Nyheter:

Hvem skal fly?

I fremtiden kan Hæren bli tvunget til å stole på sivil helikopterstøtte.

Publisert Sist oppdatert

I 200 kilometers fart flyr vi lavt oppover Pasvikdalen. Fire grensejegere bruker øynene best de kan i Bell-helikopteret – mens de to foran i cockpit sørger for at maskinen følger det relativt flate terrenget etter ei oppsatt rute. Dette må være taktisk flyging, tenker vi og er overrasket over hvor godt vi ser ned gjennom furuskogen. Her kan ikke et menneske unngå å bli sett.

Gir oversikt. Det er mennesker og spor etter menneskelig aktivitet grensejegerne fra Garnisonen i Sør-Varanger (GSV) speider etter. Bare tre dager før vår flytur i september hadde en grensepatrulje oppdaget det som trolig var en illegal grensepassering. En patruljehund fulgte i alle fall sporet over på russisk side av riksgrensen ved Jarfjord. Men ingen ble tatt, selv om både politiet og russisk grensevakt ble koblet inn i søket. Den dagen var ikke helikopter tilgjengelig.

De siste 15 årene kjenner myndighetene bare til fire illegale krysninger av den 196 km lange riksgrensa mot Russland – en av dem var en mann som prøvde å svømme over Pasvikelva til Norge. Han druknet. I tillegg har noen fått kraftige bøter for å ha tøffet seg ved å sette foten over på russisk side.

<B style=&#34;COLOR: &#34;>33</B><B style=&#34;COLOR: ; FONT-STYLE: normal&#34;>9 skvadronen</B>
339 skvadronen

– Vil flere helikoptre bli satt på en times beredskap på Rygge når hele 339 er flyttet sørover?

– Nei. Beredskapen på Rygge planlegges videreført som i dag, sier Finberg.

Når helikopterne flyttes til Rygge, halveres beredskapen ved at bare de to på Rygge blir stående i beredskap

Han sier at den planlagte flyttingen av 339 skvadron vil gi økt støtte til det viktigste, spesialstyrkene og politiet. Forsvaret har totalt 18 Bell 412 fordelt mellom Bardufoss og Rygge. Antall helikoptre og antall flytimer er omtrent likt fordelt mellom de to basene.

– Dagens fordeling av helikopterne gir ikke fullverdig støtte til Hæren, Forsvarets spesialstyrker eller politiet på grunn av helikoptrenes lokalisering. I tillegg er ikke helikoptrenes kapasitet tilpasset Hærens behov knyttet til mobilitet, sier Finberg.

​​

Han henviser til forslaget til ny langtidsplan, der samling av Bell 412-helikoptrene på Rygge er en prioritering for å øke spesialstyrkenes operative evne.

– Det er en bevisst operativ prioritering av regjeringen å samle helikoptrene på Rygge som dedikert støtte til spesialstyrkene. Dette styrker også evnen til å bistå politiet på Østlandsområdet og beredskapstroppen og er den beste utnyttelsen av den ressursen Bell 412 utgjør, sier Finberg.

Det er en bevisst operativ prioritering av regjeringen å samle helikoptrene på Rygge som dedikert støtte til spesialstyrkene

Stor forskjell. Samtidig viser det seg at aktiviteten til nå har vært langt høyere i nord enn i sør. Fra den sivile helikopterberedskapen ble opprettet i april 2013 og til 21. august i år, har Bell-helikoptrene på Bardufoss vært utkalt 14 ganger til støtte for politiet og 15 ganger på Rygge. Når man regner med ambulanseoppdrag, søk og redning og militær transport beordret av FOH, er tallene hele 182 oppdrag fra Bardufoss, mens de på Rygge fortsatt er 15 flyvninger.

Dette går fram av forsvarsminister Ine Eriksen Søreides svar på spørsmål fra stortingsrepresentant Martin Henriksen (Ap, Troms). Søreide presiserer at helikoptrene på Rygge skal kunne fly etter såkalt håndhevelsesbistand fra politiet, mens det på Bardufoss står transportberedskap for Forsvaret og kan støtte politiet etter anmodning om alminnelig bistand. Terskelen for å «scramble» synes dermed noe høyere på Rygge.

Statsråden skriver i sitt svar at transport beordret av FOH inkluderer Grensevakten, søk- og redning samt ambulanseflygninger. Denne type oppdrag er bare utført fra 339 på Bardufoss.

– Totalt flys det omtrent like mye i nord som i sør, men i nord flyr vi nok flere oppdrag for kunde, mens vi i sør flyr mer egentrening, sier skvadronsjef Erik Stueland i 339-skvadronen.

Et oppdrag kan være på noen timer, eller som i Kirkenes, av én ukes varighet. Hæren er hovedkunde i nord, mens Forsvarets spesialstyrker er hovedkunde i sør.

Totalt flys det omtrent like mye i nord som i sør, men i nord flyr vi nok flere oppdrag for kunde, mens vi i sør flyr mer egentrening

– Vi bruker helikopter til hurtig innsetting og uthenting av patruljer og ildledere og vi bruker helikopter til evakuering, sier stabssjef i Brigade Nord, oberst Fred A. Jacobsen.

​​

Reddet skoleelever. Vakta til 339-skvadronen i Kirkenes varer en uke om gangen og omfatter også sivile utrykninger for politiet og redningstjenesten.

Selv om beredskapstiden er én time, kan det gå mye raskere. Helt på tampen av august brukte pilotene bare 19 minutter før de var i lufta for å redde noen skoleelever som hadde veltet med kano i grenseelva.

Grensevaktens sjef, oberstløytnant Jørn Qviller skulle helst ønsket seg helikopter hele tiden:

– Det er for mobilitet og reaksjonsevne, for det tar tid å gå patrulje eller kjøre firhjuling.

