Missiler i fjæra
Soldatene i Luftvernbataljonen som sørget for at allierte var trygge for angrep fra luften, ble tatt i bakholdsangrep.
En radar snurrer mellom skifersteiner i fjæra like utenfor Alta sentrum. Rundt et missilbatteri jobber et lag med kvinner og menn med å lade missiler. Det er «reload» - drilling i å laste missiler for når det virkelig gjelder. Laget har tidligere fyrt av AMRAAM-missiler mot en håndfull mål, og i hvert fall skutt ned ett fiendtlig fly – i teorien. For Luftvernbataljonen fra Ørland hovedflybase er dette likevel det nærmeste et reelt scenario de kan øve uten å skyte skarpt.
En radar har begrenset rekkevidde, men en kjede av radarer kan dekke et langt større område, forklarer oberstløytnant, Kåre Rye.
I motsetning til for eksempel kampfly som bare kan være i lufta i begrenset tid, kan vi stå oppe mye lengre og utøve beskyttelse.
– I motsetning til for eksempel kampfly som bare kan være i lufta i begrenset tid, kan vi stå oppe mye lengre og utøve beskyttelse. Vi mottar beskjeder fra hele kontroll- og varslingskjeden i landet, sier Rye.
Høyt nivå. Trønderen er øverste sjef for NASAMS under «Joint Viking», det mobile luftvernsystemet som skal kunne skyte ned det meste av trusler fra luften. Soldatene til Rye ved 132 Luftving har stått i øvelsen en ukes tid. I løpet av øvelsen har de blitt forsøkt sabotert da en hjemmesnekra bombe ble festet til utskytningsrampen, de har blitt smadret av fiendtlig artilleri og utsatt for ildoverfall som resulterte i flere falne. Læringskurven og utfordringene er større enn det som er vanlig i Sør-Trøndelag. Likevel sitter de igjen med flere positive enn negative svar om egne evner.
– Det er mye drilling og trening her som der, men vi trives godt med å være vekk fra vinden på Ørlandet.
– Laget er allerede på et høyt nivå så det er lite jeg trenger å gi av beskjeder. Jeg tror vi hadde taklet en reel trusselsituasjon godt, sier lagfører Stokes.
– Når vi har fått drillet godt klarer vi å laste seks missiler på under en halvtime. 22 minutter er rekorden, tilføyer lutvernsoldat Nielsen.
Snikangrep. Noen kilometer unna Bossekop og missilbatteriet i fjæra, durer et dieselaggregat. Et par beltevogner og militære kjøretøy vitner om at det er soldater like i nærheten. Drøyt hundre meter over havet vokter en gruppe soldater fra Ørland enda en radar ved «Lille Komsa», og ett av vannreservoarene til Alta. De har linket opp til gruppen ved Bossekop og gir et bedre oversiktsbilde over mulige trusler fra luften. Radarene som lenkes sammen fungerer nemlig som elektroniske varder og er helt sentrale for at NASAMS kan oppdage potensielle trusler.
De bare åpnet døren på BV-en og da var det gjort. Luftvernsoldat Benedikte
Et par dager i forveien ble de nesten satt ut av spill.
– Det var helt tydelig at det hadde observert oss i lengre tid. De tok oss da streifvakten var borte og vi var i ferd med å gjennomføre vaktskifte, sier Håkon.
– De bare åpnet døren på BV-en og da var det gjort, gliser Benedikte som først var dømt som «død», men senere kategorisert som skadet for at saniteten skulle ha noe å jobbe med.
– Da har dere kanskje lært noe av det også da, sier Kåre Rye som er på en snarvisitt for å se hvordan det går med styrkene hans.