Nyheter:

ICC åpner etterforskning av mulige krigsforbrytelser i Afghanistan

Både amerikanske og afghanske styrker risikerer å bli etterforsket. Det gjør også opprørsbevegelsen Taliban.

Både afghanske regjeringsstyrker, styrker fra USA og andre Nato-land, samt Taliban og andre opprørere vil nå bli satt under etterforskning.

Torsdagens beslutning setter til side ICCs tidligere beslutning fra april 2019, da dommerne avviste en anmodning om å innlede etterforskning fordi de mente at den ikke ville føre fram.

Dommerne fastslo da at det forelå nok bevis for å starte etterforskning, men at det hadde gått for lang tid og at sjansen for å lykkes var liten fordi involverte parter ikke ville samarbeide.

Blant det som nå skal etterforskes, er anklager om utenomrettslige henrettelser, tortur, vilkårlige drap på sivile og andre mulige krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten.

Tortur og voldtekter

Alt for ti år siden innledet ICC en foreløpig undersøkelse av påstander om krigsforbrytelser i Afghanistan, og i 2017 ba sjefanklager Fatou Bensouda om å få innlede full etterforskning. Hun nevnte særlig USAs rolle i landet.

– Tilgjengelig informasjon gir skjellig grunn til å tro at amerikanske soldater og CIA-agenter står bak tortur, grusom behandling, overgrep, voldtekter og seksuell vold mot fanger, sa Bensouda.

Rasende Trump

President Donald Trump reagerte med raseri og innførte reiserestriksjoner og andre sanksjoner mot ICC-ansatte. USA har aldri sluttet seg til domstolen og anerkjenner heller ikke dens jurisdiksjon over amerikanske statsborgere.

Trumps tidligere sikkerhetsrådgiver John Bolton kalte ICC en trussel mot USAs interesser og nasjonale sikkerhet.

Da domstolens dommere i april i fjor sa nei til Bensoudas forespørsel, jublet derfor Trump og kalte det «en stor seier».


Anket

Menneskerettighetsorganisasjoner reagerte sterkt på ICC beslutning og hevdet at domstolen skapte en farlig presedens ved å avstå fra å etterforske fordi anklagede parter nektet å samarbeide.

Dommernes avslag ble anket, og torsdag ga ICC likevel grønt lys til å åpnet etterforskning i Afghanistan.

– Beslutningen understreker hvilken avgjørende rolle domstolen spiller for ofre når alle andre dører er lukket for dem, sier Param-Preet Singh i Human Rights Watch (HRW).

Drap på sivile

En lang rekke Nato-land har og hatt soldater i Afghanistan siden Taliban-regimet ble styrtet i 2001, blant dem Norge som lenge hadde ansvaret for sikkerheten i Faryab-provinsen.

Norge har fortsatt 60 spesialsoldater stasjonert i Kabul.

Ifølge FN ble det drept 3.400 sivile i Afghanistan i fjor, og landets regjeringsstyrker og deres lokale og internasjonale allierte sto for over 40 prosent av drapene.

Senest i oktober la Human Rights Watch fram en rapport som anklaget afghanske militser som er trent og støttet av CIA, for å stå bak vilkårlige drap, bortføringer og andre overgrep mot sivile.