Hercules inntar småflyplassene

​335-skvadronen ønsker nemlig å trene på kortbanenettet. Til nå har de trent bare på de større flyplassene, men realistisk kortbanetrening får de bare når banen også i virkeligheten blir smal og kort. Det vil si under 1500 meter lang og kanskje bare 30 meter bred.

Det er for å øke beredskapen innenlands at 135 luftving vil ha kortbanetrening; det gjelder for eksempel for å bistå politiet, ambulanseoppdrag og ved nasjonale kriser. Også på oppdrag internasjonalt brukes ofte baner som er å sammenlikne med kortbanenettet.

– Det ligger i vårt oppdrag at vi skal kunne lande på korte baner, og da må vi også trene på det. I starten ser vi for oss å bruke to-tre flyplasser som ikke er av de aller korteste. Hercules kan klare seg med rundt 1000 meter bane, litt avhengig av last og vær. Korte rullebaner betyr også høyere risiko, og på noen baner må vi ha dispensasjon med tanke på brannslokkingskategori, sier oberstløytnant Hans M. Steiro, sjef 335-skvadronen.

Korte rullebaner betyr også høyere risiko, og på noen baner må vi ha dispensasjon med tanke på brannslokkingskategori.

En anen sak er at Hercules C-130J er et adskillig tyngre fly enn de ruteflyene som trafikkerer kortbanenettet. Luftforsvaret må derfor ha tillatelse fra den enkelte lufthavnsjef for å kunne bruke flyplassen. Slitasje på asfalten kan også forebygges ved å unngå krappe svinger under manøvrering. Litt ekstra oppmerking og belysning kan være aktuelt før den første Herc-en lander.

– Foreløpig er dette en søknad til Luftoperativt inspektorat og Avinor, men jeg ser ikke noen grunn til at søknaden skal bli avslått. Forhåpentligvis er vi i gang med kortbanetreninga til høsten, sier skvadronssjef Hans Martin Steiro.