Vi bruker informasjonskapsler (cookies) for å forbedre brukeropplevelsen og optimalisere vår nettside. Ved å bruke nettstedet godtar du vår bruk av denne informasjonen. Les mer om dette i vår personvernerklæring

 

 

forum_2596_hvorforvilledonaldtrforum_2596_hvorforvilledonaldtrhttp://forsvaretsforum.no/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=10275Grønlands strategiske posisjon er grunnen til Trumps interesse for øya. (Foto NTB/Scanpix)/forum-media/PubImages/oOdNLwEufGs.jpgGrønlands strategiske posisjon er grunnen til Trumps interesse for øya. (Foto NTB/Scanpix)

Hvorfor ville Donald Trump kjøpe Grønland?

– Betydningen av Grønland øker etter hvert som den globale stormaktskonkurransen intensiveres.
Det skriver Kristian Søby Kristensen ved Senter for militære studier i København.

Overraskelsen var stor da president Trump offentlig kunngjorde i slutten av august at han faktisk var interessert i å kjøpe Grønland. Plutselig var Grønland et globalt hett tema og Danmarks nyvalgte sosialdemokratiske statsminister Mette Fredriksen var i en internasjonal mediestorm hvor grønlandske politikere, en opprørt dansk opposisjon og en tynnhudet amerikansk presidentens ego måtte håndteres samtidig.

Selv om Mette Frederiksens bruk av ordet 'absurd' åpenbart fornærmet Donald Trump i en slik grad at han avlyste et statsbesøk i Danmark, kom Mette Frederiksen tilsynelatende ut av krisen, og kanskje avlysningen av statsbesøket passet begge parter godt. Trump kunne spille golf i fred, og Mette Fredriksen slapp unna oppblåsbare oransje gigantiske babyer i Københavns gater.

Men hvorfor denne nye amerikanske interessen for Grønland og hvorfor nå? I Danmark - og på Grønland - har det vært lenge at en omfattende omorientering av det amerikanske synet på og interessen for Arktis - inkludert Grønland - er i gang. Det første, mest konkrete, men relativt subtile eksemplet på dette var en kunngjøring på den amerikanske ambassaden i Københavns Facebook-side i september 2018, da det amerikanske visedepartementets forsvarsminister, John Rood, i forbindelse med et besøk på Grønland, indikerte en ny interesse for mer amerikansk militær infrastruktur på Grønland.

STORMAKTSKONKURRANSE

I min analyse er det to ting som driver USAs nye interesse for Grønland: For det første Russland. Dernest Kina. USAs nasjonale sikkerhetsstrategi uttaler at USA i økende grad ser seg selv i intensivert stormaktskonkurranse med Russland og Kina. I Arktis blir Russland sett på som en konkret militær strategisk utfordring, og Kina blir sett på som en langsiktig geo-økonomisk utfordring. Begge ble vektlagt av USAs utenriksminister Mike Pompeo på Arctic Councils møte i Rovaniemi i mai 2019. På to forskjellige måter fører amerikansk selvforståelse til en økende betydning av Grønland i et amerikansk sikkerhetspolitisk perspektiv.

Russland først. USA har grunnleggende endret sin tolkning av den russiske militære strukturen i Arktis. Der russiske forsikringer om den defensive karakteren til de mange russiske militære investeringene i Arktis til en viss grad tidligere ble akseptert av USA, tolkes de i dag i et mer offensivt lys.

For det første betyr dette at USA ser Thule Air Base på Nord-Grønland som både viktigere og mer sårbar. Radaren til basen utgjør den første delen av det amerikanske rakettvarslingssystemet, og er derfor stedet der USA først vil oppdage russiske raketter som ble avfyrt mot USA. Tilstedeværelsen av avanserte russiske fly og missiler på nyetablerte baser nærmere Thule gjør basen mer sårbar. Basen er foreløpig ubeskyttet, og man kan lett forestille seg at det er en økende bekymring for amerikanske militærplanleggere.

USA ser Thule Air Base på Nord-Grønland som både viktigere og mer sårbar. 

For det andre betyr USAs revurdering av Russlands mulige intensjoner - som også er godt kjent i Norge - at den strategiske betydningen av Nord-Atlanteren øker i tilfelle krise eller krig. Dels for å sikre transatlantiske kommunikasjonslinjer mellom USA og Europa, dels for å motvirke utplasseringen av russiske strategiske atomubåter fra deres baser på Kolahalvøya. Her danner farvannene mellom Grønland, Island og Storbritannia en potensiell frontlinje. Fra et amerikansk perspektiv vil nye baser på Sør-Grønland kunne gi alternativer til den strategisk viktige Keflavik-basen på Island.

