Leopardens revir
Indre del av Finnmark har et terreng hvor stridsvogner kommer til sin rett.
Denne artikkelen er over syv år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
– Dette lendet er bra for oss når vi først kommer opp på platået, med lange skuddhold. Men øvingsmessig er vi begrenset av miljøhensyn, og ikke alle bruer kan bære tyngden av 55 tonn, påpeker løytnant Erik Palerud. Han er vognkommandør og nestkommanderende i Panserbataljonens Esk 3 på Setermoen, og har tre vernepliktige med seg i stålkassa. De forteller at de så langt har hatt en fin øvelse:
– Joint Viking er ei fin utfordring, og det er «action» selv om det også blir mye venting. I natt så vi fienden, og vi tok dem, sier 19 år gamle Kristine Hermo stolt. Hun er skytter på Leo-en, som har ei skuddvidde på 4000 meter.
De har en liten stridspause før de gjør klar til å vade ei elv. Panserbataljonen er rød styrke på øvelsen, og opptrer som om de tallmessig er mye større, faktisk som en brigade.
– Denne øvelsen trener primært brigadenivået, men vi lager våre egne små øvingsmål, og ofte står bataljon mot bataljon, forteller vognkommandør Palerud.
Menig Hermo innrømmer at de kanskje ser mindre til andre deltakere på øvelsen fordi de stort sett holder seg inni eller på stridsvogna, og sover under en presenning oppå den varme motorkassen. Men de fire på vogna blir i alle fall godt kjent med hverandre, og de har fått reise både til Sveits og Nederland på simulatortrening de sju månedene de har vært inne.
Men faktisk er det første gangen de fire besøker Finnmark!
– Her er ganske øde, konstaterer lader Thomas Bergseth, og får samtykke fra vognfører Sigurd Kjellstad, begge 19. Men de innrømmer at naturen er ganske flott.
De tre kavaleristene skryter av befalet, og løytnant Palerud roser sine undersåtter for innsatsen.
– Jeg ser ikke så stor forskjell på vervede og vernepliktige, men det er klart at Telemark bataljon har personell som har vært ute og lært seg noen triks. Ellers er det ikke så stor forskjell på ferdighetene. Befalet betyr mye, og vi må være bevisste på hvilke oppgaver vi gir dem, sier vognkommandøren.
Han er klar på at det nå haster med å få oppgradert de 30 - 40 år gamle Leopardene, og at den kommende landmaktutredningen ikke skviser ut stridsvognene.
– Ut fra lendet kan vi i alle fall ikke si at vi ikke skal ha stridsvogner, sier han, før de får beskjed på radio om å gjøre klar til forflytning. Men de fikk seg en fin halvtime i solnedgangen på Stabbursnes.
