HEIMEVERNET: Kronprins Haakon besøkte Heimevernet i Kongsvinger 1992 for å sette seg inn i forsvarsgrenenes forskjellige funsjoner.Foto: Aleksander Nordahl, NTB
Tre ting som fascinerer meg ved Heimevernet
Å avgjøre om en HV-soldat er god eller dårlig ved å sammenligne vedkommende med en hærsoldat, blir litt som å sammenligne en keeper på fotballbanen med en spiss; man forventer ulike egenskaper av disse to spillerne, men de har likevel avgjørende roller i den samme kampen.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Det er spesielt tre ting som fascinerer meg ved
Heimevernet.
Annonse
Først og fremst HV-soldatene. Jeg har selv latt meg lure av et
litt lurvete ytre i første møte med en HV-soldat i form av en sliten
feltuniform og et utdatert våpen.
Men det er helt til man kommer i snakk med
denne visekorporalen som står på vakt utenfor et eller annet skytterhus en
eller annen plass i de dype skoger, og det viser seg at vedkommende er
anestesilege, rektor eller
selvstendig næringsdrivende. Da er det lett å bli litt ydmyk.
Vedkommende er altså ikke «bare» soldat – slik som meg
– for han eller hun er også en representant fra folket. HV-soldatene har i
tillegg til den militære grunnutdanningen gjennom fullført førstegangstjeneste
i Hæren, Sjøforsvaret eller Luftforsvaret en sivil utdanning som gjør at han
eller hun kan ganske mye mer enn bare å «ta grop» slik som meg.
Dermed utgjør HV-soldatene en langt mer heterogen masse enn «vanlige soldater», ettersom alle har
ulik militær bakgrunn, alder og ulikt sivilt yrke.
Dette gjør selvsagt at det kan være mer utfordrende å
lede en HV-avdeling, men det fører også til at HV-avdelingene klarer å se en
utfordring fra langt flere perspektiver enn i en standard militær avdeling der
alle er støpt i samme form.
– Motivasjonen kommer av seg selv
Noen av de aller beste lederne jeg har møtt har
vært områdesjefer i Heimevernet. Det er garantert ikke pengene som driver dem –
de fleste taper økonomisk på å være borte fra sin primære jobb.
Hva er det da som driver dem? Jeg tror det er en
kombinasjon. Områdesjefen i Heimevernet har skjønt HV sin rolle i
totalforsvaret. Områdesjefen har skjønt hvor viktig hans eller hennes jobb er,
og dette til tross for at store deler av Forsvaret for øvrig fremdeles sliter
med å forstå HV sin rolle. Videre, når man forstår HV sin rolle i
totalforsvaret, tror jeg motivasjonen kommer av seg selv. Det er ingenting som
gir større motivasjon til å slåss – med livet som innsats – enn å vite at
dersom du feiler er prisen å betale det aller kjæreste du har.
HV-soldatens motivasjon
er forankret i ønsket om å forsvare eget lokalsamfunn, egen familie og egne
barn.
Ulike roller i en konflikt
Noen hevder at en HV-soldat er en dårligere soldat
fordi vedkommende som regel er litt dårligere på stridsteknikk, som regel løper
litt saktere og som regel har litt dårligere utstyr. Men hva er egentlig en god
soldat? Dette er et spørsmål som til stadighet vender tilbake i
forsvarsdebatten, og jeg svarer ikke på spørsmålet her.
Krigens krav er
ufravikelige, og dersom scenarioet er bakkekamp – mann mot mann – vil resultatet
ofte avgjøres av fysiske lover og treningsstandard. HV-soldaten er imidlertid
ikke en konkurrent til hærsoldaten.
Disse to soldatene er tiltenkt ulike roller i en
konflikt. Å avgjøre om en HV-soldat er god eller dårlig ved å sammenligne
vedkommende med en hærsoldat, blir litt som å sammenligne en keeper på
fotballbanen med en spiss; man forventer ulike egenskaper av disse to
spillerne, men de har likevel avgjørende roller i den samme kampen.
Spissen kan
på mange måter sies å være Hæren; spissen skal vinne duellene og være på riktig
sted til riktig tid. Keeperen er Heimevernet; HV er klare hvis spillerne ute
slipper angrepet gjennom. Vi vokter det kjæreste vi har, alltid, og er klare
dersom et angrep skulle komme seg forbi spillerne ute på banen.
