ENDRING: To nye innsatsstyrker skal bli rettet mot kystnære strøk. Men det blir ikke helt det samme som Sjøheimevernet var en gang.Foto: Frode Asphaug-Moe, Forsvarets forum
Forsker: Kritiske mangler i forsvaret av kysten
Innsatsstyrkene som foreslås i langtidsplanen klarer ikke å dekke behovene som har vært savnet etter nedleggelsen av Sjøheimevernet, mener både tidligere sjef og forsker.
Regjeringens forslag inkluderer opprettelse av nye innsatsstyrker i Bergenhus og Trøndelag heimevernsdistrikt for å forsvare viktige objekter og overvåke kystområder.
De nye innsatsstyrkene er ment å fungere nærmest som et Sjøheimevern, en avdeling som ble nedlagt i 2017.
Tidligere sjef for Sjøheimevernet, Svein Jarle Jacobsen, kritiserer nedleggelsen og uttrykker bekymring for rekruttering og kompetanseoppbygging i de nye styrkene.
Det forventes at det vil ta fire til fem år før de nye innsatsstyrkene er fullt operasjonelle, med utfordringer knyttet til kompetanseforvitring og oppbygging.
Oppsummeringen er generert av kunstig intelligens, men gjennomlest av en journalist.
To av dem, i Bergenhus og Trøndelag heimevernsdistrikt, skal forsvare objekter og overvåke deler av kysten og være en ressurs for allierte, står det i planen.
Etableringene blir det nærmeste man kommer et Sjøheimevern som ble lagt ned i 2017.
– Det er et godt stykke på vei, men spørsmålet er om det er nok, sier forsker ved Sjøkrigsskolen Martin André Blomli Frøyseth.
Undersøkt kystforsvaret
Han har i det siste undersøkt hvordan Forsvaret ser ut langs kysten. Det har også betydd et dypdykk på Sjøheimevernet og å undersøke det som har kommet av informasjon om de kommende innsatsstyrkene.
– Nå ser jeg på hvilke fartøy og båter de bør ha, samt hvilke størrelser, sertifikater, bevæpning og så videre det blir, sier Frøyseth.
Han har konkludert med at det var en forhastet beslutning å legge ned Sjøheimevernet, som ble tatt i en tid der trusselbildet var annerledes.
Tips oss:
Har du tips eller innspill til denne eller andre saker? Send oss en e-post på: tips@fofo.no eller ta direkte kontakt med en av journalistene.
Det er spesielt noen huller forskeren har funnet i forsvaret av kysten siden nedleggelsen i 2017.
– Det har manglet «bildebyggingskapasitet» fra sjøsiden, som for eksempel er å samle inn informasjon om hva som beveger seg langs sjøsiden. I tillegg er det å være tilstede ved objekter som kritisk infrastruktur, havner og olje- og gassanlegg, sier sjøkrigsskoleforskeren.
Får mye ut av lite
Frøyseth er blant annet spent på hvilke fartøy innsatsstyrkene skal anskaffe. Sjøheimevernet hadde et sted mellom 260 og 300 småbåter under rekvisisjon.
– Mitt råd er at innsatsstyrkene burde ha enkle fartøy eller båter, med en mulighet for bevæpning for tilstedeværelse langs sjøsiden. Det er viktig å for eksempel kunne drive med sikring av seg selv.
I en rapport fra Ole Martin Stormen og Eskil Jakobsen ved Norsk utenrikspolitisk institutt kommer det frem at Heimevernet får mye effekt ut av et relativt beskjedent budsjett, sammenlignet med andre avdelinger.
Det gjør at Frøyseth tror de kommende innsatsstyrkene skal få mye ut av de tildelte kronene.
– Heimevernet har i ganske lang tid vært underfinansiert, så jeg har stor tro på at de klarer dette på en god måte. Jeg tror ikke dette blir så dyrt, samtidig som det vil bli interessant å se hvor mye det vil koste, sier forskeren.
SKEPTISK: Tidligere sjef for Sjøheimevernet, Svein Jarle Jacobsen (t.v) har ikke veldig tro på at innsatsstyrkene skal dekke over behovene som finnes langs kysten.Foto: Christian Nørstebø, Forsvarets forum
Har flere spørsmål
– Det var en galskapsbeslutning. Distriktssjefene river seg fortsatt i håret, sier tidligere sjef for Sjøheimevernet, Svein Jarle Jacobsen.
Han var sterkt kritisk til nedleggelsen den gang, og meningene hans har ikke rikket seg en centimeter siden.
Den pensjonerte marinemannen følger fortsatt med, og leste saken om de nye innsatsstyrkene. Han er ikke umiddelbart optimist.
– Det er ikke bare å opprette innsatsstyrker i Heimevernet med sjømilitære
kapasiteter, sier Jacobsen.
Det er flere spørsmål Jacobsen stiller seg.
Hvem skal drive med sjømilitær kursvirksomhet?
Hvem skal kurse og sertifisere hurtigbåtnavigatørene?
Hvem skal drive med kontroll og oppfølging på vegne av fagmyndighetene i Sjøforsvaret?
Hvem skal gi faglig støtte og evaluere de sjømilitære kapasitetene under øvelser?
Den tidligere sjøheimevernssjefen er også redd for at det ikke vil rekrutteres fra de riktige kompetansemiljøene.
– Skal det bare rekrutteres fra det grønne miljøet? Jeg frykter det vil bli veldig landtungt, sier Jacobsen.
Flere vil bidra
Det kommer til å ta minst fire-fem år før de nye innsatsstyrkene i Trøndelag og Vestland er oppe og går. Jacobsen forventer også at det vil ta så lang tid.
– Det har gått så mange år at mye kompetanse fra de tidligere sjøheimevernssoldatene har forvitret, og kompetanseoppbygging tar virkelig tid.
Selv har han fått mange henvendelser fra tidligere HV-soldater som er klar til å bidra. Ifølge Jacobsen er det mange som savner den gamle ordningen med Sjøheimevernet.
Han synes ikke at indre kystvakt har klart å erstatte avdelingen som ble nedlagt i 2017.
– Jeg hadde håpet det ikke ble lagt politisk prestisje i dette, og at det kunne bli sagt at nedleggelsen var en bom. Det har ikke blitt gjort.
Jacobsen håper Heimevernet lykkes med de nye innsatsstyrkene.
– HV-distriktene behøver disse kapasitetene, men jeg har dessverre ingen tro på dette.
Forsvarets forum har tatt kontakt med Forsvarsdepartementet og spurt om de vurderte en gjenopprettelse av Sjøheimevernet i langtidsplanen eller kommentere bakgrunnen for opprettelsen av de nye innsatsstyrkene, men har foreløpig ikke fått svar.
