Ingstad-bergingen: Undervurderte kompleksiteten, førte til høyere kostnader

​Stortinget ba tidligere i år regjeringen sette i gang en ekstern og uavhengig gjennomgang av bergingsoperasjonen etter ulykken med fregatten KNM Helge Ingstad 8. november 2018.

Forsvarsdepartementet ba PricewaterhouseCoopers (PwC) om å gjennomføre den uavhengige gjennomgangen. PwC la frem sin rapport for Stortinget og forsvarsministeren i dag.

Planleggingen og hevingen av fregatten tok om lag tre og en halv måned, og sluttsummen endte på i overkant av 765 millioner kroner.

Godt samarbeid

Rapportens hovedvurderinger er blant annet varsling og etablering av kriseberedskap i sektoren fungerte godt i etterkant av kollisjonen og at besetningen på KNM Helge Ingstad reagerte og agerte raskt og gjorde de handlingene de vurderte hadde størst effekt for å redde fregatten.

PwC mener også at samarbeidet mellom Sjøforsvaret, Forsvarsmateriell (FMA) og Forsvarets logistikkorganinsajon (FLO) fungerte godt, og ansvarsfordelingen var tydelig for de involverte partene

Samtidig vises til at det var et teknisk handlingsrom for å redde fregatten via redundante løsninger for ror og fremdrift før fregatten grunnstøtte, men det er uvisst hvorvidt dette var operativt mulig. Dessuten ble en mulig redning av fregatten vanskeliggjort av vanninntrengning i deler av fregatten der man ikke forventet dette.

Overvurderte

I tillegg viser rapporten at aktørene overvurderte i perioden 8. til 13. november 2018 hvor sikkert fregatten lå og undervurderte belastningen festene på land ble utsatt for.

– Sjøforsvaret og FMA undervurderte kompleksiteten i operasjonen og dette bidro til at kostnadsnivået ble høyt, blant annet fordi man mobilisere for store ressurser tidlig, heter det i rapporten.

Videre står det at det var i for liten grad fokus på «worst case» tenking og økonomiske kost-nytte-vurderinger knyttet til dette, det vil si hvor lenge operasjonen kunne komme til å vare og hvor mye det eventuelt da ville koste sett opp mot ulike alternativer.

Samtidig ble anførsler om miljøhensyn fra Kystverket ikke tilstrekkelig ivaretatt i planverk og prosess.

Til slutt konkluderer rapporten at hevingsoperasjonen tok ikke lang tid, og man evnet å heve fregatten uten å skade skrogets integritet ytterligere og at det er en sannsynlighetsovervekt for at det var brudd på arbeidsmiljøloven i forbindelse med arbeid på fregatten etter ankomst Haakonsvern.

Fem hovedanbefalinger

PwC har fem hovedanbefalinger med tiltak de mener de involverte aktørene bør jobbe videre med i tiden fremover:

For det første vises det til at man bør systematisere erfaringer fra aksjonen slik at man har mer utviklede planer ved fremtidige hendelser.

– Sjøforsvaret, med FMA og FLO bør utvikle tiltakskort for havari av store militære fartøy. Sjøforsvaret bør vurdere læringen fra KNM Helge Ingstad til å utarbeide en manual for slik berging som også inkluderer samarbeidsavtale med eksterne bergingsaktører, står det om det første tiltaket som bør vurderes.

Den andre anbefalingen sier at det må være større fokus på kost-nytte-vurderinger for å sikre at hensiktsmessig bergingsstrategi velges.

– Forsvarsdepartementet bør ved større uønskede hendelser med et potensielt høyt kostnadsnivå vise aktivt eierskap og stille spørsmål ved om de rette løsningene er valgt. For å foreta slike kost-nytte-vurdering bør det stilles krav om økonomisk forecasting basert på worst-case-tenking, skrives det i rapporten.

Mer robust system

Den tredje anbefalingen er at miljøkompetanse må integreres tettere i bergingsorganisasjonen for å sikre at området får tilstrekkelig fokus og gjennomslag.

Tiltaket man mener må gjennomføres er at Sjøforsvaret og FMA bør etablere en samhandlingsplan med relevante fagressurser på miljøsiden, som sikrer at disse inkluderes i kriseorganisasjonen på lik linje med andre kompetanser ved uønskede hendelser.

Den fjerde anbefalingen viser til at det er behov for mer robust system for vurdering av stabilitet og oppdrift under og etter ulykker. Til dette punktet har man to tiltak der det ene sier:

«Det bør prioriteres å oppdatere skadediagram og sikre at stabilitetskalkulatoren på fregattene er operativ, slik at man har gode verktøy om bord for å vurdere stabilitet og oppdrift», og:

«Sjøforsvaret bør sikre at fartøyer har etablerte prosedyrer og trening i å håndtere havarier som omfatter at prosedyrer for oppfølging mot sivile aktører er etablert, at dette er trent og at man også innrullerer sine større fartøyer i en ERS-tjeneste (Emergency Response Service)».

Vurdere egen kompetanse

Og til slutt mener PwC at det bør vurdere kapasitet og kompetanse i Forsvaret for å håndtere større uønskede hendelser.

– Forsvarssektoren bør vurdere egen kompetanse og kapasitet til å håndtere større hendelser i fredstid som involverer eget personell og/eller materiell. Sektoren bør risikoanalysere utfordringsbildet og utvikle en krisehåndteringsorganisasjon som er i stand til å håndtere et bredere spekter av hendelser enn det som er tilfellet i dag, står det i rapporten.