Vil gjøre det enklere å tjenestegjøre som reservist 

– Det at folk har vært i det sivile i noen år er ingen ulempe. Tvert imot. Den kompetansen de tar med seg inn i Hæren er gull verdt. 

Det sa generalmajor og sjef for Hæren Lars Lervik under et foredrag om Hærens status og utfordringer til Oslo Militære Samfund mandag. 

Hæren står overfor en historisk satsing, og forsvarsgrenen skal tredobles i løpet av de neste tolv årene. Likevel har tilgang på personell vært en vedvarende utfordring for Forsvaret. 

Lervik sa at Hæren skal bli bedre på å rekruttere og benytte folk med tidligere militær erfaring. 

– Dette inkluderer blant annet å etablere gode systemer for re-rekruttering av folk som tidligere har tjenestegjort i Hæren, men som de siste årene har hatt i sivile jobber, sa Lervik. 

Frivillig tjeneste 

Dagens reservister er personell som har tjenestegjort i førstegangstjenesten eller som har jobbet i Forsvaret. Når man slutter, kan man, i henhold til vernepliktsloven, bli disponert i en avdeling

– Det vi ønsker å gjøre i tillegg, er å åpne opp for at en andel av disse, som frivillig ønsker det, kan tjenestegjøre kanskje en til fem uker i året, i stedet for en uke eller to, i avdelingen de er disponert, sier Lervik til Forsvarets forum. 

– Det kan være fordi de har spesiell kompetanse, eller fordi de ønsker det på grunn av personlig utvikling, legger han til. 

Ligner innsatsstyrkene

Lervik sammenligner ordningen med Heimevernets innsatsstyrker, som man kan søke seg til etter tjenestetid i Forsvaret. 

Det vil altså være en tilsvarende kontrakt, ikke som innsatsstyrke, men kanskje enkeltindivider eller mindre enheter, forklarer han. 

Dette mener Lervik at vil gi Hæren et større volum. 

– En god del av den tredoblingen vil komme i form av reservister. Med et land som er stort med en liten befolkning mener jeg at det er klokt å basere oss på en del reservister som er trent. 

Undersøker mulighetene

Hovedfokuset ligger fortsatt på å øke kompetansen til dem som er i aktiv tjeneste. Samtidig ønsker Lervik også å se på hvordan Hæren fremover skal trene reservestyrkene. Dette har de nå satt ned en arbeidsgruppe for å undersøke. 

– Det blir ikke det samme ambisjonsnivået, men vi erkjenner at også de som for eksempel har vært i Brigade Sør, må vedlikeholde kompetansen etter at de slutter i aktiv tjeneste.

Lervik peker på blant annet enkle repetisjoner, som nettbaserte løsninger, mens andre kanskje må inn i en treningssimulator. Dette kan blant annet være relevant for soldater som opererer luftvernsystem. 

– Akkurat hvordan vi gjør det, skal vi bruke tid på å tenke på. Jeg tror ikke at det er slik at vi skal ha 80-tallets tre ukers repetisjonsøvelse hvert fjerde år-metodikken, sier Lervik. 

I Regjeringens langtidsplan for årene 2025 til 2036, foreslås det også å øke antall soldater i Heimevernet fra 40.500 til 45.000. Det skal blant annet etableres tre nye innsatsstyrker. 

Slik blir den nye Finnmarksbrigaden

Hærsjefen om soldat-boom: – Det er fullt stort sett over alt

Vil styrke Heimevernet med 277 millioner mer i 2025