Sommer til salgs

I ei hytte ligger ei yatzy-blokk. Forrige gang noen bodde her – på Håøya like utenfor Tønsberg – var i 2016. Fra hagen kan du se hav i både øst og vest, og når sola først skinner, har du den hele dagen. Men nå skal hytta selges.

En gang var dette del av Forsvarets feriesenter. Forsvaret satset på feriekoloni, velferd var viktig, og tilbudet var først og fremst rettet mot forsvarsansatte i Nord-Norge.

Tanken var at de hadde for lite varme i hverdagen. Den skulle de få i Oslofjorden. Hver uke – fra mai til august, fra 70-tallet og frem til 2016 – var nærmere 80 personer på Håøya. Når de kom, sto en båt med en kanne bensin klar til hver familie.

75-100 millioner kroner

Velkommen til ferieparadiset, står skrevet på et kart på en vegg. Bygget kartet henger i, var en gang administrasjonssenter. I dag er bygget tomt. Det gjelder alle de titalls hyttene og byggene på den 500 dekar store øya.

Til høsten legges bygningene og tomtene ut for salg. Færder kommune skal ta over friluftsområdene. Nesten 375 dekar blir åpnet for allmenheten. I tillegg skal salg av eiendommer gi penger tilbake til Forsvaret.

– Målet er å frigjøre et sted mellom 75 og 100 millioner kroner. Disse pengene går tilbake til Forsvarsdepartementet, sier Trond Nordby i Forsvarsbygg. Han har ansvaret for salget.

Mellom to og tre millioner kroner kostet Håøya Forsvaret hvert år i husleie. I 2016 brukte Forsvarsbygg en drøy million på drift. Da lagde også Forsvarsbygg egne mulighetsstudier for å se på hvordan feriesenteret kunne driftes rimeligere.

– Vi leide aldri ut sivilt, men i mulighetsstudiene så vi på hvordan vi kunne ta litt mer betalt fra de som kom på ferie, samt drive noe sivil utleie. Da ville vi vært nede på et sted mellom 150 000 og 200 000 kroner i driftskostnader. Vi kunne fått det enda billigere også, med noe mer utleie, sier Jacob Prytz, også han i Forsvarsbygg.

Han var ansvarlig for driften på Håøya fra 2010 til senteret ble lagt ned.

– Hvorfor ble feriesenteret lagt ned?

– Det må Forsvaret svare på.

Ikke operativt nok

At Håøya ble lagt ned, var del av det som het prosjekt effektiv HR i 2016. Mer effektiv HR (human resources) skulle sørge for at Forsvaret kunne overføre ressurser til operativ virksomhet. Mandatet var å redusere med omtrent 300 årsverk. Feriesenteret på Håøya ble tidlig «tatt ut» som noe Forsvaret ikke lenger trengte å drive.

Allerede i gjennomføringsoppdraget som ble sendt ut i januar 2016 sto Håøya på lista over virksomheter som skulle legges ned. Forsvarets forum har stilt spørsmål til Forsvarsstaben om hvorfor feriesenteret ble lagt ned. Svaret vi får, er HR-prosjektet: Operativ virksomhet skulle prioriteres.

– Hvorfor så Forsvaret på det som sin oppgave å drive feriekoloni frem til 2016 – men ikke etter?

– Forsvaret drev aldri feriekoloni. Det var mulig for ansatte å leie et husvære. På Håøya var praksisen loddtrekning på hvem som fikk, og ikke fikk, leie, sier kommandørkaptein Per-Thomas Bøe, talsperson i Forsvarsstaben.

Han viser til at arbeidet med å utrangere overflødig eiendom, bygg og anlegg startet lenge før 2016. Forsvarsstaben opprettet et prosjekt i 2010, etter pålegg fra Forsvarsdepartementet. Her ble også feriesenteret på Håøya vurdert. En egen utrangeringsrapport ble utarbeidet, den inneholdt også velferds- og fritidshytter.

Forsvaret drev aldri feriekoloni. Det var mulig for ansatte å leie et husvære. På Håøya var praksisen loddtrekning på hvem som fikk, og ikke fikk, leie

– Hvor mye sparte Forsvaret på å avvikle Håøya?

– Forsvaret sparer cirka 3,2 millioner i året, i tillegg til årsverk som gikk med til administrasjon.

– Luftforsvaret sponser en stiftelse som driver feriesenter for forsvarsansatte med millionbeløp. Kunne det vært et alternativ også for Håøya?

– Det ble ikke vurdert.

– Vern om ansattgoder

– Målet var å spare på drift, sier Jens Jahren i Befalets fellesorganisasjon.

Han husker godt beslutninga om å legge ned Håøya.

– Det skjedde på tross av våre innspill. Håøya var viktig. Vi var ikke en part, men involverte oss likevel, sier han.

Håøya ble trukket frem som eksempel på et incentiv som Forsvaret skulle ta bort for å spare slik at de kunne rydde plass til andre incentiver, forklarer Jahren. De nye incentivene har han til gode å se.

– Bør det være Forsvarets oppgave å drifte en feriekoloni?

– Forsvaret har omtrent 16 000 ansatte. De må vi ta vare på. Skal Forsvaret ha som holdning at vi bare skal drive operativ virksomhet og nedprioritere det å være en attraktiv arbeidsgiver? Hvis du ser på de mest attraktive arbeidsgiverne i dag, så verner de om ansattgodene sine.

– En «quick win»

Da Forsvarets forum skrev på Facebook at vi hadde vært på Håøya, kom reaksjonene. Mange har nemlig et forhold til ferieøya. Marianne Ullvassveen var den siste som jobbet med Håøya i Forsvaret. Hun hadde ansvaret for utleie og praktiske oppgaver. Forsvaret fikk inn 500 000-600 000 kroner i året i leieinntekter.

