Nyheter:

Arne Pran ble ansiktet utad etter Vassdalen-ulykken i 1986. Nå har han gått bort.
Arne Pran ble ansiktet utad etter Vassdalen-ulykken i 1986. Nå har han gått bort.

Arne Pran er død

Arne Pran tok et personlig ansvar etter Vassdal-ulykken i 1986, der 16 soldater omkom. I ettertid er han blitt husket som en som turte å si fra.

Publisert Sist oppdatert

– Det er med sorg jeg har mottatt meldingen om Arne Prans bortgang. Pran vil bli husket lenge i Forsvaret for sin ansvarsfølelse og for sin håndtering av Vassdalen-ulykken, skriver forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen i en melding til Forsvarets forum.

Arne Pran gikk bort mandag. Han ble 84 år.

Pran ble ansiktet utad for Forsvaret etter Vassdalen-ulykken der 16 norske soldater mistet livet i et snøskred under vinterøvelsen i 1986. Dagen etter ulykken ble Nato-øvelsen avlyst. Forsvaret ble kritisert kraftig for å ha sendt tre lag fra andre tropp i Ingeninørkompaniet inn i Vassdalen i uvær og med snøskredfare.

Det gikk så galt det kunne gå.

Tok et ansvar

– Arne Pran gjorde noe som var temmelig unikt ved å stå frem og ta ansvar som leder den gang. På sett og vis fungerte han som en lynavleder for Forsvaret i Vassdalen-ulukken. Han tok et ansvar som ingen andre ville eller våget å ta. For det fortjener han all respekt og honnør, sier Espen Eidum som er forfatter av boka «Vassdalen 1986».

Behandlet dårlig

Arne Pran under minnestunden for de omkomne etter Varssdalsulykken i 1986.
Arne Pran under minnestunden for de omkomne etter Varssdalsulykken i 1986.

Birgit Marie Marskar Larsen mistet sin sønn Arne Mikal i Vassdalen-ulykken.

– Arne Pran var den som tok ansvar og en hedersmann, sier hun til Forsvarets forum.

– Pran gikk aldri imot når jeg sa hva jeg mente og hva jeg hadde funnet ut om ulykken. Jeg har jobbet med saken i alle årene etter 1986, forteller Larsen. Hun sier hun og Pran hadde et godt forhold til hverandre, de ga hverandre klemmer hver gang de møttes.

– Nå tenker jeg mest på familien hans og barna. Selv om han fikk en oppreisning av kongen, så synes jeg at Forsvaret behandlet ham dårlig. Det ville betydd mye for hans familie og for de pårørende om Forsvaret hadde tatt et større ansvar for ulykken, mener Larssen.

I mot strømmen

Pran ble født i Bergen i 1936. Han gikk befalsskolen for infanteriet i Sør-Norge i 1957, Krigsskolen i 1960, Hærens stabsskole i 1972 og Forsvarets høgskole i 1984. Gjennom sin karriere bemerket han seg ved flere tilfeller som en som turte å gå imot strømmen.

I et intervju på forsvaret.no fra 2018 forteller Pran om sine lederegenskaper.

– Det er det beste rådet jeg kan gi; få litt erfaring og vit hvor menneskene dine kommer fra. Det er en helt fair sak å snakke med folk, spørre åssen de har hatt det, sa Pran da.

Han så med kritisk blikk på den autoritære lederstilen som preget Forsvaret på slutten av 50-tallet. Han stilte spørsmål ved pengebruk, kultur og forhold mellom leder og underordnet.

– Men det er jo klart, med all denne oppryddingen og sånn… Du får jo mange motstandere. Det skal jeg ikke legge skjul på. Det hindret meg jo i å bli general, sier han i intervjuet fra 2018.

Etter at Pran sluttet i Forsvaret, har han aktivt deltatt i andre deler av samfunnet, blant annet som styremedlem i Flyktninghjelpen og i annet humanitært arbeid.

I 2016 ble Pran utnevnt til St. Olavs orden, ridder av første klasse for sitt samfunnsnyttige innsats.

Oslo, juni 1982: For første gang i Krigsskolens 232 år lange historie blir det det året uteksaminert kvinnelige løytnanter. Her er krigsskolesjef Arne Pran med Vigdis Fjeldstad (t.h.) og Grete Kristiansen.
Oslo, juni 1982: For første gang i Krigsskolens 232 år lange historie blir det det året uteksaminert kvinnelige løytnanter. Her er krigsskolesjef Arne Pran med Vigdis Fjeldstad (t.h.) og Grete Kristiansen.