Royal Edinburgh Military Tattoo:
3. gardekompani med stjernestatus

I nesten 250 forestillinger har norske gardister siden 1962 høstet publikums beundring og applaus i Edinburgh. I elleve utgaver av verdens mest populære tattoo har de vært superstjerner på den berømte esplanaden foran slottet.

Årets show ble ikke noe unntak. Når arrangøren forsiktig antyder at ingen utenlandsk avdeling skal delta mer enn én gang, sier det litt om statusen til de norske gardistene.

Hvert år fylles den skotske hovedstaden med konserter, teater og utstillinger i august. Det er kulturopplevelser i nesten hver krok av byen. Det største trekkplasteret er The Royal Edinburgh Military Tattoo. Det er knapt en tom stol når det store sekkepipeorkestert entrer arenaen. Med 240 sekkepiper og trommer blir det mye lyd.

Hvert år selges det nærmere 250.000 billetter. TV-produksjonen sees av millioner av mennesker over hele verden.

Hans Majestet Kongens Garde er en av veteranene i dette spektakulære showet – som av mange ansees som alle tattooers mor. Fra hele kloden valfarter folk til Edinburgh – og av og til reiser tattooen ut i verden. I 2005 fikk 3. gardekompani være med til Australia og elleve år senere gikk turen til både Australia og New Zealand.

Årets forestilling presenterer artister og avdelinger fra flere land. På plakaten står gardistene sammen med The United States Air Force Band, Trinidad and Tobago Defence Force Steel Orchestra og Swiss Armed Forces Central Band.

«Fri revelje»

I en måned har dagseddelen til 3. gardekompani hatt lite til felles med andre norske kompanier. Dagen starter vanligvis med «fri revelje».

Frokost klokken 09:00, fritid frem til lunsj klokken 12:00. Mange bruker fritiden til trening. En tur opp på toppen av den 251 meter høye vulkanske klippen Arthur Seat er populært. Noen av gardistene har tatt turen nærmere 100 ganger, og den første fullførte sin tur nummer 100 i går. (Gangtid opp og ned er vanligvis to timer).

Inspeksjon og oppstilling er normalt rundt lunsjtid, og andre økt brukes til sluttet orden, musikkøvelse, fysisk fostring eller troppens time. På lørdager er det oppstilling og avreise til den første forestillingen klokken 15:45.

Middag inntas på arenaen, og så går det slag i slag. Den siste forestillingen skal være ferdig 23:00. Da er det buss tilbake til universitetet.

Men også her er det program. Da Forsvarets forum var på besøk stod Gardens storband for underholdning langt ut i de små timer. Først tre timer inn en ny dag er det innpassering og rosignal.

I tillegg til tattooen er det mange andre oppdrag og aktiviteter som skal utføres. En stor kirkekonsert i St. Giles-katedralen samlet mange tilhørere og et besøk i den zoologiske hagen, med forfremmelse av kongepingvinen Sir Nils Olav III til generalmajor, fikk stor medieoppmerksomhet.

Tradisjonen tro inviterte garden også samarbeidspartnere og gjester til en norsk mottakelse. På menyen sto norsk mat og drikke servert på spesialproduserte brikker som gjestene kunne ta med seg hjem som et minne. Gardistene stod selv for underholdningen med sang og musikk.

Øverst på ønskelisten

På visittkortet til major Stevie Small står det «Performance Director». Han er ansvarlig for det meste av det som skjer på plassen foran det historiske slottet i Edinburgh.

– De norske gardistene står øverst på ønskelisten til tattooarrangører over hele verden. Vi er heldig som har fått ha de på programmet så mange ganger. Det er samspillet mellom en fantastisk presisjon i drillprogrammet, dyktige musikere og en profesjonell fremtreden som gjør de norske gardistene så unike, sier Small til Forsvarets forum.

– Siden starten i 1950 er det bare to år med korona at tattooen har blitt avlyst. Nå har dere tatt flere nye grep når det gjelder innhold og program?

– Ja det er riktig. Vi skal og må hele tiden utvikle oss. Tiden med korona ga oss muligheten til å gjøre flere endringer. Vi stiller oss selv hele tiden spørsmålet: Hvilke innslag må vi ha? Må vi ha en kommentator? Skal Amazing Grace synges hvert eneste år? Må vi ha med nasjonalsangen? Eller det store sekkepipeorkesteret?