Dermed øker den militære betydningen av både Nord- og Sør-Grønland - både for USAs bidrag til forsvaret av Europa i NATO og for forsvaret av USA selv. I lyset av dette gir en økende amerikansk interesse for økt militær tilstedeværelse på Grønland god mening.

 

 

forum_2596_hvorforvilledonaldtrforum_2596_hvorforvilledonaldtrhttp://forsvaretsforum.no/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=10276Danske soldater tilhørerende Sirius-patruljen patruljerer på Grønland./forum-media/PubImages/Sirius.JPGDanske soldater tilhørerende Sirius-patruljen patruljerer på Grønland.


For det andre er det Kina. Her er situasjonen mer diffus, men drevet av en økende bekymring i USA for kinesisk tilstedeværelse i Arktis generelt, så vel som spesielt på Grønland. Merknaden som er nevnt over fra John Rood kom i forbindelse med et - i grønlandsskala - omfattende offentlig anbud for etablering og drift av nye flyplasser.

Blant budgiverne var også kinesiske selskaper, noe som vakte viss bekymring og noen spekulasjoner om hva en så omfattende avhengighet av kinesisk kapital ville bety på Grønland. Saken endte med at den daværende danske regjeringen - mest uvanlig og ganske kontroversiell i lys av Grønlands utvidede autonomi - tilbød seg å finansiere deler av konstruksjonen og stille den gjenværende kapitalen til rådighet for Selvstyret på Grønland på gunstige vilkår. I ettertid kom det danske tilbudet til Grønland etter et amerikansk press på Danmark for å sikre at kinesiske interesser ble holdt borte fra Grønland.

Tilfellet med finansiering av flyplasser beskriver godt skiftet i amerikanske synspunkter på viktigheten av global kinesisk økonomisk aktivisme. Gitt Grønlands geopolitiske betydning, blir kinesisk kapital fra et amerikansk perspektiv umiddelbart et sikkerhetspolitisk spørsmål.

NATURESSURSER

USAs bekymring for kinesisk påvirkning på Grønland handler også om mineraler og naturressurser. Et eksempel er de såkalte sjeldne jordene. Kina kontrollerer store deler av utvinning og prosessering av jordsmonnene som er inkludert i mange høyteknologiske produkter - fra vindturbiner til avansert militært utstyr. På Grønland er det store forekomster av disse jordsmonnene, og Grønland kan dermed - i en intensivert global maktkamp mellom USA og Kina - gjøre det mulig for USA eller andre aktører å bryte det kinesiske monopolet.

Betydningen av Grønland øker dermed for USA etter hvert som den globale stormaktskonkurransen intensiveres. I Donald Trumps særegne eiendomslogikk krystalliserer den seg til ideen om et amerikansk kjøp av Grønland. I den påfølgende medieholdningen uttalte det grønlandske selvstyreets korte svar at Grønland er 'ikke til salgs, men åpent for virksomhet' som et strålende stykke politisk kommunikasjon. Hvis USA er interessert i mer militære rettigheter på Grønlands territorium, og hvis USA ønsker å hente ut strategisk viktige mineraler fra Grønlands undergrunn, eller hvis USA ønsker noe helt tredje, er Grønland åpen for politisk handel. Hva man skal handle og hvordan man krever lange og kompliserte forhandlinger mellom USA, Grønland og Danmark. Men et faktisk salg vil sannsynligvis ikke skje.

Betydningen av Grønland øker dermed for USA etter hvert som den globale stormaktskonkurransen intensiveres. 

 

 

forum_2596_hvorforvilledonaldtrforum_2596_hvorforvilledonaldtrhttp://forsvaretsforum.no/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=10277KV Svalbard i Vestisen ved Grønland i 2018. (Foto Marius Vågenes Villanger / Forsvaret)/forum-media/PubImages/20180322MVV_IMG_0884.jpgKV Svalbard i Vestisen ved Grønland i 2018. (Foto Marius Vågenes Villanger / Forsvaret)



Publisert 17. september 2019 14:45.. Sist oppdatert 18. september 2019 11:38.