For tiden er 4000 soldater, befal og offiserer på øvelse med Brigade Nords øvelse Rein i Indre Troms. På fredag skal flere hundre soldater tilbake til leirene. Tøyet skal de vaske selv, men flere steder er det ikke nok vaskemaskiner. Strømnettet på en del av de gamle kasernene tåler heller ikke at flere blir installert.
– Det gjelder for forskjellige kaserner i Indre Troms. Det er er gammel infrastruktur og flere steder ikke nok kapasitet på strømnettet til å etablere tilstrekkelig maskiner til vasking og tørking av tøy, sier oberstløytnant Per Espen Strande, kommunikasjonssjef i Hæren til Forsvarets forum.
Lange vaskekøer og tøy som ikke blir vasket grundig nok fordi soldatene bruker korte vaskeprogram, har blitt omtalt i en rekke medier de siste dagene. Årsaken er at Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) har implementert egenvask av kroppsnært utstyr, som undertøy og sokker, i stedet for å bytte det inn mot rent på depot.
– Vi jobber fortløpende med Forsvarsbygg for å få etablert den nødvendige kapasiteten, sier Strande.
Ikke registrert unaturlige utbrudd
Flere medier (inkludert Forsvarets forum i tirsdagens morgenbrif) har meldt at vaskeproblemene har resultert i skabb, brennkopper og fotsopp. Det tilbakeviser Strande.
– Ordningen med egenvask av kroppsnært tøy ble innført 1. august. Siden det, er det ikke registrert unaturlige utbrudd på sykestuene sammenlignet med før man innførte ordningen.
Pål B. Nygaard, hovedtillitsvalgt i Hæren, som var ute med opplysningen om flere sykdomstilfeller, svarer følgende:
– Vi var på møte i begynnelsen av september, med alle avdelingene og sanitetspersonell, bataljonstillitsvalgte, hovedtillitsvalgt og de vernepliktige, der det ble opplyst at det hadde vært forekomst av både skabb, fotsopp og brannkopper.
Han sier at det har vært sykdomsutbrudd før også, men at smittefaren med den nye håndteringen av tøyet er høyere. Før ble dette tatt hånd om på en forsvarlig måte på eksterne vaskerier.
– Har man smitte og vasker tøyet på 30 grader, og så kommer noen og vasker etterpå, da sprer det seg, sier Nygaard.
To hovedårsaker til vaskekluss
Kommunikasjonssjef Strande peker på to årsaker til at Hæren står i den utfordrende situasjonen at soldatene ikke får vasket tøyet sitt ordentlig. Det ene problemet en andel av kasernene er bygget på 50- og 60-tallet og ikke er dimensjonert for de vaskeriene som er nødvendige.
I tillegg var en del av avtalen ved overgang til ny ordning at soldatene skulle få utlevert ekstra plagg av FLO for å avverge flaskehalser i vaskingen.
– Personellet har ikke fått utlevert tilstrekkelig mengde personlig bekledning og utrustning eller det ekstrautstyret som var planlagt, sier Strande.
– For innrykket nå gjelder det spesielt innenfor kritiske kategorier som ullsokker, ullundertøy og hansker.
Det gjør at soldatene ikke kan vaske tøyet, fordi de trenger det i tjenesten. Det manglende materiellet begynner å komme på plass først nå i oktober.
Talsmannen understreker at den nye ordningen med egenvask er noe Hæren verken ønsker eller anbefaler.
«Odel og eie»-utstyr
Forsvarets forum har forelagt Forsvarets logistikkorgansiasjon (FLO) kritikken. Etter avtale med FLO gjengis tilsvaret de ga Nordlys.
– Tidligere var det mulig for soldater å levere inn all personlig bekledning og utrustning (PBU) til vask på depotet i respektive garnisoner. Denne ordningen ble endret fra 2007-2008, blant annet som følge av endringer i FLO og overgang til ullplagg, skriver Seniorrådgiver Hans Meisingset.
– Vaskeordningen omfatter ikke lenger kroppsnært tøy. Denne delen av utlevert utstyr er nå såkalt «odel og eie» utstyr, det vil si at det leveres ut og forblir soldatens eie, også etter dimisjon. Soldatene har selv ansvar for vask av kroppsnært tøy. For logistikken betyr dette mindre volum tøy i bevegelse internt i Forsvaret og mellom våre garnisoner og eksterne vaskerier.
– Ordningen har fungert i flere år ellers i landet, mens den først i 2019 implementeres i Indre Troms. Ordningen er i henhold til «standard» og også i henhold til FLO sin leveranseavtale med den enkelte enhet i Forsvaret, i dette tilfellet Hæren.
Han bekrefter at det behovet for personlig bekledning og utrustning (PBU) ved innrykk ikke ble dekket fullt ut.
– FLO arbeider hardt for fortløpende å kunne levere den PBU som mangler. FLO har tett dialog med Hæren om dette.
Superlyn15
Hovedverneombud i Hæren, Thomas Hansen, er tydelig på at vaskesituasjonen må løses snarest.
– Når byttetjenesten er borte og forholdene ikke er lagt til rette, opplever jeg som verneombud at det er en uakseptabel hygienisk situasjon, kombinert med helt feil tidsbruk for soldatene, sier han til Forsvarets forum.
– Det må du utdype.
– Soldatene har ett år på seg til å bli gode soldater og hvis de skal bruke tiden på vask av tøy, tar det fra tiden de skulle bruke på å bli gode soldater.
Det er hovedtillitsvalgt i Hæren, Pål B. Nygaard også opptatt av:
– Våre mannskaper blir sittende hele helgen i håp om å få tilgang på en maskin. Det blir vasking utover natten. Er det sånn vi skal behandle våre vernepliktige og ansatte som ikke har vask og tørk på eget kvarter etter en uke i felt?
Hovedverneombudet har besøkt flere leire for å se hvordan de er påvirket av den nye vaskeordningen.
– På rundene mine forteller de at de vasker på et program som heter Superlyn15, som er kaldt vann og 15 minutter. I praksis en skylling. Alt undertøy skal egentlig vaskes på 60 grader og 2 timer. Grunnen til at de bruker lynprogrammet er at de ikke har tid eller nok maskiner til å gjøre det ordentlig.
Kan begrense antall beboere på kasernen
Han sier at HMS-arbeid handler om å forebygge, ikke å vente til det skjer store utbrudd av skabb eller andre ting før man treffer tiltak.
– I den situasjonen som er nå, er risikoen forhøyet. Soldatene bor tett sammen på kaserne og det er helt andre krav til hygiene enn det som er i en annen husholdning.
Hansen har heller ikke hørt om noen utbrudd av skabb og fotsopp, slik det ble skrevet tidligere denne uken.
– Det jeg har fått vite er at vi har hatt større problemer med infeksjoner i gnagsår fordi man går med skitne sokker.
Hovedverneombudet har løpende dialog med Hærens ledelse om hvilke tiltak de setter inn for å bøte på den hygieniske situasjonen.
– Hvis tiltakene deres fungerer er det greit, hvis ikke må jeg gjøre noen tiltak selv. Hvis denne situasjonen kan gå utover helse er ikke akseptabelt.
– Hvilke tiltak kan du iverksette?
– I verste fall kan jeg bli nødt til å begrense hvor mange som kan bo på de forskjellige kasernene, sier han.