Arbeidsrettsadvokater om snikfilming i dusjen: – En klar oppsigelsessak

I helgen skrev VG om soldaten Julie Sandanger (25) som i fjor opplevde at en sersjant, som også var hennes nærmeste overordnede, hadde snikfilmet henne mens hun dusjet.

Mannen hadde hele 38 videoer av henne på sin mobil. Han har senere tilstått, blitt dømt til 90 dagers betinget fengsel og betalt oppreisingserstatning til kvinnen.

Men mannen mistet ikke jobben i Forsvaret. Han ble derimot flyttet til en annen avdeling, uten lederansvar.

Forsvarssjefen har en rekke ganger uttalt at Forsvaret har nulltoleranse for mobbing og seksuell trakassering.

– Jeg setter spørsmålstegn ved nulltoleransen mot seksuell trakassering som Forsvaret reklamerer for. Om de mener det, eller om det er bare er tomme ord, sa Sandanger til VG søndag.

Forsvarssjef Eirik Kristoffersen påpeker overfor avisen at Forsvaret har et system for å si opp ansatte som ikke gjør jobben sin.

– Men stillingsvernet i staten er sterkt, så det må være ryddig prosess, sa Kristofferen til VG.

– Kunne blitt sagt opp på dagen

Advokat og partner Tonje Liavaag i Dalan advokatfirma har arbeidsrett som hovedkompetanse. Hun sier at Forsvaret har hjemler for oppsigelse og avskjed, og hun undres over hvorfor vedkommende har fått beholde sin jobb i Forsvaret.

Paragraf 20 (1) d. i Statsansatteloven sier at man har rett til oppsigelse om noen gjentatte ganger har krenket sine tjenesteplikter.

– Dette oppfatter jeg som en klar sak ut fra det jeg har blitt opplyst. Det er seksuell trakassering mot en ung, underordnet kvinne og oppfattes å være gjentatte tilfeller av graverende atferd. Det er en klar oppsigelsessak og kanskje en avskjedssak, mener advokaten.

Avskjed betyr at man blir sagt opp på dagen, uten rett til oppsigelsestid med lønn. Hun viser til paragraf 26 (1) bokstav b i Statsansatteloven. Ifølge Statsansatteloven paragraf 26 (1) bokstav d følger det at en statsansatt kan bli avskjediget når:

«vedkommende ved utilbørlig adferd i eller utenfor tjenesten viser seg uverdig til sin stilling eller bryter ned den aktelsen eller tilliten som er nødvendig for stillingen eller tjenesten.»

Advokat og partner Kari Bergeius Andersen i advokatfirmaet Storeng, Beck & Due Lund har lang erfaring innen blant annet arbeidsrett og statsansatterett. Hun forteller også at Forsvaret har rett til å si opp vedkommende ved slike alvorlige hendelser, og peker på de samme lovene.

– I Statsansatteloven kan man sies opp blant annet for å «gjentatte ganger ha krenket sine tjenesteplikter», sier hun og fortsetter:

– Man kan også avskjedige noen på dagen om de viser «grov uforstand i tjenesten» eller «grovt har krenket sine tjenesteplikter». Jeg mener at det har man også rett til her.

Begge er dermed tydelige på at Forsvaret mest sannsynlig har rett til å si opp vedkommende på dagen.

Liavaag bemerker at hun synes prosessen har tatt lang tid.

– Forsvaret har forsvart seg med at de må ha en ryddig prosess. Det må da bare være å innkalle til drøftingsmøte og gjennomføre dette. Bevisene er jo til stede, er allerede brukt i en fellende dom og er også erkjent av vedkommende, sier hun.

Ifølge Andersen er ikke drøftingsmøter alminnelig prosess i statlig sektor og forteller at oppsigelsessaker i staten skal forberedes og gå gjennom Ansettelsesrådet. På grunn av dette mener hun det tar lengre tid enn å bare gjennomføre drøftingsmøter i private virksomheter.

Både Liavaag og Andersen presiserer at de ikke kjenner saken utover den informasjonen de har fått presentert i VG-saken.

En rett, ikke et krav

Andersen forteller at selv om dette er grove hendelser, er det ikke et krav om oppsigelse. Det kan finnes argumenter for at vedkommende vil kunne få beholdt sin stilling.

– Vi har et prinsipp, som på godt norsk sier at man skal velge det minste ondet, dersom man kan få løst utfordringen med noe som er mindre inngripende enn å avslutte arbeidsforholdet. Så det kan jo være tilfellet her, sier hun og viser på flere faktorer som burde være vurdert.

– Hvor stor faren for gjentagelse er vil ha innvirkning. Om man kan løse problemet med å flytte vedkommende, er det et argument. Sosiale forhold ved denne mannens situasjon som gjør at han ikke vil ha det så bra om han mister jobben, og så videre. Dette er en skjønnsmessig vurdering som noen har tatt.

Andersen sier at det er uklart for henne om omplasseringen av sersjanten løser problemet eller ikke.

Forsvaret ønsker foreløpig ikke å gi en kommentar knyttet til hvilke vurderinger de har gjort, eller hva de tenker om advokatenes vurderinger knyttet til denne saken.

– Forsvarsstaben gjennomgår hele saken på nytt og ser på hvilke vurderinger som er gjort. Det er vi ikke ferdige med, og inntil det arbeidet er ferdig ønsker vi ikke å kommentere saken utover det vi har sagt tidligere, sier talsperson for Forsvaret, Eystein Kvarving til Forsvarets forum.

Forsvarets forum har kontaktet sersjantens advokat, som viser til at mannen har erkjent straffskyld og betalt erstatning til kvinnen. Ut over det vil de ikke kommentere saken.

Juridiske utfordringer

I VG-saken kommer det frem at det har vært juridiske utfordringer knyttet til at snikfilmingen fant sted i Litauen under Nato-oppdrag. Andersen sier at dette ikke skal ha betydning for retten til oppsigelse eller avskjed. Hun påpeker imidlertid at det norske regelverket ikke gjelder på samme måte i et slikt tilfelle.

– Først må jeg understreke at diskriminerings- og trakasseringsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven og likestillings- og diskrimineringsloven ikke gjelder for oppdrag i utlandet.

Dette er likevel ikke av betydning for spørsmål rundt vedkommendes arbeidsforhold med Forsvaret, påpeker hun.

– Vurderingene av oppsigelses- og avskjedsvern krever imidlertid ikke at noe er trakassering, men at det er gjentatte eller grove krenkelser av tjenesteplikter eller grov uforstand, opplyser hun.

Les mer: Forsvarsstaben skal se nærmere på snikfilmingssak