Aktoratet i Helge Ingstad-rettssaken med sterk kritikk mot sjefen for Sjøforsvaret

Forsvarets forum har bedt om Andersens tilsvar på påtalemyndighetens uttalelser. Talsperson for Sjøforsvaret, Michel Hayes skriver i en e-post at Andersen ikke ønsker å kommentere saken mens sluttprosedyren pågår.

Statsadvokat Benedikte Høgseth rettet sterk kritikk mot Rune Andersen, sjef for Sjøforsvaret, under aktoratets sluttprosedyre i rettssaken etter KNM Helge Ingstad-ulykken onsdag.

Da Andersen vitnet i retten uttrykte han bekymring rundt hva en domfellelse vil gjøre for sikkerheten, blant annet med tanke på rapportering og åpenhet i undersøkelser etter uhell og ulykker. Han sa blant annet at Sjøforsvaret hadde spilt med helt åpne kort

– Kan vi være så åpne og selvransakende som vi har vært, dersom vi ender opp med straff mot en som tross alt har gjort så godt han kunne, men har gjort en feil? spurte han retorisk.

Han forklarte at Sjøforsvaret hadde vært «fullt åpne» og gitt all informasjon til Havarikommisjonen og politiet.

– Vi gjorde ingen tiltak for å beskytte oss selv eller våre folk, vi jobbet med dette med åpenhet og læring.

Han forklarte også at han på et tidspunkt ble informert om at politiet måtte vente på utfallet av Havarikommisjonens undersøkelser. Dette hadde Andersen stusset over, forklarte han.

– Hele arbeidet og regelverket som Havarikommisjonen arbeider etter krever full åpenhet og mer åpenhet. Jeg stusset da over at politiet skulle bruke de rapportene i arbeidet sitt, for opplysningene i rapportene er kommet frem under andre forutsetninger, forklarte han den gangen.

Sjøforsvaret har gitt det politiet har bedt om, «verken mer eller mindre» sier aktor

Statsadvokat Høgseth trakk frem disse uttalelsene under sin prosedyre onsdag.

– Sjef for Sjøforsvaret Rune Andersen har formidlet etterfølgende betenkeligheter ved å gi politiet tilgang til informasjon i etterforskningen, når utfallet ble at en enkeltperson i Marinen ble tiltalt for uaktsom navigering.

– Rune Andersens gjentatte eksponering av dette synspunktet er så spesielt at vi fra påtalemyndigheten finner grunn til å kommentere det, forklarte hun.

Videre forklarte Høgseth at Sjøforsvaret og Marinen ikke «av egen fri vilje» har gitt ut mer eller annen type informasjon i forhold til øvrige aktører i saken.

– Omfanget og karakteren av den informasjonen som innhentes i en etterforskningsfase er styrt av hvilket informasjonsbehov som foreligger i saken. I denne saken var informasjonsbehovet utvilsomt størst med hensyn til hva som skjedde om bord på Helge Ingstad.

– Det bør neppe komme som en overraskelse at man i et demokratisk samfunn som Norge forutsetter at et statlig organ som Forsvaret bidrar med frivillig overlevering av den informasjon som etterspørres av politiet, fortsatte Høgseth.

Hun fastholdt at Sjøforsvaret har overlevert den informasjonen politiet har bedt om, «verken mer eller mindre».

– I den grad det er forsøkt å skape et inntrykk av at politiet sitter på mer informasjon fra Sjøforsvaret eller Marinen som et resultat av deres åpenhet, så er dette altså positivt feil.

– En underkjennelse av helt vesentlige maktfordelingsprinsipper

Deretter rettet hun skarp kritikk mot det påtalemyndigheten mener er Andersens insinueringer om at tiltalen er fattet på bakgrunn av et skjevt informasjonsgrunnlag.

– Vi mener at det rett og slett er populistisk og spekulativt av en sjef for en forsvarsgren å insinuere at dette er bakgrunnen for tiltalen, og ikke den langt mer åpenbare og riktige forklaringen: At den er et resultat av en individuell behandling og vurdering med ulikt utfall, på grunn av ulike roller.

– Det som kanskje er mest oppsiktsvekkende med Rune Andersens gjentatte uttalelser, er den halvkvedede trusselen om at de i fremtiden vil måtte vurdere hva de skal utgi av informasjon dersom det nå ender med at en enkeltperson, les: tiltalte, blir dømt.

– Det er faktisk god grunn til å stoppe opp her og tenke over hva det er Andersen faktisk sier, for det er intet annet enn oppsiktsvekkende. Det er i praksis en underkjennelse av helt vesentlige maktfordelingsprinsipper i en demokratisk stat, hvor han dermed tar til orde for at informasjon de er pålagt å fremskaffe politiet i en etterforskning, kun skal gis dersom man har en garanti for at utfallet av en slik etterforskning ikke blir tiltale på personlig straffeansvar.

Videre sa Høgseth at slike uttalelser er uholdbare.

– Med andre ord: At det er Sjøforsvaret, ikke påtalemyndigheten, som skal avgjøre hvorvidt det er grunnlag for straffansvar i en konkret sak. Sånne vurderinger er rett og slett ikke holdbare og må tas sterk avstand fra.