For drøyt et år siden opprettet Hæren den nye faggruppen på infeksjonsmedisin. Deres jobb er å rådgi og følge med på smittsomme sykdommer. Nå følger de med på koronaviruset, som daglig omtales i mediene, og har gitt noen anbefalinger innad i Forsvaret med tanke på viruset.
– Vi gir retningslinjer for hvordan det skal håndteres, og det vi gjør er å forsterke det vi vanligvis gjør, sier avdelingslege John Ødegård.
Han sitter i sykestua på Huseby leir sammen med de to andre medlemmene i faggruppen: Sjefsveterinær Harald Wiik og avdelingslege Babar Ahmad. De tre ser på et kart over hvor det er registrert tilfeller av koronaviruset.
I Hæren skal viruset møtes med hygienetiltak i leir, at man vasker hendene og nyser i lommetørkle. De tre fagfolkene ler og antyder at det kanskje ikke er så spenstig som journalisten håpet på.
– Se sykdommen i kontekst av hvor den er
– Det vi har lært om sykdommen nå, er at det er en forkjølelsessykdom, sier Ødegård.
– Men er den mer smittsom enn andre sykdommer?
– Antakeligvis ikke, men det lærer vi mer om etterhvert. Derfor lager vi en situasjonsrapport som vi sender ut med oppdateringer hvis det blir noen endringer i kunnskapen, sier Wiik, som til vanlig holder til på Rena.
Det viktigste er å passe på den daglige hygienen, forklarer fagfolkene.
– Du må alltid se sykdommen i kontekst av der den er, ikke sant. Det er stor forskjell på en by i Kina og Norge med tanke på spredning. Så de tiltakene man gjør i et annet land, er ikke nødvendigvis riktige hos oss, sier Ødegård.
Virustilfeller markeres med røde flekker på verdenskartet som de tre har foran seg, den største flekken er i Kina. Der er rundt 30.000 mennesker smittet av viruset. I tillegg er sykdommen påvist hos rundt 200 personer utenfor Kina. Fagfolkene i Hæren bemerker at de landene utenfor Kina der det har vært tilfeller, har klart å isolere tilfellene og begrense spredning.
– Det som Folkehelseinstituttet er tydelig på, er at vi vil stå i den situasjonen vi er i nå i kanskje flere måneder framover. Så det vil henge ved oss i lang tid, sier Ødegård.
Edruelig Artikkelhamstring
Når sykdommen kommer til Norge, vil de ikke spekulere i. Likevel mener de at man skal holde hodet kaldt og lytte til pålitelige kilder.
– Det er viktig at man ikke overreagerer og da skaper - ved å hamstre hygieneartikler- en mangel som egentlig ikke trenger å være der da, sier Ahmad, som er allmennlege på Terningmoen.
Wiik sier at man har sett det i andre land, men påpeker også at apotekene i Tromsø er tomt for visse artikler fordi kinesiske turister vet at de ikke får tak i dem når de kommer hjem.
– Forsvaret skal ikke bidra til det, konstaterer han.
Viruset spres ved dråper fra nese og munn, derfor er de tre opptatt av at man tenker seg om hvor man hoster. Aller best er det å hoste i et papirlommetørkle som man så kaster.
Faggruppen konsentrerer seg om Hæren. Forsvarets forum har fått oversendt et informasjonsark fra Sjøforsvaret der forholdsregler knyttet til koronaviruset er ramset opp. Informasjonen er distribuert til hele forsvarsgrenen. Forsvarets forum er også kjent med at andre deler av Forsvaret har informert om viruset og bedt sine ansatte ta forholdsregler.
Cold Response
I forbindelse med øvelsen Cold Response i Nord-Norge i mars, der mellom 15.000 og 16.000 soldater fra flere Nato-land deltar, er det tatt høyde for infeksjonssykdom i risikovurderingen.
– Det som er viktig da, er å få spredt kunnskapen om viruset og utbredelsen til de som sitter i organisasjonene rundt om. Risikovurderingene akkurat nå er jo at vi ikke har noen tilfeller i Norge, sier Ødegård.
Ahmad påpeker at det er mer utfordrende å gjennomføre hygienetiltak i felt, men at de oppfordrer soldatene til å forsøke å gjøre det så vanskelig som mulig for viruset å spre seg.
Følger med på skabb
Det er ikke bare koronaviruset som tar faggruppens oppmerksomhet om dagen.
– Faggruppen har fulgt med på skabb. Det har vært et problem det siste året, sivilt sett også. Det sprer seg blant unge, spesielt, sier Ødegård.
Høsten i Hæren i Indre Troms var preget av hurtigprogram på vaskemaskinene og for få antall utdelte undertøysplagg. I den problematikken kom faggruppen for smittsomme sykdommer med råd.
– Når det gjelder skabb kan vi ikke si at det er noen direkte relasjon, for det er økning på den sivile siden også, sier Ødegård, og legger til:
– Men det er jo sånn at ved skabb, eksempelvis, da må du vaske klærne på 60 grader. Og hvis alle soldatene vasker klærne ved 40 grader der og blander, er det potensiale for spredning.
Det viktigste for dem er å få de riktige ressursene på plass når det først skjer noe.
– I en akutt fase der du har mange syke, og kanskje ikke helt vet, er det viktig for oss å få et inntrykk av hva smittekilden er, sier Ødegård.
– Da kommer ofte telefonen til meg, sier sjefsveterinær Wiik. Han reiser til stedet og undersøker for eksempel kjøkken på jakt etter kilden.
Omgangssyke er det som krever mest ressurser dersom det kommer et større utbrudd.
– Jeg har gått fra å drikke kaffe om morgenen med null syke, til 75 syke på ettermiddagen. Det kan gå så fort, sier Ødegård.
Sykdommer, belastningsskader og kuldeskader
For litt over et år siden ble det opprettet tre faggrupper i Hæren: Infeksjoner, belastningsskader og kuldeskader.
– Det er ikke tilfeldig at det er de tre områdene. Vi ser jo hvor vi taper tjenestedøgn blant soldater. Hvor kampkraften blir tapt, sier Ødegård.
Det stemmer hans kollega Ahmad i.
– Det tror jeg ikke kan vektlegges nok. Det at dette handler om kampkraft, og hvis vi under fredstid sliter med noe, blir det ikke lettere hvis beredskapen økes. Vi må være gode på det nå og legge grunnlaget nå.
