NY PATCH: Den nye Ellisiv-patchen er nå i bruk blant soldatene under Operasjon Ellisiv.Foto: Claus Andreas Østby, Forsvaret.
Den nye militærpatchen knytter sammen norsk og ukrainsk historie
Dronning Ellisiv er en viktig historisk figur, som knyttet norsk og ukrainsk historie sammen gjennom hennes ekteskap med kong Harald Hardråde av Norge. Nå er hun symbolet på Norges støtte til Ukraina.
For å bidra til at Ukraina skal kunne forsvare landet sitt og bestemme over sin egen fremtid, har Norge valgt å støtte landet gjennom opplæring av ukrainske soldater.
Annonse
I Storbritannia tar Norge del i opplæringen av ukrainske soldater gjennom Operasjon Interflex. I Trøndelag stiller Norge med en fagutdanning som fokuserer på sanitet, skarpskyting og lagførerutdanning. Dette initiativet er blitt kalt Operasjon Gungne.
Den norske støtten til Ukraina er samlet i én operasjon som har fått navnet Operasjon Ellisiv.
Armtegn til støtte for Ukraina
Claus Andreas Østby er forsvarssjefens heraldiske rådgiver, og har sammen med flere sørget for at man har fått en konstruksjon og utforming av armtegnet med Ellisiv. Det er tegnet etter heraldisk form, som vil si at det særegne og karakteristiske ved avbildingen er fremhevet.
Den heraldiske stilen legger vekt på at figuren som er avbildet skal være lett gjenkjennelig, derfor lot de seg inspirere av ansiktet til et maleri av Ellisiv på tørr vegg fra 1000-tallet i St. Sofia Katedralen i Kyiv.
Vil du lese deg opp på historien? Les mer her
Vladimir den store
Vladimir den store (ca. 958-1015) regnes som en av de mest betydningsfulle herskere i østslavisk historie. Spesielt kjent for å ha kristnet Kiev i 988, noe som markerte starten på kristendommens utbredelse i regionen.
Etter at faren hans Syvatoslav l døde, brøt det ut en borgerkrig mellom Vladimirs halvbrødre Yaropolk og Oleg om Kievriket. Vladimir som styrte Novgorod følte seg truet av Jaropolk etter at han hadde drept Oleg, og senere tatt kontrollen over Kievriket.
For å unngå samme skjebne som Oleg, flyktet Vladimir til Norge i 978, hvor han søkte tilflukt hos Håkon Sigurdsson, som var jarl av Lade og en mektig norsk hersker. I Norge fikk Vladimir en styrke av leiesoldater, kjent som varjager, som besto hovedsakelig av skandinavere.
Med denne hæren returnerte Vladimir til Novgorod i 980, hvor han gjeninntok makten i Kievriket.
Harald Hardråde - Norges siste vikingkonge
Etter slaget ved Stiklestad i 1030, hvor Olav den Hellige ble drept, flyktet hans halvbror Harald Hardråde (1015-1066) til Kievriket. Der fikk han muligheten til å gå til lære hos Jaroslav den vise, sønn av Vladimir den store.
Under sitt opphold i Kyiv møtte han Ellisiv, Jaroslavs datter, og ble imponert over hennes skjønnhet og status. Hardråde fridde til Ellisiv, men Jaroslav var nølende og krevde at han først måtte bevise sin verdi.
Hardråde samlet en hær bestående av elitesoldater, hovedsakelig skandinaviske væringer, som tjente som leiesoldater i Kyiv. Med denne styrken sluttet han seg til den bysantinske hæren og tjenestegjorde i keiserens livgarde, Væringgarden.
Etter å ha oppnådd betydelig rikdom og berømmelse, vendte Harald tilbake til Kyiv i rundt 1044, hvor han ble ansett som en passende ektemann for Ellisiv.
Haralds tid hos Jaroslav og hans lederskap over disse soldatene la grunnlaget for hans senere suksess som en dyktig kriger og leder, som bidro til hans maktovertakelse i Norge. Hardråde ble konge av Norge, og Ellisiv ble hans dronning.
