler seg ikke lenger trygge til havs. Piratene fra Somalia har rykket nærmere ferieparadiset og blitt enda dristigere. De har sett seg ut lettere mål enn store lasteskip som er beskyttet av internasjonale styrker og stadig oftere, har bevæpnet mannskap om bord.

Sikkerhetssituasjonen utenfor Seychellene har blitt drastisk forverret de to siste årene.

– For noen uker siden ble to fiskere tatt som gisler av piratene, den ene av dem var over 60 år. Nå krever de flere millioner euro for å løslate ham, sier David Laporti som himler med øynene over de skyhøye kravene.

– Skyt dem

 I likhet med lokalbefolkningen på Seychellene setter fruktselgeren fra Mahé Island stor pris på den internasjonale innsatsen for å bekjempe piratene. Likevel skulle han ønske en enda hardere tilnærming for å løse problemet. Da hadde kanskje ikke fiskerne som var rundt 100 kilometer fra land, blitt kidnappet, hevder David Laporti.

– Det er veldig bra det soldatene gjør, men det beste hadde vært å skyte piratene.


– I fengslene våre får de alt, de kommer inn tynne og de blir sluppet ut feite for så å starte piratvirksomheten igjen. Vår kystvakt har ikke mulighet til å klare dette alene, sukker Laporti før han vandrer videre på en nesten folketom strand. 

Systemsjekk

 Tilbake i den norske leiren er de mer opptatt av å få flyet på vingene, enn av pirater som truer turistnæringen og lokale fiskere. Mens pilotene har lite å gjøre, er flyteknikerene desto mer aktive.

I cockpiten i Hjalmar Riiser-Larsen er det over 40 varmegrader og luftfuktigheten trykkende. Svetten renner av Karl-Øyvind Bråten og Halgeir Årsandøy idet de går gjennom sjekklisten for å finne eventuelle feil som kan rettes opp for å få det gamle flyet på vingene.

– Hvis vi hadde vært heldig, hadde vi oppdaget feilkoblinger eller lignende som vi kunne rettet opp, men vi har ikke funnet noe ennå, sier Bråten.

Halgeir Årsandøy sitter på gulvet med bena strukket rett ut. Med en hodelykt, skisser og et multimeter, som måler blant annet strøm og spenning, prøver han å utelukke eventuelle feilkilder én for én.

– Flyet var forsinket fra Canada, så det var ikke mulig å få gjennomtestet systemet. Vi skulle ha testet det i minst én måned før vi deployerte på Seychellene. Vi må regne med feil, men radaren vi sliter med, byttet vi for en måned siden, sier radar- og kameratekniker Årsandøy, og forstetter:

– Når den nye radaren kommer, har vi bare én sjanse til å få det til å fungere. Da er det viktig at jordingen av ledninger fungerer som de skal.

Gode nyheter

I lufta nær grensen til Somalia er problemene endelig glemt. To dager tidligere kom nemlig nyheten alle ventet på. Ved hjelp av et russisk kommersielt transportselskap landet den dyrebare lasten – Raytheon-radaren til flere millioner kroner – fredag kveld. Besetningen i Hjalmar Riis-Larsen kunne endelig gjøre det de hadde kommet for, men ikke hatt kapasitet til på nesten en uke:

Å jakte på pirater.  

Etter å ha oppdaget to skiffer, der den ene var tjoret til en «whaler», som blir brukt som forsyningsbåt for piratene, er det på tide å vende flyet østover i retning Seychellene. Koordinatene er blitt meldt inn over radio, og informasjonen som er innhentet er gitt videre til Ops-en på Camp Skare.

Fartøyssjef Bjørn Ola Kveli lener seg tilbake og overlater styringen av Hjalmar Riiser-Larsen til Anders Berge.

Snart hjemme

 – Er det forebyggende det dere gjør, reiser piratene hjem når de blir oppdaget?

– Noen velger å dumpe våpnene sine, men kanskje det viktigste vi gjør er å informere på kanal 16 slik at alle fartøy får vite hvor piratene er, sier Anders Berge idet flyet nærmer seg flyplassen på Mahé Island.

Nå gjenstår bare ti flyginger før Hjalmar Riiser-Larsen og resten av styrken på Seychellene reiser hjem til Norge.