Kan få 10-12 millioner kroner for salg av skrapjern fra fregatten Helge Ingstad

– Med tanke på tidsbruk er vi halvveis i jobben med å destruere fregatten. Neste uke skal den i dokk hvor vi begynner å kutte selve skroget i mindre biter. Vi leverer sluttrapporten for arbeidet 7. februar, forteller daglig leder Geir Olav Bøe i Norscrap West.

På Hanøytangen utenfor Bergen ligger fregatten Helge Ingstad. På høyre side er en stor rusten flenge i skroget, selve banesåret for krigsfartøyet etter kollisjonen med et tankskip i Hjeltefjorden 8. november 2018.

11. januar 2021 fikk Norscrap West kontrakten for å destruere fregatten. Nå skal skipet flyttes noen hundre meter før siste fase av destruksjonsprosessen starter.

Fregatten veier rundt 5300 tonn. Det meste av dette blir til skrapjern, i tillegg kommer andre typer metall som 150 tonn kobbernikkel og rundt 150 kobber i form at rør, kabler og annet.

– Vi kommer til å skjære skipet opp i mindre biter. Det blir lastet på skip som sendes til Europa for å smeltes om til armeringsjern, det vil si jern som brukes i konstruksjon av for eksempel broer og bygninger.

– Med dagens jernpris så blir det snakk om 10-12 millioner kroner som tilbakebetales til Forsvaret, forklarer Bøe.

– Er prosessen med å destruere et militært fartøy annerledes enn med et sivilt fartøy?

– Forskjellen er at vi i starten bare kunne bruke norsk personell, fordi det var et krav fra Forsvaret. Totalt sett har det vært rundt 100 personer involvert i arbeidet på fartøyet. I tillegg har vi hatt døgnbemannet vakt som har overvåket skipet ved kai, sier Bøe.

Tatt ut reservedeler

I februar ble fregatten slept fra Coast Center Base Ågotnes på den andre siden av Hjeltefjorden. Før dette ble det tatt ut en rekke reservedeler, våpensystemer og gradert materiell, såkalt demilitarisering.

– Det er et avansert krigsfartøy som hadde våpen-, kommunikasjon- og kampsystemer ombord. Den største utfordringen har vært å ha god kontroll på alle disse systemene som Forsvaret har hatt ansvar for å fjerne og dokumentere. Det har foregått stort sett på Ågotnes, men også noe på Hanøytangen, sier Magnus Hansvold som er sjef avhending i Forsvarsmateriell.

I kontrakten har Forsvaret opsjoner på å hente ut reservedeler fra skipet. Det innebærer blant annet stål som lagres for senere bruk på de andre fregattene i Fridtjof Nansen-klassen.

– På Hanøytangen har man tatt ut strukturdeler som spesialstål fra skroget. Det har i tillegg blitt tatt ut andre reservedeler, alt fra elektronikk til vinduer på broen samt noen fremdriftskomponenter som gassturbinen. Denne skal brukes til undervisningsformål, sier Hansvold.

All inntekt fra salg føres tilbake til Forsvarsdepartementet som bestemmer hvordan midlene skal benytte. Kontrakten har en verdi på rundt 60 millioner kroner.

– Det er en spesiell situasjon. Stort sett er det eldre og utrangert materiell som avhendes og ikke et relativt moderne krigsfartøy. Det har vært et stort og forholdsvis avansert prosjekt for Forsvarsmateriell, sier Hansvold.