Ukrainske soldater får opplæring i Norge: – Om en uke eller to er de i krig

Hundre ukrainske soldater befinner seg nå på i Trøndelag for å få opplæring fra Heimevernet. Til lyden av skuddsalver forteller ukrainere som har vært og skal i krigen om hvordan de opplever den norske opplæringen.

Kulene er ikke rettet mot mennesker – ennå. Men det er et spørsmål om kort tid.

Otto Løvland er sjef for kompani Hegra, som står for utdanningen sammen med HV-11 og HV-14, forteller om en alvorspreget situasjon:

– Om en uke eller to så er det mennesker i andre enden av siktemidlene til disse folka. Om en uke eller to er dette hverdagen deres, men da er det skarpt. Da er de i krig. Og det gjør noe med alvoret, og det preger oss som jobber med dette. Det forteller også at det er viktig for oss å drive med dette, sier han.

Tjeneste døgnet rundt

Snittalderen på ukrainerne er 30 år, og de fleste har militær erfaring fra fronten. En av de ukrainske offiserene som trener i Norge, sier til Forsvarets forum at han har vært i militæret siden han gikk ut av skolen i 2013.

– Jeg kom hit med noen grunnkunnskaper, og er blitt møtt av godt forberedte instruktører som har en veldig intuitiv tilnærming til det vi skal lære, sier han.

Han forteller at en vanlig dag for ham i Ukraina nå, har bestått av tjeneste døgnet rundt.

– Er du ute i skyttergravene?

– Det avhenger. Ulike enheter har ulike oppgaver, noen tar for eksempel hånd om logistikk og andre er i front for å forsvare landet.

Offiseren forteller at han har kone og ett barn. De er for tiden på et sikkert sted, men savner ham.

– Og jeg savner dem, så klart. Noen ganger må de gjemme seg fra missilangrep.

Skyttergraver og fasiliteter

Dette er den første av sju kontingenter som skal på opplæring og trening i Trøndelag. Programmet er tett, og går fra morgen til kveld. HV-12-sjef, Jens Junge, sier det er mye å lære fra ukrainerne, og at det er nyttige og viktige bidrag.

– Vi har flere diskusjoner der det er meningsutveksling, og de har på en måte trumfkortet, for dette gjør de på fronten. Og da skal vi kanskje være litt forsiktige med å vite alt så mye bedre.

Han mener den største utfordringen var å bli klar til riktig dato. Mye skulle falle på plass – blant annet å lage et treningsområde som ligner på det soldatene vil oppleve i Ukraina.

– Vi har måtte grave skyttergraver. Vi har alt av forsyninger som måtte på plass, fasiliteter som de kunne bo i, rekruttere folk som kan være instruktører, og så videre. Når vi først var i gang har løpet egentlig gått sånn som vi planla det, sier Løvland.

Soldatene er organisert i fire ulike grupper som rullerer på sanitet-, skarpskytter- og lagførerkurs.

Høy kampmoral

Våpenskolen til Heimevernet stiller blant annet med skarpskyttere. Luftforsvarets skolesenter bidrar med både sanitetsstøtte og instruktører, i tillegg til at det har vært «en massiv dugnad» i Værnes garnison for å få forsyninger og fasiliteter på plass.

En ukrainsk soldat snakker med Norges forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp), og sier han er takknemlig for hjelpen Norge gir. Selv har han vært stridende i Ukraina.

– Kampmoralen er veldig høy. Soldatene prøver å gjøre sitt beste, og få den beste erfaringen vi kan ut fra dette programmet, sier han via tolk til ministeren.

Otto Løvland sier Norge skal sende utstyr hjem med den ukrainske kontingenten, men det er én uforutsett utfordring: transport.

– De har tatt med seg eget utstyr, og skal også tilbake med utstyr fra oss, så det skal vi tilpasse neste kontingent.