Meninger
OPPLÆRING: En elev ved krigsskolen under øvelse med geværet HK416.
Illustrasjonsfoto: Thor Håkon Bredesen, Hæren
Forebygging av vådeskudd i Forsvaret
Det er nærmest umulig å identifisere ett enkelt tiltak som eliminerer at vådeskudd skjer. Det er som oftest summen av flere som gir effekt.
Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger. Send inn kronikker og debattinnlegg til Forsvarets forum her.
Forebygging av vådeskudd i Forsvaret
NRK tar i en nyhetssak opp at 20 personer er skadet av vådeskudd siden 2010, og at i minst åtte av
tilfellene har det vært skarp ammunisjon i et våpen som skulle være tomt.
Vådeskudd er å avfyre et våpen uten at det er hensikten. Det er farlig og uakseptabelt. Rutiner,
prosedyrer og sikkerhetsbestemmelser er derfor utviklet over tid for å forhindre vådeskudd. Disse
bestemmelsene er standardisert for Forsvaret. Samtidig innebærer Forsvarets aktivitet i sin egenart
risiko.
Forsvarets oppgaver er å beskytte Norge og bidra i internasjonale operasjoner. Det stilles høye krav til
opplæring i bruk av våpen. All grunnleggende våpenutdanning i Forsvaret følger derfor et felles
utdanningsprogram. Soldatene drilles på regler og prosedyrer for håndtering av våpen og ammunisjon.
Kunnskap
Kunnskap, ferdighet og holdninger til korrekt våpenhåndtering skal bygge forståelse og trygghet både
for Forsvarets personell og omgivelsene. Håndteringen av våpen er i utgangspunktet risikofylt. Årlig
gjennomføres det skytebanetjeneste med tusenvis av vernepliktige og ansatte. Til sammen blir mer enn
40 millioner skudd avfyrt for å øve på vårt skarpe oppdrag. I tillegg benyttes det store mengder
løsammunisjon.
Avveiningen mellom kontroll og realisme i utdanningen er krevende. Er ikke treningen realistisk nok
utsetter det personellet for større fare i skarpe operasjoner, og i motsatt fall for stor risiko i daglig
trening. Kunnskap og ferdigheter skal fungere som barrierer mot feil og potensielt farlige situasjoner.
Dessverre gjøres det allikevel feil. Uønskede hendelser skjer, og enkelte ganger med personskader.
Dette er ikke greit, vi har ingen å miste. Derfor er det viktig at Forsvaret evner å håndtere disse
hendelsene på en god måte, lære av dem og iverksette tiltak for å redusere sannsynligheten for at det
skjer igjen. Hva gjøres så i praksis når uhellet er ute?
Statistikk
Vådeskudd med personskade varsles til sivilt politi, Statens havarikommisjon og Arbeidstilsynet. Alle
disse instansene kan starte en undersøkelse av hendelsen. Forsvaret har en selvstendig plikt til å
undersøke årsaken til alle vådeskudd. Eksempelvis gjennom en egen kommisjon eller en etterforskning
fra Forsvarets Militærpoliti.
Alle uønskede hendelser, inkludert vådeskudd, er rapporteringspliktige i Forsvarets system for
avvikshåndtering. Hvert enkelt vådeskudd blir behandlet i avdelingen der hendelsen skjer. Samtidig
utarbeides statistikk og oversikt over vådeskudd i hele Forsvaret slik at trender kan analyseres og
fellestrekk identifiseres.
Statistikk-arbeidet er et viktig bidrag til endring i prosedyrer, regelverk og sikkerhetsbestemmelser, slik
at sannsynligheten for alvorlige hendelser reduseres. Undersøkelser fra for eksempel Statens
havarikommisjon, vil i tillegg være en viktig bidragsyter i å avdekke årsaker til, og læringspunkter av,
hendelsen.
Fysiske barrierer
Omstendighetene rundt vådeskudd er alltid ulike med tanke på avdeling, våpen, skytterens
erfaringsnivå, om det er i Norge eller en internasjonal operasjon, om det er på skytebanen eller
pusserommet, og så videre. Dette gjør det utfordrende å finne felles bakenforliggende årsaker. Det er nærmest umulig å identifisere ett enkelt tiltak som eliminerer at vådeskudd skjer, det er som oftest
summen av flere som gir effekt.
Revisjon av sikkerhetsbestemmelser, oppdatering av utdanningsprogrammer og prosedyrer med
kunnskap fra gransking av vådeskudd er et kontinuerlig arbeid. Men det er ikke nok. I enkelte tilfeller er
det hensiktsmessig å tilføre fysiske barrierer i tillegg til de menneskelige.
Et eksempel på dette er et såkalte «pipeflagg». Enkelt forklart er dette en pinne som føres inn i våpenet
når det er tomt. Pipeflagget gjør at det ikke er mulig å lade våpenet, samtidig som det synliggjør for
andre at våpenet er tomt. Dette tiltaket vil ikke erstatte, men komme i tillegg til eksisterende rutiner og
sikkerhetsbestemmelser ved trening og øvelser der det ikke benyttes løsammunisjon. Det er et direkte
svar på det faktum at flere av vådeskuddene siste 13 år kunne vært forhindret med en slik løsning.
Enkelt og krevende
Forsvaret veier kontinuerlig risiko opp mot sikkerhet i arbeidet med å bygge operativ evne. I dette
inngår å vurdere farene forbundet med våpentjeneste sett opp mot personellets evne til å behandle
våpen forsvarlig.
Vi utdanner og trener våre soldater for å forsvare Norge. Da må tiltakene vi benytter i daglig tjeneste
være gode nok til å ivareta sikkerheten, og samtidig sette soldatene i stand til å løse sitt skarpe oppdrag.
Så enkelt, og samtidig så krevende, i vårt felles mål om å unngå vådeskudd.