Kronikk

HEIMEVERNET: Kronprins Haakon besøkte Heimevernet i Kongsvinger 1992 for å sette seg inn i forsvarsgrenenes forskjellige funsjoner.

Tre ting som fascinerer meg ved Heimevernet

Å avgjøre om en HV-soldat er god eller dårlig ved å sammenligne vedkommende med en hærsoldat, blir litt som å sammenligne en keeper på fotballbanen med en spiss; man forventer ulike egenskaper av disse to spillerne, men de har likevel avgjørende roller i den samme kampen.

Publisert

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Det er spesielt tre ting som fascinerer meg ved Heimevernet.

Først og fremst HV-soldatene. Jeg har selv latt meg lure av et litt lurvete ytre i første møte med en HV-soldat i form av en sliten feltuniform og et utdatert våpen.

Men det er helt til man kommer i snakk med denne visekorporalen som står på vakt utenfor et eller annet skytterhus en eller annen plass i de dype skoger, og det viser seg at vedkommende er anestesilege, rektor eller selvstendig næringsdrivende. Da er det lett å bli litt ydmyk.

Vedkommende er altså ikke «bare» soldat – slik som meg – for han eller hun er også en representant fra folket. HV-soldatene har i tillegg til den militære grunnutdanningen gjennom fullført førstegangstjeneste i Hæren, Sjøforsvaret eller Luftforsvaret en sivil utdanning som gjør at han eller hun kan ganske mye mer enn bare å «ta grop» slik som meg.

Dermed utgjør HV-soldatene en langt mer heterogen masse enn «vanlige soldater», ettersom alle har ulik militær bakgrunn, alder og ulikt sivilt yrke.

Dette gjør selvsagt at det kan være mer utfordrende å lede en HV-avdeling, men det fører også til at HV-avdelingene klarer å se en utfordring fra langt flere perspektiver enn i en standard militær avdeling der alle er støpt i samme form.

– Motivasjonen kommer av seg selv

Noen av de aller beste lederne jeg har møtt har vært områdesjefer i Heimevernet. Det er garantert ikke pengene som driver dem – de fleste taper økonomisk på å være borte fra sin primære jobb.

Hva er det da som driver dem? Jeg tror det er en kombinasjon. Områdesjefen i Heimevernet har skjønt HV sin rolle i totalforsvaret. Områdesjefen har skjønt hvor viktig hans eller hennes jobb er, og dette til tross for at store deler av Forsvaret for øvrig fremdeles sliter med å forstå HV sin rolle. Videre, når man forstår HV sin rolle i totalforsvaret, tror jeg motivasjonen kommer av seg selv. Det er ingenting som gir større motivasjon til å slåss – med livet som innsats – enn å vite at dersom du feiler er prisen å betale det aller kjæreste du har.

HV-soldatens motivasjon er forankret i ønsket om å forsvare eget lokalsamfunn, egen familie og egne barn.

ØVELSE: Utryknings-Eskadronen til Oslo og Akershus heimevernsdistrikt 02 på sosialpatrulje, Torshov.

Ulike roller i en konflikt

Noen hevder at en HV-soldat er en dårligere soldat fordi vedkommende som regel er litt dårligere på stridsteknikk, som regel løper litt saktere og som regel har litt dårligere utstyr. Men hva er egentlig en god soldat? Dette er et spørsmål som til stadighet vender tilbake i forsvarsdebatten, og jeg svarer ikke på spørsmålet her.

Krigens krav er ufravikelige, og dersom scenarioet er bakkekamp – mann mot mann – vil resultatet ofte avgjøres av fysiske lover og treningsstandard. HV-soldaten er imidlertid ikke en konkurrent til hærsoldaten.

Disse to soldatene er tiltenkt ulike roller i en konflikt. Å avgjøre om en HV-soldat er god eller dårlig ved å sammenligne vedkommende med en hærsoldat, blir litt som å sammenligne en keeper på fotballbanen med en spiss; man forventer ulike egenskaper av disse to spillerne, men de har likevel avgjørende roller i den samme kampen.

Spissen kan på mange måter sies å være Hæren; spissen skal vinne duellene og være på riktig sted til riktig tid. Keeperen er Heimevernet; HV er klare hvis spillerne ute slipper angrepet gjennom. Vi vokter det kjæreste vi har, alltid, og er klare dersom et angrep skulle komme seg forbi spillerne ute på banen.

