Meninger
PERSONELL: Hærsjef Lars Lervik under seremonien for kontingenten som kom tilbake etter oppdrag i Litauen tidligere i august. Han tar med seg innspillene fra en av sine reservister til fremtidig trening av styrkene.
Foto: Krister Sørbø, Forsvarets forum
Motstandskraften Norge trenger
Rundt en tredjedel av Hærens soldater i den operative strukturen er reserver. Dette mobiliseringstillegget utgjør sammen med den stående delen, vår totale styrkestruktur, skriver Lars Sivert Lervik, sjefen for Hæren.
Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger. Send inn kronikker og debattinnlegg til Forsvarets forum her.
I en kronikk i Forsvarets Forum kommer Christoffer Westermoen med relevante og realiserbare forslag til hvordan Hæren kan øve våre reserver. Jeg verdsetter Westermoens engasjement og etterspørsel. Det representerer også en vesentlig observasjon fra Ukraina-krigen, nemlig betydningen av forsvarsvilje. Motiverte reserver som ser løsninger og bidrar aktivt, er svært viktig i forsvaret av landet. Westermoens kritiske og gode betraktninger adresserer kjernen i dette.
Den mest sentrale enkeltfaktoren i Hæren er soldaten. Summen av soldatens verdier, kompetanse, relasjoner og samtrening er den viktigste kilden til Hærens kampkraft. Rundt en tredjedel av Hærens soldater i den operative strukturen er reserver. Dette mobiliseringstillegget utgjør sammen med den stående delen, vår totale styrkestruktur.
Må prioriteres
«Ser vi ingen nytte av å vedlikeholde kompetanse og ferdigheter hos slike som meg»? skriver Westermoen.
Det er klart vi gjør. De siste årene har Hæren arbeidet aktivt med å utvikle mobiliseringssystemet, blant annet ved å koble kvalifisert personell med relevant kompetanse til våre ulike avdelinger. Videre har vi utviklet et konsept for trening, slik at personellet får riktig og mer fleksibel trening og øving. Her tar vi inn over oss flere av momentene som Westermoen påpeker. Et begrenset utvalg av mobiliseringstillegget har blitt trent og øvd de senere år, primært i forbindelse med gjennomføringen av de store vinterøvelsene.
For å oppnå dialog og relasjonsbygging har flere av Hærens avdelinger gjennomført elektroniske møter med befal og offiserer foregående høst. Dette er tiltak for å etablere og vedlikeholde den nødvendige tilknytning som Westermoen så riktig poengterer. At han opplever skuffelse og mangel på kontakt, planer og kompetanseutvikling, understreker behovet for at dette arbeidet må prioriteres høyt.
Krigen i Ukraina bekrefter viktigheten
Reservepersonell har vært og er en avgjørende del av et moderne militærvesen. Krigen i Ukraina bekrefter viktigheten av tilgang på organiserte, utrustede og trente reserver.
Gjeldende langtidsplan peker på betydningen av økt anvendelse av reservister, og at det skal innføres en aktiv reserve i hele Forsvaret. Den samme planen setter også tydelige mål for utvikling og vekst for Hæren, med blant annet etablering av flere nye kadrebaserte avdelinger med stort innslag av reservepersonell.
Hæren har startet arbeidet med etableringen av disse avdelingene som blir utviklet i takt med at ressurser blir tilgjengelige. Mulighetene som skisseres for en mer fleksibel og økt bruk av reservepersonell, også i de stående avdelingene, er viktig og riktig. Dette vil gi økt utholdenhet til våre avdelinger, samt øke tilgangen på viktig kompetanse.
Det er fortsatt for tidlig å konkludere med hva erfaringene fra krigen i Ukraina betyr for utviklingen av det norske Forsvaret. En klar observasjon så langt, er dog at det også i fremtidens konflikter vil være behov for fleksibilitet i systembredden og utholdenhet. Godt utrustet, trent og engasjert reservepersonell er sentralt i dette, og Hæren tar det inn i arbeidet med nytt fagmilitært råd fra høsten av.