– Alle et hvor de skal møte
Evnen til å tenke beredskap i enhver handling er den
andre tingen som gjør at jeg virkelig har troa på Heimevernet.
Når man har
begrensede ressurser i form av både treningsdager og penger, krever det at når
det skal øves så må det ha en hensikt som er gjennomtenkt. Heimevernsområdene
øver ofte på akkurat det de skal gjøre i en krise-/krigssituasjon, og jeg
opplever at fokuset på å være mest mulig klar til strid på alle nivåer
gjennomsyrer hele organisasjonen. Dette kan være alt fra å ha oppdaterte
papirkopier av alle planer, personell-lister og telefonlister til testing av
varslingssystemer, at sekken er pakket, våpenet er innskutt, vernemaska er
kontrollert og at alle har en dedikert stilling – i et lag – i en tropp – i et
område. Alle vet hvor de skal møte, og de vet hva de skal gjøre.
Øvelser blir brukt til å trene stridsteknikk og
militære ferdigheter, men også til å gjøre faktiske forberedelser til det
utenkelige gjennom stillingsarbeider og forhåndslagring av kritiske
avhengigheter man på forhånd har definert. Dette innebærer også harde
prioriteringer av personell, materiell, utdanning og økonomi. Det er vondt å
bli prioritert ned, selvsagt, men motsetningen til å tørre å prioritere er at
alt blir middelmådig.
Heimevernet løser veldig mange skarpe oppdrag, året
rundt. Heimevernet er klart, hele tiden, alltid. Kanskje ikke med alt, men med
nok. Om oppdraget kommer i morgen, trenger ikke Heimevernet å leke noen stollek
for å bli klar – de er klare allerede.
– HV Drikker mye kaffe
Den tredje tingen som engasjerer meg ved Heimevernet er
fokuset på å skape og å pleie relasjoner i fredstid, vel vitende om at disse
kan bli nødvendige i et krise-/krigsscenario;
Lottene, Det frivillige
Skyttervesen, Norske Reserveoffiserers Forbund, alle organisasjonene knyttet
til Heimevernets landsråd, politi, Politiets sikkerhetstjeneste, Forsvaret for
øvrig, allierte nasjoner og så videre. Alle disse organisasjonene og mange
flere er svært viktige aktører i et totalforsvarsperspektiv.
HV drikker mye kaffe
– som igjen fører til en lang liste med bekjentskaper. Jeg tror, helt ærlig, at
den med størst nettverk vinner.
Jeg opplevde arbeidsmiljøet i HV som gjennomgående godt. Heimevernet er en hierarkisk militær
organisasjon med den samme militære skikk og bruk som i resten av Forsvaret.
Det er en stor organisasjon, men med en overraskende flat struktur. Denne
strukturen passer godt i HV, og jeg tror den fører til at veldig mange føler
seg inkludert, sett, hørt og ivaretatt.
Nå jobber jeg som kompanisjef i Hærens
produksjonsstruktur og bruker en del av tiden min på å informere nye rekrutter
i Forsvaret om at verneplikten også innbefatter tjeneste i Heimevernet etter at
de har dimittert fra førstegangstjenesten.
Jeg merker at det fremdeles er en
del fordommer mot HV, spesielt blant yngre, men faktisk også blant eldre
offiserer i Hæren. Jeg jobber aktivt med å spre fakta og kunnskap om
Heimevernet til undergitte, sideordnede og overordnede i Hæren – for å fortelle
om hvilken flott organisasjon keeperen representerer.
Som hæroffiser er jeg
stolt av Heimevernet vårt!
KARIANNE OPGÅRD PEDERSEN
Født 1983. HV-ungdom i Alta HV-distrikt 17. Elev ved Heimevernets utskrevne befalskurs ved Garnisonen i Porsanger og plikttjeneste ved HVs utdanningssenter Værnes som lagfører for HVs førstegangstjeneste.
HVU-leder. Instruktør i HV-17. Instruktør ved HVUB. Lagfører for HVs førstegangstjeneste (GP). Assisterende etterretnings- og sikkerhetsoffiser ved HV-17/S-2 i Ida & Lyra. Hærens krigsskole.
Troppssjef i Hans Majestet Kongens Garde. Afghanistan-tjeneste. Adjutant for GIHV. Assisterende operasjonsoffiser i Opplandske HV-distrikt 05. Sjef for vakt- og sikringskompaniet i Østerdal garnison. Major og sjef for kp G ved Hærens skole for rekrutt- og fagutdanning på Terningmoen.