India er stadig mer bekymret for kinesiske framstøt i regionen

Ved midnatt mellom 14. og 15. august 1947 ble den britiske kolonien India delt inn i to nye uavhengige stater; India og Pakistan. Men de to landene feirer ikke uavhengigheten sammen eller samtidig. Pakistan feirer 14. august, mens India feirer 15. august – et klart uttrykk for at de har et svært dårlig forhold.

De to landene har utkjempet to kriger om Himalaya-regionen Kashmir etter at de fikk uavhengighet. Begge land gjør krav på territoriet.

Pakistan var erkefienden

Pakistan har derfor i alle år stått sentralt i indiske myndigheters utenrikspolitikk. Men etter blodige grensesammenstøt mellom indiske og kinesiske soldater i Kashmirs Ladakh-region for vel to år siden har beslutningstakere i New Delhi i økende grad rettet oppmerksomheten mot Beijing.

Det innebærer et retningsskifte i politikken når nasjonen nå feirer 75 års uavhengighet.

— Indias stadig voksende økonomi, som nå er langt større enn Pakistans, kombinert med Kinas stadige jakt på innflytelse over hele Asia, betyr at New Delhi i økende grad er blitt opptatt av Beijing, sier generalløytnant D.S. Hooda.

Fra 2014 og til 2016 ledet han den indiske militærkommandoen som kontrollerer Kashmir, inkludert Ladakh-regionen.

Les også:

Taiwan starter militærøvelse – sier Kina forbereder invasjon

Uro og konflikt

Kashmir har vært preget av opprør, nedstengninger og politisk uro i alle disse årene. Kashmir har stått sentralt i to av de fire krigene India har utkjempet med Pakistan og Kina.

De tre atommaktenes grenser møtes i det omstridte territoriet. Frykten for en fullskala krig mellom to av verdens mest folkerike land og rivaliserende atomvåpenmakter har skapt stor uro regionalt som internasjonalt.

— Kashmir har vært helt sentral i våre utenrikspolitiske bekymringer, forteller Kanwal Sibal, tidligere indisk utenriksminister og diplomat.

Men i dag dominerer den militære konflikten om den omstridte grensen i Ladakh. Titalls runder med diplomatiske og militære samtaler har ikke klart å dempe konflikten mellom India og Kina.

— I flere tiår trodde ikke India at Kina representerte noen militær trussel, sier den tidligere militærsjefen Hooda.

— Men denne holdningen endret seg sommeren 2020 – etter sammenstøtene i Karakorum-fjellene i Ladakhs Galwan-dal, sier han.

Blodig sammenstøt

20 indiske soldater og et ukjent antall kinesiske soldater ble drept i kampene. Hendelsen førte til sterk spenning mellom de to landene, som skyldte på hverandre.

— Galwan representerte et strategisk vendepunkt, mener Constantino Xavier, stipendiat ved Center for Social and Economic Progress i New Delhi. Sammenstøtene bidro til å skape indisk enighet om å endre sitt syn på Kina som helhet – og ikke bare se konflikten som et grensespørsmål, mener han.

Les også:

Satellittbilder viser ødelagte fly på russisk Krim-base

Den blodige hendelsen skjedde året etter at den indiske statsministeren Narendra Modis hindu-nasjonalist-ledede regjering fratok Kashmir statens delvise selvstyre. Regjeringen slo også hardt ned på lokale politikere og journalister, blokkerte internett og innførte portforbud.

Modis regjering gjorde også forsøk på å endre den demografiske sammensetningen i Kashmir. De delte regionen med muslimsk majoritet i to føderalt administrerte territorier – Ladakh og Jammu-Kashmir, og økte andelen hinduer på bekostning av muslimer gjennom et bosetterprosjekt.

Regjeringen insisterte på at endringene var rent administrative, men Pakistan reagerte med raseri og mente at enhver ensidig endring i statusen var et brudd på folkeretten og FN-resolusjoner.

Kina med hard kritikk

Men den viktigste diplomatiske utfordringen kom likevel ikke fra Pakistan – men fra ganske uventet hold, nemlig Kina.

Beijing kom med hard kritikk og tok opp saken i FNs sikkerhetsråd, som diskuterte Kashmir-spørsmålet for første gang på nærmere femti år.

Les også:

Norge skal bidra til opplæring av ukrainske soldater i Storbritannia

Overfor det internasjonale samfunnet svarte India at Kashmir er en rent bilateral konflikt med Pakistan.

Til Pakistan lød beskjeden at Kashmir er et rent indisk internt anleggende – og til hjemlige kritikere lød svaret at Kashmir var et spørsmål om terrorisme og lov og orden.

Mange utenrikspolitiske eksperter mener at New Delhi opp gjennom årene har lyktes godt med å stå imot internasjonalt press for å endre sin politikk i Kashmir, men at de nå står overfor en ny utfordring i Kina. Og dette er et Kina som utøver større og større makt i Asia, og som støtter Pakistans holdning til Kashmir.

— Pakistan har på sin side gått inn i en komplisert politisk rolle som partner av det langt mektigere Kina, sier Paul Staniland, professor i statsvitenskap ved University of Chicago. Men dette samarbeidet gir landet mer innflytelse, legger han til.

Firerbanden

Kinas fremvekst som en global makt har ført India nærmere USA og inn i den såkalte firerbanden Quadrilateral Security Dialogue (Quad) – det uformelle strategiske forumet som består av USA, India, Australia og Japan.

Quad ses som et viktig samarbeid og en skanse mot Kinas økende innflytelse i Stillehavsregionen. Kina anser da også Quad som et forsøk på å begrense deres økonomiske vekst og innflytelse.

Dermed er en ny geostrategisk konkurranse og stormaktsrivalisering blitt utløst nær Indias grenser.