– Vi kan få et veldig sikkert samfunn, men det er ikke sikkert det er et samfunn vi ønsker å leve i. Det er avveininger vi må ta og det holder meg våken, fordi det er viktig å tenke på.
Dette intervjuet ble publisert for et knapt år siden. Da var samfunnsikkerhetsminister Ingvil Smines Tybring-Gjedde fersk som statråd. I likhet med andre Frp-statsråder forlater hun nå regjeringen.
Samfunnssikkerhetsminister Ingvil Smines Tybring-Gjedde (53) er på kontoret i Nydalen. Hun har vært statsråd siden 22. januar – nest kortest – bare slått av sin partikollega Jøran Kallmyr som nylig ble justis- og innvandringsminister. Selv om hun fastslår at Norge er trygt og beredskapen god, har samfunnssikkerhetsministeren mange saker på bordet og flere ansvarsområder.
KRISER OG KRIMINALITET
Hun må finne ut hva som truer samfunnet. Det handler om terror, klimaendringer og cyberkriminalitet, der kjeltringene har flyttet seg «fra gata, til data», som hun sier.
– Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har tegnet opp 25 krisescenarioer. Det oppfordrer jeg alle til å ta en titt på. Folk bør også lese trusselrapportene fra Politiets sikkerhetstjeneste og Etterretningstjenesten.
– Hva er truslene, og hvor er «Fi», sier hun.
I tillegg til Klassekampen, som hun alltid har abonnert på fordi «den står for noe», er det rapporter og dokumenter fra hennes egen sektor som ligger på kontoret og hjemme på nattbordet.
– Denne er helt fantastisk, sier statsråden og viser fram et beredskapshefte fra DSB som ble sendt ut til postkasser i Oslo.
Den handler om hva du bør ha i hjemmet i tilfelle en krise og er ment som en vekker til befolkningen. Samfunnssikkerhetsministeren mener vi har blitt for naive.
Det kommer vi tilbake til.
HOLDT KLATREKURS
Ingvil Smines Tybring-Gjedde sier hun ville meldt seg til tjeneste hvis hun var yngre. Selv om hun aldri selv avtjente førstegangstjeneste, har hun fått innsikt i Forsvaret fra ung alder. Hun har levd med og ved soldater. Broren gikk på krigsskole på Gimlemoen, eksmannen jobbet i Forsvaret.
Vi kan få et veldig sikkert samfunn, men det er ikke sikkert det er et samfunn vi ønsker å leve i.
Da bodde Tybring–Gjedde en periode på Krigsskolen på Linderud. På slutten av 1980-tallet jobbet hun med friluftsmannen Nils Faarlund ved Norges Høgfjellskole i Hemsedal.
Da lærte hun kadetter å klatre og teknikker for å klare seg i naturen.
– Etter Vassdalen-ulykken (1986) ble det et stort fokus på at personell skulle utdannes slik at noe slikt ikke kunne skje igjen, sier hun.
Etter skredulykken der hun mistet en studievenn, var hun med på å opprette og gjennomføre flere kurs for kadettene. Ministeren kjenner til Forsvaret og vet å klare seg ute i felt.
– For å ta vare på kameraten din må du kunne ta vare på deg selv. Nils sa en gang til meg: «Hvis du overlever, er det en altfor lav ambisjon. Du må leve».
– Og når noen spør meg om når jeg startet å klatre, så sier jeg at aldri begynte eller sluttet med det. Jeg har alltid klatret.
LANG ERFARING
Tybring-Gjedde er fra Tveita i Oslo og engasjerte seg sent i politikken. Hun var statssekretær i Olje- og energidepartementet før hun klatret til å bli statsråd. Før det hadde hun en lang yrkeskarriere, blant annet som ansatt ved Lufthavnkontoret på Fornebu, fra offshore-næringen og i Innovasjon Norge. Medlemskapet i Fremskrittspartiet betalte hun første gang i 2009.
– Jeg har gått opp løypa fra bunn, jeg har vært en av «gutta på gølvet». Jeg vet hvordan det er.
– At du har blitt ledet, er en viktig forutsetning for å kunne lede.
– MER NAIVE
Fiendebildet i 2019 er ikke det samme som i 1980, sier ministeren. Vi må ikke bygge opp et forsvar til noe vi ikke trenger det til. Det må hele tiden være en avveining av hvilke tiltak vi bør gjøre for å bli tryggere før det går på bekostning av friheten. Men vi har verdens beste sivile beredskap, skyter ministeren inn.
Hvis vi tar med oss vår væremåte fra Norge ut i den store verden, vil vi få oss noen på trynet.
– Redningstjenesten i Norge er helt fantastisk. Den innsatsen som redningshelikoptrenes mannskaper gjør, er formidabel. De er noen av verdens beste. Og jeg skryter av dem på inn- og utpust overalt.
Likevel skremmer det ministeren å se turister i flip flop-sandaler på Prekestolen, dårlige forberedte turgåere eller folk som legger fra seg nettvettet og folkeskikken før de logger på sosiale medier.
Men med havregrøt til frokost, en godt pakket tursekk og en større årvåkenhet for hvilke potensielle trusler vi utsetter oss for inne og utenfor hjemmets fire vegger, da har vi kommet et stykke, ifølge statsråden.
– Har vi blitt litt mer naive?
– Ja, det tror jeg. På nesten alle områder i samfunnet har vi blitt det.
– Hvordan da?
– Vi tror at alt er like fint i hele verden som det er i Norge. Hvis vi tar med oss vår væremåte fra Norge ut i den store verden, vil vi få oss noen på trynet.
LIBERALE VERDIER
Samfunnssikkerhetsministeren mener at vi har mye lære i møte med andre kulturer: Globaliseringen gir muligheter. Da er det viktig å stå fast ved verdiene som er umistelige, mener ministeren.
– Forsvaret sier: «For alt vi har, og alt vi er.» Det er veldig flott.
– Det handler om det immaterielle, tankene våre, hvordan vi synes ting skal henge sammen. Likeverd, ytringsfrihet, likestilling mellom kjønn og at vi skal ha de samme mulighetene, sier hun.
Hvis det er noen som ikke har lyst til å håndhilse på henne i Norge, synes hun det er merkelig. Ifølge ministeren handler det om å holde fast ved de felles liberale kjørereglene i et demokrati.
– Men hvis jeg er ute i andre land, må jeg forholde meg til de reglene som er der. Jeg kan også velge ikke å reise hvis jeg ikke ønsker å innordne meg.
STERKERE MOTSETNINGER
Ingvil Smines Tybring-Gjedde sier vi alle har et ansvar for sikkerheten i samfunnet: Vi må ta litt bedre vare på oss selv og andre, – enten det er i det digitale domene eller i møte med hverandre.
Hvis vi har for sterke motsetninger, tror jeg limet i samfunnet kan utfordres.
Hun mener at sterkere fronter med dypere kløfter kan svekke samfunnssikkerheten, kanskje mer enn en ulykke eller kriminelle handlinger. Det er lov å være uenig og si ifra. Det er en forutsetning for et demokrati, men vi må likevel passe på å være saklige og ordentlige overfor hverandre.
– Hvis vi har for sterke motsetninger, tror jeg limet i samfunnet kan utfordres. En av grunnene til at Norge er et så godt land å bo i, er at vi har høy tillit til myndighetene, politiet, politikerne og til hverandre. Vi har tillit til at ting fungerer.
– Det må vi hegne om.