– Svaret på de to siste spørsmålene er så definitivt ja, sier Small med et smil.

– Når starter arbeidet med neste års program?

– Det er så godt som ferdig. Vi vet allerede i hovedtrekk hvilke nasjoner og avdelinger som kommer. Jeg kan allerede nå love at programmet i 2024 vil bli både fargerik og spennende. I fjor hadde vi «Voices» som tema, årets program fikk navnet «Stories» og til neste år handler det om «Journeys».

– Hva er en god tattoo?

– En god tattoo må i hovedsak inneholde to ting. Det stramt og korrekte militære, som de norske gardistene er en så fantastisk god representant for, og det fargerike, det «ville» og uforutsigbare som så mange sør-amerikanske, asiatiske og afrikanske land bidrar med. Sammen med de tradisjonsrike innslagene skal publikum få en uforglemmelig opplevelse også neste år, lover Stevie Small.

Uforglemmelig

Mens Stevie Small ser fremover kan kaptein Marita Moksnes Sæther se tilbake på en uforglemmelig måned.

Sæther tok over stillingen som kompanisjef for 3. gardekompani for drøyt et år siden. Forsvarets forum møter Sæther og Lise Solberg Nilsen midt i natten på universitetet der gardistene er innkvartert. Noen og enhver lider fortsatt av et aldri så lite adrenalinkick etter kveldens innsats.

– Søker du eller blir man beordret til stillingen som sjef for 3. gardekompani?

– Dette er helt klart en stilling du søker, svarer Sæther som også tidligere har tjenestegjort noen år i Hans Majestet Kongens Garde.

– For meg har det vært en fordel å kjenne avdelingen, og det er nok en forutsetning dersom du skal være sjef for 3. gardekompani. Selv om det er mange reisedager i inn- og utland så er det en stor, stor opplevelse og få være en del av dette. Det er veldig givende å jobbe med så profesjonelle og motiverte soldater og befal.

– Det våre vernepliktige soldater får til i løpet av førstegangstjenesten er bare imponerende. Her i Edinburgh møter vi profesjonelle soldater og musikere, og da er det ekstra fint å få vise frem den norske vernepliktsmodellen og hvilken kvalitet soldatene tilfører Forsvaret. En utrolig spennende og interessant tjeneste, fortsetter hun.

– Oppdraget her i Edinburgh er veldig omfattende, men vi har på alle måter blitt godt ivaretatt. Jeg kan ikke si annet enn at jeg storkoser meg på jobb, sier Sæther.

– Når blir det jenter i drilltroppen?

– Vi har hatt én, men målet mitt er å få med flere, men det skal ikke skje på bekostning av de kravene vi stiller.

– Og nå går turen hjem og kompaniet skal dimitere.

– Uff ja, dette bli jo faktisk vemodig, sier kompanisjefen og skjuler en liten tåre i øyekroken.

Lise Solberg Nilsen har fått fast stilling som dirigent for signalkorpset og tar på seg gardeuniformen med stolthet.

Hun har jobbet mye frilans og har vært innom alle korpsene i Forsvaret. Men nå er det signalkorpset som på heltid får størst oppmerksomhet.

– For meg har tiden her i Edinburgh vært utrolig lærerik. Noe av det viktigste er at jeg får nye kontakter og et enda bedre nettverk, sier Nilsen.

Norsk musikk

Fire norske og et amerikansk stykke har gardemusikken hatt på reportaret de fleste dagene denne måneden.

Under innmarsjen spilles Gardemarsj. Så følger Kronprins Olav Marsj, Seterslått, åpningstema fra Band of Brothers og det hele avsluttes med Gammel jegermarsj.

– Tiden her i Edinburgh vært en fantastisk reise, sier gardemusikkens dirigent, major Sverre Stakston Olsud.

– Med så mange fine unge mennesker, så mye talent og ståpåvilje er det ikke vanskelig å lage et godt produkt. Men det kan også være krevende, særlig når oppdraget går over så lang tid. Men med 9000 tilskuere på tribunen er det ikke vanskelig å motivere seg kveld etter kveld.

– Det er ikke noen tvil om at dette løpet har vi stått helt i mål. Det er faktisk slik at jeg noen ganger har måttet be om at gardistene må holde litt tilbake. Jeg har bare et ord som dekker innsatsen og det er: fantastisk, fastslår Olsrud.