– Tre hovedoppgaver skal løses: Det er utsetting av patruljer, etterforsyning av patruljer og selve patruljeringen av grenselinja. Behovet er kanskje ikke like synlig på sommeren, men høst og vår, særlig når snøen går, er helikopter avgjørende også for sikkerheten. Og vi søker FOH om helikopter så ofte som mulig. Jeg føler også vi har høy prioritet og at vi får en maskin når det er praktisk mulig, sier GSV-sjefen.

Han er mer opptatt av reaksjonstid enn hvor skvadronen befinner seg. Fra Bardufoss er det to-tre timers flytur til Kirkenes, fra Østlandet vil det ta en dag. Da Bell fløy i Afghanistan, måtte Grensevakten prioriteres ned, og tidvis måtte sivilt helikopter leies inn. Nå er normalsituasjonen i Kirkenes at militær flymaskin finnes. Særlig viktig er det i ei tid hvor materiell begynner å bli slitent, det gjelder både båter og lette terrengkjøretøyer.

– Det er også viktig med samtrening eller interoperabilitet, vi må ha ei helikopteravdeling som har satt seg inn i oppdraget vårt. I 339-skvadronen læres nye folk opp av de erfarne, og Bell er en ideell maskin. Vi bruker den også til øvingsaktivitet og litt rekognosering, forteller Qviller.


Å operere uten helikopter virker være så fjern problematikk at jeg vet ikke

Systematisk. Bell-helikoptrene ble anskaffet til Hæren på 60-tallet og inngår i planverket. Målrettet trening på helikopter er derfor en prioritert sak, særlig i Sanitetsbataljonen med evakuering og Etterretningsbataljonen med sin fjernoppklaring.

Men også de tre manøverbataljonene i Brigade Nord, med 2. bataljon i spissen, trener og øver med helikopter, ifølge oberst Fred A. Jacobsen. Sambands- og Stridstrenbataljonen har mindre helikopterbruk, men trener for eksempel på oppretting av samband på fjelltopper og frakt av hengende last.

– Vår helikopterbruk har gjort at Brigaden i Nord-Norge har kunnet operere effektivt på troppetransport, innsetting/uthenting og evakuering.

Alle andre nasjoner med en hær vi kjenner til, har også tilgang til helikoptre, det være seg svensker, finner, dansker eller briter, sier stabssjefen.

– Hva skjer om helikoptrene på Bardufoss forsvinner til Rygge?

– Å operere uten helikopter virker være så fjern problematikk at jeg vet ikke. Jeg ser jo at noen mener NH90 kan brukes, men fagmiljøene sier noe annet. Og Bell leverer for oss så det holder, 339 har vist gang på gang at de har ekstreme kvaliteter for operasjoner her i nord under særdeles krevende forhold som ingen andre matcher, det får de kun ved å trene og øve i nord i tett samarbeid med Brigade Nord, svarer oberst Jacobsen.

Jevnt timeantall. I fjor fløy 339-skvadronen totalt cirka 4500 timer, jevnt fordelt mellom nord og sør, det er nå ni Bell-maskiner både på Bardufoss og Rygge. Hæren brukte nærmere 1200 av timene, hovedsakelig i nord. Den andre halvparten på Bardufoss er egentrening, flyvning for politiet eller sivile støtte, Heimevernet eller andre. På Rygge er drøyt halvparten av timene for spesialstyrkene, resten som i nord andre aktører og egentrening.

– Jeg oppfatter at vi har grei tilgang til trening med helikopter. Og vi trener systematisk året rundt med dem som støtter oss, nemlig 339-skvadronen, under alle forhold og i en topografi og et klima hvor vi opererer. Vi får unna oppdragene, og vi så i Afghanistan at helikoptrene ble raskt integrert fordi vi allerede var godt samtrente, sier stabssjef Fred Arne Jacobsen.

Flyttingen skal bidra til økt operativ evne for spesialstyrkene og et mer robust helikoptermiljø

Mer spesialtrening. Forsvarets spesialstyrker ser for seg økt treningsmengde når helikopterne blir flyttet til Rygge.

– Flyttingen skal bidra til økt operativ evne for spesialstyrkene og et mer robust helikoptermiljø. Dette er til fordel både for spesialstyrkene og politiets beredskapstropp, sier Finberg.

– Ser man for seg endringer i flytida, som i dag er likt fordelt mellom nord og sør?

– Det er ikke noe mål i seg selv å opprettholde eller øke antall flytimer. Med en reduksjon av antall helikopter er det lagt til grunn en reduksjon også av antall flytimer.

– Hæren bruker cirka halvparten av flytimene i nord. Hvor mye av dette er det realistisk å regne med at NH90 eller andre helikoptre vil kunne ta?

– Hæren benytter Bell 412 helikoptrene i nord i stor utstrekning til ulike typer av transportoppdrag. I fredstid forutsettes dette løst på annen måte, blant annet ved innleie av sivilt helikopter. NH90 er ikke primært tenkt som en løsning for denne type behov, men kan omprioriteres dersom det er nødvendig, sier Finberg.

Finberg understreker at å flytte Bell 412 til Rygge ikke utelukker at disse helikoptrene kan benyttes til denne type oppdrag ved enkelte tilfeller, for eksempel under øvelser.

– Helikoptrene vil fortsatt brukes i Nord-Norge, men da primært av spesialstyrkene. I krise og ved væpnet konflikt i Norge vil Bell 412s rolle for transport av sårede ivaretas av de nye redningshelikoptrene, Kystvaktens NH90, samt ved å utnytte sivile helikopterressurser som kan bli tilgjengelig ved utnyttelse av totalforsvarsordningen, sier Finberg.​