SIKRER BYGG: Vernepliktige trener baseforsvar i samlet skolesenter på Værnes. LS blir del av større samling av Forsvaret rundt Trondheimsfjorden.Foto: Bjørn Lønnum Andreassen
Luftforsvaret styrker utdanningen
Planlagt økt kapasitet og mange som nærmer seg pensjon, gjør at behovet for utdanning i Luftforsvarets er betydelig.
Denne artikkelen er over tre år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Oberstløytnant John Hope er sjef ved Luftforsvarets skolesenter (LS) på Værnes og er nå godt i gang med detaljplanleggingen for flyttingen fra Kjevik. Han leder planprosessen og har fokus på mulighetene som byr seg i garnisonen. Her er også HV, FLO og Politiets treningssenter nå samlet.
Annonse
Tips oss:
Har du tips eller innspill til denne eller andre saker? Send oss en e-post på: tips@fofo.no eller ta direkte kontakt med en av journalistene.
– Vi ser vi har en kul på grafen som viser at mye teknisk og annet personell nærmer seg pensjonsalder. Vi har derfor kurver som viser et betydelig behov for utdanning de nærmeste årene. Vi har i tillegg fått et korps av spesialister i Forsvaret som gjør at mer kapasitet på utdanning trengs. Behovet for utdanning blir altså ikke noe mindre enn tidligere, slår Hope sikkert fast.
Kaptein Leif Arild Westberg langt på vei er enig. Han er tillitsvalgt leder for Norsk offisersforbund (NOF), og seksjonsleder ved Avdeling for teknologibasert læring på Kjevik.
– Pensjons-avgangen gjør at vi har et enormt behov for utdanning av nytt teknisk personell på F-35 og helikopter. Det kan bli en utfordring å få utdannet mange nok raskt nok, tenker Westberg.
Samling i midten
LS-sjef Hope forklarer så at flyttingen til Værnes gir Luftforsvaret rom til å tenke nytt. Dette vil gi muligheter til å sette LS sammen på andre måter enn i dag, samtidig som mulighetene knyttet til sivil-militært samarbeid skal utnyttes.
– Vi samler oss og får et luftmilitært tyngdepunkt i Trøndelag. På Værnes skal vi bygge opp LS og den fag- og funksjonsrettet utdanningen i Luftforsvaret fram til 2025. Virksomheten på Kjevik forutsettes da avviklet, sier han.
– Vi har Luftkrigsskolen i Trondheim og særlig 132 Luftving med blant annet F-35 på Ørland som åpner andre muligheter for samarbeid i Forsvaret. Samtidig er det mange spennende sivile kompetansemiljøer i nærheten. Korte avstander styrker evnen til å samvirke. Å ha alle enhetene i en avstand på en- til to timers kjøretur gir helt andre muligheter enn vi har hatt før i Luftforsvaret, bedyrer Hope.
Han skryter av miljøet på Kjevik. Det har hatt stor betydning for Luftforsvaret i mange år, og kan feire 75 års jubileum med stolthet.
– Å legge ned på Kjevik skjer ikke med lett hjerte, men forsvaret har behov for å samle Luftforsvarets virksomhet på færre baser. Den politiske beslutningen om dette ligger der, og det forholder vi oss til.
– Nye muligheter
– Vi skal presenterer hva som er formålstjenlig for LS her på Værnes. Det er flere måter å gjøre dette på. LS sin framtidige løsning vil ikke nødvendigvis speile fullt ut hva som er gjort på Kjevik. Vi ser muligheter med oppbyggingen her. Vi har diskutert hvor hvilke typer utdanninger kan lokaliseres. Når vi nå arbeider med mer konkrete detaljplaner for etableringen, dukker det klart opp flere ting som vi må ta høyde for. Vi har jo i flere år skrudd om Forsvaret fra internasjonale operasjoner til mer nasjonale. Dette endrer også behovet for utdanning, forklarer Hope.
– Utdanning på flere lokasjoner samles her på Værnes, men vi vil fortsatt ha skoleavdelinger og luftvinger utenfor Værnes som vil bli brukt i utdanningen, forteller han og ramser opp blant andre Sørreisa, Rygge og Ørland.
Hope forklarer at en suksessfaktor for den tekniske utdanningen ved Kjevik har vært fleksibiliteten i å ha instruktører samlet på et tjenestested. De har hatt evne til å sette sammen nye kurspakker på kort varsel og gjennomføre utdanning andre steder når det har vært formålstjenlig.
– Dette er kapasiteter vi ønsker å videreføre på Værnes, sier Hope.
Ikke småtteri
LS er nest største avdelingen i Luftforsvaret målt i budsjett og antall ansatte. Årlig budsjett er cirka 600 millioner kroner. Litt over 300 er ansatt, og LS har flere tusen elever i året. Prosessen med omstilling og etablering er derfor omfattende. Innenfor LS vil det være opp til 200 arbeidsplasser etablert på Værnes.
– Nå er omlag 40 ansatte på plass. Kompleks og høyteknologisk virksomhet skal inn, så klart. Her mangel det ikke utfordringer. Vi begynner å se flere løsninger for hvordan Værnes blir som nytt skolesenteret, fremholder Hope.
I gang
Kaptein Mikael Uglem er med på å lede treningsaktivitet på LS Værnes.
– Her ser vi trening av vakt og sikring, samt maktmidler elevene skal lære å bruke. Denne opplæringa har litt flyttet litt fram og tilbake fra Rygge, Ørland og nå, samlet med resten her på Værnes, sier Uglem, og har følge av Oskar Sjøli.
Han er visespesialist og har vært med ett år på Værnes.
– Dette blir bra. Jeg har vært med på planlegging av detaljer og oppussing av bygg, sier han og har med seg elev Linn Øygarden. Hun for tre måneder siden.
– Jeg opplever utdanningen her på Værnes som bra og lærerik. Vi har stor nok og fin plass som fungerer, sier hun.