Vi bruker informasjonskapsler (cookies) for å forbedre brukeropplevelsen og optimalisere vår nettside. Ved å bruke nettstedet godtar du vår bruk av denne informasjonen. Les mer om dette i vår personvernerklæring

 

 

forum_1073_hybridetruslergjøratforum_1073_hybridetruslergjørathttp://forsvaretsforum.no/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=7239Foto: Torbjørn Kjosvold/Forsvaret/forum-media/PubImages/X_20180711tk_I8167.jpg

– En seier for Norge

Vi trenger noen som skjønner oppdraget vi gjør for Nato, sier forsvarsminister Frank Bakke-Jensen.

Nato har vedtatt ny maritim kommandostruktur og et amerikansk-ledet hovedkvarter for Atlanterhavet. Det er viktig for Norge, påpeker Bakke-Jensen. 

– Alle er enige om at vi trenger ny kommandostruktur og nytt hovedkvarter for Atlanterhavet, sier han. 

– I tillegg er det stor enighet om at vi må investere for å håndtere hybride trusler. 

Før toppmøtet i Brussel var Nato-landene mest bekymret for hva president Donald Trump skulle finne på. For flere fryktet at USA kunne velge å ikke skrive under på slutterklæringen. Den ble publisert kort tid etter møtet onsdag og støttes også av USA. Selv om Trump rett etter møtet la ut denne Twitter-meldingen:


– Trumps budskap under selve møtet var kort, sier Erna Solberg til norsk presse.
– Han sa at han var glad i både Nato og Europa, og han ønsket et sterkt Nato. Men han sa også at de som brukte for lite på forsvar, burde bruke mer.

Det sier også Jens Stoltenberg.

– Vi har hatt diskusjoner – og uenigheter – men vi har tatt valg som gjør Nato sterkere, sier han.

 

 

forum_1073_hybridetruslergjøratforum_1073_hybridetruslergjørathttp://forsvaretsforum.no/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=7241Foto: Torbjørn Kjosvold/Forsvaret/forum-media/PubImages/X_20180711tk_I7717.jpg


Erna Solberg kaller også vedtakene om kommandostruktur og hovedkvarter i Atlanterhavet for en seier for Norge.

– Sikkerhetsutfordringene i Atlanterhavet gjelder ikke bare oss. Uten kommandostruktur, har du ikke kontroll over forsyningslinjer. Det kan også ramme USA og Canada, sier hun. 

Uten kommandostruktur, har du ikke kontroll over forsyningslinjer. Det kan også ramme USA og Canada

Frank Bakke-Jensen mener at ny kommandostruktur vil bety at man får en struktur som først og fremst er opptatt av Nordområdene. Det har Norge behov for. 

– Vi trenger noen som skjønner oppdraget vi gjør for Nato. 

– Hvorfor er det viktig at hovedkvarteret er USA-ledet? 

– Fordi Atlanterhavet også er viktig for USA. Det lever vi fint med. 

– Hva tenker Russland om det? 

– Det tror jeg ikke de bryr seg om. 

– Hvorfor gjør nye hybride trusler at Nato må investere? 

– Fordi vi møter hybride trusler oftere og har digital teknologi som må forsvares. I tillegg må vi kunne forsvare oss mot missiler og trenger bedre situasjonsforståelse. Derfor kjøper Norge F-35. Og derfor må vi ha bedre luftvern. Vi kjøper overvåkingsfly og har etterretningsbåter. Vi anskaffer ubåter. Det er også for å skape situasjonsforståelse.

Vi kjøper overvåkingsfly og har etterretningsbåter. Vi anskaffer ubåter. Det er også for å skape situasjonsforståelse. 

– Er dette type materiell som også andre Nato-land er opptatt av å anskaffe? 

– Ja. Vi anskaffer samme fly som Storbritannia. De får både F-35 kampfly og P8 overvåkingsfly. USA har også P8. Vi bygger ubåter i samarbeid med Tyskland, sier han.

– Et moderne forsvar handler i større grad om å koble sammen maritime styrker, luftstyrker og landstyrker og agere mer i lag. Det gjør vi stadig oftere, og vi gjør det sammen med andre Nato-land. 

I tillegg vedtok Nato flere tiltak for å bekjempe cyberangrep. Nato får et «counter hybrid support team». Nato skal også sette opp et cyberoperasjonssenter. Der legges det opp til at nasjonale cyberkapabiliteter kan tas i bruk i regi av Nato.

 

 

forum_1073_hybridetruslergjøratforum_1073_hybridetruslergjørathttp://forsvaretsforum.no/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=7240Foto: Torbjørn Kjosvold/Forsvaret/forum-media/PubImages/X_20180711tk_I8071.jpg

 
– Noe som også vedtas på dette toppmøtet er konseptet "The Four Thirties". Det skal være på plass innen 2020. Hva betyr det for Norge? 

– Det viktigste med vedtaket er at vi erkjenner at vi må være klare med flere styrker raskere enn vi er i dag. Nato skal stille 30 bataljoner, 30 fartøy og 30 kampskvadroner i løpet av 30 dager. Hva vi skal bidra med her, er for tidlig å si. 

Publisert 12. juli 2018 01:22.. Sist oppdatert 14. juli 2018 14:48.