– Jeg husker vi fikk beskjed om å gå gjennom arbeidsoppgavene våre, se hva vi kunne gjøre annerledes for å finne mulige gevinster og besparelser. Og så ble vi sånn helt uten videre bare lagt ned. Noen hadde bestemt seg, og slik ble det, sier Ullvassveen.

– Håøya var en «quick win», sier oberstløytnant Grete Moe.

Hun var sjef for Velferds- og boligtjenesten da Håøya ble lagt ned. HR-prosjektet til Forsvaret var nettopp startet, Håøya ble brukt som eksempel på hvordan effektivisering skulle flytte penger til operativ virksomhet.

– Det føltes frustrerende å avvikle gode velferdstilbud og incentiver, erindrer hun.

– Fagpersonell anbefalte en langt mindre reduksjon. Men velferdspersonell ble redusert like mye eller mer enn HR-personell, uten at vi fikk dra nytte av effektivisering.

Tanken var å samle ressursene på ett sted. Det skjedde ikke med velferdressursene, mener Moe. Resultatet var at de måtte bygge opp ny kompetanse med færre personer.

Det føltes frustrerende å avvikle gode velferdstilbud og incentiver

– God velferd er avhengig av nok personell. Fordi vi prioriterte soldatenes velferdstilbud, var det hovedsakelig de ansattes velferd og incentiver som måtte lide. I denne prosessen forsvant Håøya, forteller Moe.

– For ansatte og familier er velferdstjenesten sterkt nedtonet og skal ikke lenger være en prioritert oppgave, skrev ombudsmann Roald Linaker i sin rapport fra 2016.

Håøya ble trukket frem som ett av de viktigste kuttene i velferden til ansatte og deres familier. Et annet tilbud som forsvant var befalets låneordninger.

Ifølge Ombudsmannens rapporter hadde Håøya mer enn 7000 gjestedøgn i året

Grete Moe sier at det ble satt i gang et arbeid med å systematisere feriehytter i Forsvaret for å gjøre dem mer tilgjengelige. Dette ble lagt på is. Det ble aldri foretatt en helhetlig vurdering av alle feriehyttene i Forsvaret for å vurdere effekten og kostnadene opp mot hverandre, mener Moe.

I dag jobber Marianne Ullvassveen for NAV forvaltning.

– Jeg synes det er fryktelig synd at Forsvaret la ned Håøya. Vi hadde kalkyler som viste at vi kunne få det til å gå i nesten null, sier hun.

– De største utgiftene på Håøya var husleie til Forsvarsbygg. Den jobbet vi for å få redusert. Jeg mener Forsvaret burde tatt seg råd til å beholde stedet. Det er en perle.

Oscar III i 1903

For mer enn 100 år siden holdt Marinen til på Håøya. Da var husene offisersboliger. To kanonstillinger står fortsatt, tyskerne fjernet kanonene under 2. verdenskrig. Under en av stillingene har en svenskekonge risset inn navnet sitt: Oscar III, 1903. Det fleipes med at han neppe forsto hvorfor kanonene var vendt mot nettopp Sverige.

Det var etter 2. verdenskrig at Håøya ble feriesenter og boligene ble til hytter. På østsida ligger Strandhuset, som ligner så mye på forsamlingshuset på Utøya at da Netflix skulle spille inn film om 22. juli, ble innspillingen lagt hit.

Like bortenfor er det gamle depothuset, som ble gjort om til konferanselokale i 2015 – året før senteret ble avviklet. Målet var å gjøre Håøya til mer enn bare ei ferieøy, det skulle bli kurs- og konferansesenter. To millioner kroner skal ombygginga ha kostet. Huset er fredet, så ståldøra inn til ammunisjonslageret står fortsatt. Nå er det kjøkken i stedet.

Og på nordspissen av øya ligger Casa Blanca. For der resten av husene er bygd i tre, er dette sydlandsk-inspirert og reist i hvit stein. Også her skinner sola fra morgen til kveld. Med egen kaiplass og strandsone.

Forfall

På toppen av Håøya ligger Øvre Gård. Her holdt Sjøheimevernet til, også da det var ferie- senter på øya. Hovedhuset er forfallent. Det er også sykestua. Vinduer er knust, og det er hull i gulvet. I et skap ligger ei øvelsesavis fra 1988.

– Aller helst skulle vi nok ha pusset opp byggene før vi solgte. Men det er ikke sånn vi ønsker å gjøre det i Forsvarsbygg. Vi skal være nøkterne, sier Trond Nordby i Forsvarsbygg.

Grunnen til at det har tatt lang tid å legge ut hus og tomter for salg, er at kommunen fikk velge først. Men Færder ville bare ha friluftsområdene. Forsvarsbygg selger husene som de er, forklarer Nordby.

Noe skal likevel gjøres. Husene skal vaskes, uteområder holdes ved like, og på et av husene repareres taket. Det var ødelagt. Men utover det har Forsvarsbygg brukt minst mulig tid og økonomi på å holde hyttene og bygningene på øya i stand. Minimumsvedlikehold, kalles det. Slik har det vært siden 2016. Det betyr blant annet at de skrur av strøm og vann.

– Å selge hus for Forsvaret er samfunnsansvaret vårt. Vi er opptatt av positivt etterbruk. Men vi forstår at det er sterke interesser knyttet til mange av de stedene som Forsvaret har hatt, sier Nordby.

– Det gjelder også Håøya.

I hytta i Oslofjorden ligger fortsatt yatzy-blokka. De som spilte, blir aldri ferdig med runden.