Dronning Ellisiv fra Kyiv
Dronning Ellisiv er en viktig historisk figur, som knyttet norsk og ukrainsk historie sammen gjennom sitt ekteskap med kong Harald Hardråde av Norge.
Ellisiv bodde en tid i Norge, men etter Hardrådes død i 1066 er hennes videre skjebne uklar. Hun regnes å være Norges siste vikingdronning.
Nå er hun symbolet på Norges støtte til Ukraina.
For å implementere den norske kulturen og historien inn i avbildningen, valgte de å kle henne i en norsk middelalderkjole og en norsk krone. Den åpne kronen er et tegn på enevelde og er tilsvarende kronen til Riksløven.
– Både kronen og middelalderkjolen antas å være noe hun kunne gått med og viser til det norske ved henne, sier Østby.
Farger er viktig i heraldikken, de skal være rene og uten nyanser. Armtegnet sine farger trekker frem fargene blå og gul, som er inspirert av det ukrainske flagget. Blåfargen er hentet fra det norske flagget og skal representere havet.
Den gule fargen er hentet fra det ukrainske flagget og er inspirert av solsikkene, som er Ukrainas nasjonalblomst. Solsikken har blitt brukt som et fredssymbol i Ukraina og før invasjonen av Russland var Ukraina en av verdens største eksportører av solsikkeolje og solsikkefrø.
– Armtegnet er godkjent og approbert for Forsvaret og er utformet av heraldikere, etter oppdrag og samarbeid med Heimevernet. Det er tegnet etter heraldisk form og har blitt utformet som en patch for bruk på uniform, forteller Østby.
Når det kommer til skriften på patchen, er øvre del det norske operasjonsnavnet og nedre del det ukrainske.
Historien gjentar seg
Mer enn tusen år etter at Vladimir søkte tilflukt i Trøndelag, gjentar historien seg når ukrainske soldater nå vender tilbake til det samme området. Denne gangen kommer de for å finpusse sine militære ferdigheter under Operasjon Gungne, ledet av Trøndelag heimevernsdistrikt siden 2023.
Det er imidlertid ikke bare deres militære bakgrunn som knytter ukrainerne til operasjonen. Mange av dem har også en dyp interesse for den norrøne arven, noe som gir en kulturell og historisk tilknytning til området. Denne forbindelsen merkes blant annet gjennom bruken av Ellisiv-patchen, som symboliserer et felles historisk bånd mellom Norge og Ukraina.
– Ukrainerne har en dyp forståelse for både sin egen historie og den norrøne arven, så vi ser at Ellisiv-patchen blir tatt godt imot, forteller sjefssersjant i Heimevernet, Morten Fosland.
Betydningen av patchen
André , logistikk befal i Heimevernet, har som oppgave å lede logistikken for Heimevernet sine oppdrag, Interflex, Gungne og Gleipnir.
I forbindelse med Operasjon Gungne ble han sendt for å hente ukrainske soldater opp til Trøndelag. Der kom han i samtale med en av de ukrainske tolkene.
Under denne samtalen, som fant sted i anledning Ukraina sin flaggdag og nasjonaldag, fortalte han om den historiske patchen av dronning Ellisiv og hennes inspirerende historie.
– De ble veldig stolte av det jeg fortalte, sier han.
Han beskriver hvordan historien om Ellisiv traff en nerve hos den ukrainske tolken, da den knyttet sammen deres egen kulturarv med en del av norsk historie.
Historien vakte såpass stor begeistring at André senere ble invitert opp til tolkekontoret for å dele fortellingen med de andre tolkene. Han beskriver hvordan samtlige øyne lyste opp mens han fortalte historien, og at de følte en sterk forbindelse til Ellisiv.
Etter historien ga han tolkene Ellisiv-patchen.
– De sa det var den beste gaven de kunne fått på flaggdagen, sier han stolt.
André forklarer videre at dronning Ellisiv, som en representant for både norsk og ukrainsk historie, gir et spesielt inntrykk. Dette fordi mange ofte er vant med maskuline patcher og avbildninger.
– Dronning Ellisiv, med sin unike historie og symbolikk, skiller seg derfor ut og blir en kraftig påminnelse om det nære båndet mellom Norge og Ukraina, sier han.