– Alle et hvor de skal møte

Evnen til å tenke beredskap i enhver handling er den andre tingen som gjør at jeg virkelig har troa på Heimevernet.

Når man har begrensede ressurser i form av både treningsdager og penger, krever det at når det skal øves så må det ha en hensikt som er gjennomtenkt. Heimevernsområdene øver ofte på akkurat det de skal gjøre i en krise-/krigssituasjon, og jeg opplever at fokuset på å være mest mulig klar til strid på alle nivåer gjennomsyrer hele organisasjonen. Dette kan være alt fra å ha oppdaterte papirkopier av alle planer, personell-lister og telefonlister til testing av varslingssystemer, at sekken er pakket, våpenet er innskutt, vernemaska er kontrollert og at alle har en dedikert stilling – i et lag – i en tropp – i et område. Alle vet hvor de skal møte, og de vet hva de skal gjøre.

Øvelser blir brukt til å trene stridsteknikk og militære ferdigheter, men også til å gjøre faktiske forberedelser til det utenkelige gjennom stillingsarbeider og forhåndslagring av kritiske avhengigheter man på forhånd har definert. Dette innebærer også harde prioriteringer av personell, materiell, utdanning og økonomi. Det er vondt å bli prioritert ned, selvsagt, men motsetningen til å tørre å prioritere er at alt blir middelmådig.

Heimevernet løser veldig mange skarpe oppdrag, året rundt. Heimevernet er klart, hele tiden, alltid. Kanskje ikke med alt, men med nok. Om oppdraget kommer i morgen, trenger ikke Heimevernet å leke noen stollek for å bli klar – de er klare allerede.

– HV Drikker mye kaffe

Den tredje tingen som engasjerer meg ved Heimevernet er fokuset på å skape og å pleie relasjoner i fredstid, vel vitende om at disse kan bli nødvendige i et krise-/krigsscenario;

Lottene, Det frivillige Skyttervesen, Norske Reserveoffiserers Forbund, alle organisasjonene knyttet til Heimevernets landsråd, politi, Politiets sikkerhetstjeneste, Forsvaret for øvrig, allierte nasjoner og så videre. Alle disse organisasjonene og mange flere er svært viktige aktører i et totalforsvarsperspektiv.

HV drikker mye kaffe – som igjen fører til en lang liste med bekjentskaper. Jeg tror, helt ærlig, at den med størst nettverk vinner.

Jeg opplevde arbeidsmiljøet i HV som gjennomgående godt. Heimevernet er en hierarkisk militær organisasjon med den samme militære skikk og bruk som i resten av Forsvaret. Det er en stor organisasjon, men med en overraskende flat struktur. Denne strukturen passer godt i HV, og jeg tror den fører til at veldig mange føler seg inkludert, sett, hørt og ivaretatt.

Nå jobber jeg som kompanisjef i Hærens produksjonsstruktur og bruker en del av tiden min på å informere nye rekrutter i Forsvaret om at verneplikten også innbefatter tjeneste i Heimevernet etter at de har dimittert fra førstegangstjenesten.

Jeg merker at det fremdeles er en del fordommer mot HV, spesielt blant yngre, men faktisk også blant eldre offiserer i Hæren. Jeg jobber aktivt med å spre fakta og kunnskap om Heimevernet til undergitte, sideordnede og overordnede i Hæren – for å fortelle om hvilken flott organisasjon keeperen representerer.

Som hæroffiser er jeg stolt av Heimevernet vårt!

KARIANNE OPGÅRD PEDERSEN

  • Født 1983. HV-ungdom i Alta HV-distrikt 17. Elev ved Heimevernets utskrevne befalskurs ved Garnisonen i Porsanger og plikttjeneste ved HVs utdanningssenter Værnes som lagfører for HVs førstegangstjeneste.
  • HVU-leder. Instruktør i HV-17. Instruktør ved HVUB. Lagfører for HVs førstegangstjeneste (GP). Assisterende etterretnings- og sikkerhetsoffiser ved HV-17/S-2 i Ida & Lyra. Hærens krigsskole.
  • Troppssjef i Hans Majestet Kongens Garde. Afghanistan-tjeneste. Adjutant for GIHV. Assisterende operasjonsoffiser i Opplandske HV-distrikt 05. Sjef for vakt- og sikringskompaniet i Østerdal garnison. Major og sjef for kp G ved Hærens skole for rekrutt- og fagutdanning på Terningmoen.


Powered by Labrador CMS