Krevende militær operasjon

– Hvordan ser du som gardesjef på at et av kompaniene er i utlandet fire uker?

– Deltakelse på Royal Edinburgh Military Tattoo er en krevende militær operasjon som utfordrer både organisasjonen, befalet og de vernepliktige på flere områder, svarer oberstløytnant Henrik Hove.

– Et show per dag i snitt over flere uker utfordrer både lederskap, holdninger og motivasjon på en helt spesiell måte. I tillegg er det en utfordrende oppgave å kutte vårt ordinære program på rundt en halvtime ned til syv minutter. Men dette bidrar til å utvikle både drill og musikk.

– Hva betyr et slikt oppdrag for HMKG?

– Dette oppdraget betyr at avdelingen blir utfordret på en arena som kanskje er den største i hele verden. Den gir oss også muligheten til å bekrefte ovenfor oss selv at vi holder et internasjonalt nivå i verdensklasse.

– Oppdraget er også en aktivitet som i stor grad bidrar til rekruttering til 3. gardekompani. For Norge og Forsvaret gir dette oppdraget oss muligheten til å vise for et bredt publikum at den norske vernepliktsmodellen fungerer på en særdeles god måte, sier Hove.

En drøm i oppfyllelse

Hva mener så de som snart skal dimittere og som har brukt mye av førstegangstjenesten på terping, drill og musikk.

– Hva er egentlig tattoo og hva husker de beste fra epoken i Hans Majestet Kongens Garde?

Emma Mjøen Ishol (20), Melhus i Trøndelag. Spiller Valthorn.

– Tattoo for meg handler om å prestere på høyt nivå, om å vise frem norsk verneplikt på en god måte.

– Mitt beste minne fra dette året er nok lueløpet. Det var utrolig tungt, men det var fantastisk å oppdage hvor mye kroppen tåler selv uten mat og søvn og med mye aktivitet.

Henrik Hoel Hervig (21) kommer fra Trøgstad i Indre Østfold. Spiller basstrombone.

– For meg er tattoo masse publikum, adrenalinkick og Hans Majestet Kongens Garde på sitt beste!

– Det jeg husker best fra året i 3. gardekompani er nok en episode fra Norges-turneen. En time unna Hattfjelldal i nord streiket bussen vår. Det var bare 1 ½ time til vi skulle gå Ola-drill. Vi kom rett til innmarsjen, folk sto å klappa og vi gikk en helt vanvittig god drill på kunstgresset i Hattfjelldal foran et ivrig og takknemlig publikum.

Katinka Bøgwald-Storsveen (19), Kristiansand. Spiller signalhorn.

– Jeg har sett tattoo både på TV og live i Spektrum siden jeg var liten, og det å få kunne delta selv i år, er en stor drøm som har gått i oppfyllelse. Vi får minner for livet, skaper internasjonale vennskap, og lærer tips og triks fra andre nasjoner.

– Det er veldig gøy å vise fram det vi har øvd på i et år for et så stort publikum. En veldig fin avslutning på førstegangstjenesten.

– Mitt beste minne fra året i 3. Gardekompani, bortsett fra tattooen, er Norgesturnéen. Folk kledde seg i bunad og veivet med flagg. Det var som 17. mai hver dag. Et av mange høydepunkt var å marsjere gjennom gatene i hjembyen min, Kristiansand. Vi viste fram musikk og drill, og det var ekstra stas når familie, venner og skolekorpset stod å så på.

Ingeborg Telle Riple (20), Sotra. Spiller klarinett

– Tattoo er å skape et bra show og gode relasjoner ved å vise fram presisjonsdrill fra alle verdens land.

– Mitt beste minne fra dette året var å gå den første forestillingen i her Edinburgh foran nesten 9000 tilskuere. Fint å få vise frem det vi har trent på i et helt år.

Eivind Hardy Lier (20), Mysen, Eidsberg. Våpen: M1 Garand

– Tattoo betyr mange, mange timer med hardt og dedikert arbeid som vi får muligheten til å vise frem. Men det er også samhold og vennskap som vi skaper sammen med de andre aktørene.

– Mitt beste minne fra året i kp. 3 er da kompaniet gikk på Karl Johan 17. mai.