Ukrainas elvekrigere

Solen skinner over slettene der de ukrainske marineinfanteristene øver på kampoperasjoner i retning av Kherson. Det er nesten idyllisk. Hadde det ikke vært for menn med automatvåpen og det at russiske styrker bare står noen mil unna, kan det hele minne om en behagelig sommerkveld i juni langs elvebredden.

Bataljonen fra 35. marinebrigade var noen av de første som startet offensive operasjoner over til andre siden av Dniproelven. Siden har de mistet mange menn.

– Dette området anses for å være et av de tøffeste områdene å slåss i, sier Syava.

Ukraineren vet hva han snakker om. Han har kjempet i krigen siden starten av fullskalainvasjonen.

Han er i midten av 20-årene, veltrent og har en stoisk ro over seg. For noen timer siden begravet han kameraten sin som ble drept i strid. Nå trener han soldatene sine før neste oppdrag.

Han snakker gjerne om situasjonen i Ukraina, men minnet om sin falne kamerat vil han ha for seg selv.

I Norge ble Syava og andre marineinfanterister trent av Kystjegerkommandoen. De lærte å bruke småbåter til taktisk forflytning og infiltrasjon, skjult overvåking og rekognosering, i tillegg til offensive operasjoner.

Forsvarets forum har sporet opp noen av soldatene som har fått krasjkurset og tatt med seg de norske metodene til slagmarken i Ukraina. Dette er deres erfaringer. Av hensyn til deres egen sikkerhet og trusselen fra russisk etterretning er flere av soldatene anonymisert. Dette er én av flere artikler, der Forsvarets forum har intervjuet ukrainske soldater om forskjellige aspekter ved treningen de har fått av nordmenn.

Ekstrem risiko

Sten Richard Larsen er i dag forsvarsattaché i Ukraina og tidligere sjef for Kystjegerkommandoen (KJK). Han uttaler seg i denne artikkelen om treningen av ukrainske marineinfanterister som fant sted i fjor sommer.

Etter krigens start satt KJK seg godt inn i den teknologiske utviklingen på slagmarken i Ukraina og justerte taktikker, teknikker og prosedyrer (TTP), forteller Larsen.

Marineinfanteristene viste Larsen egne bilder fra operasjoner der de setter båten på vannet, og etter noen sekunder begynner det å lande artillerigranater rundt dem. Sammen med Ukrainerne har KJK utviklet TTP og treningsprogram for å minimere risikoen for at det skal skje.

– Taktikk med bruk av båt for å unngå å bli skutt i filler før operasjonen i det hele tatt er i gang, sier han.

Marineinfanteristene utsettes for ekstrem risiko, men KJK har fått tilbakemelding på at det de har lært ukrainerne, faktisk har hjulpet dem i strid, forteller Larsen. 

– At dette er farlige greier, det er det ikke den minste tvil om, sier Larsen. 

– All forflytning i fiendtlig territorium er fryktelig risikofylt. En elv er et særdeles utsatt område. Du har ingen vei ut, du har kun båten din. Det er det som skiller elva fra bakken.

Båten er marineinfanteristenes framkomstmiddel til fiendens territorium. Åpent og eksponert krysser de Dniproelven, som på enkelte steder er nesten halvannen kilometer bred.

Den fungerer som en naturlig forsvarsbarriere for de russiske styrkene. Derfor er den viktig for de ukrainske styrkene.

Etableringen av et fast brohode på den andre siden av elven og å presse tilbake russerne kan bidra til å beskytte Kherson by ved å øke avstanden mellom sivile og fiendtlig artilleri.

I teorien kan også et fremstøt på den andre siden av elvebredden gi Ukraina et utgangspunkt for å presse videre sørover mot det okkuperte Krym, halvøya som Russland ulovlig annekterte i 2014.

En god dose flaks

Det eneste som beskytter Syava og medsoldatene, er deres egen planlegging, dårlig vær og en god dose flaks. 

– Vi prøver alltid å utnytte været for å holde oss skjult. Tåke og regn har blitt vår beste venn. Under andre omstendigheter kan man bare klamre seg til håpet om at det går bra. Man må ha baller av stål! 

– I Norge fikk jeg trening i å lede andre menn. Ikke bare tenke på meg selv, men også de rundt meg. Jeg har lært å kalkulere fordeler og ulemper knyttet til et oppdrag som skal løses, eller beslutninger som skal tas, så jeg i større grad kan prøve å unngå at noe skjer soldatene mine, sier han. 

– Samtidig har vi mye erfaring de norske soldatene ikke har. På den måten kunne de også lære av oss. Vi utvekslet erfaringer. Flere av de norske instruktørene sa at de vil ta med seg vår lærdom videre, legger han til.

Når de treffer land på andre siden, den som er kontrollert av russerne, gjelder det å komme seg vekk fra elvebredden så raskt som overhodet mulig. Bryteren må være påskrudd fra første stund.

«Bryteren» og det å være «påskrudd» er militære begrep for at man må være årvåken og klar til å handle.

– Det er ikke rom for somling. Når fienden allerede venter på deg, må du være klar til skudd og dekke alle sider. Vi blir beskutt umiddelbart nesten hver gang vi går i land.

– Det finnes ingen fordeler med denne måten. Vannet lager lyd, og det er veldig åpent. Men med en veldig rask båt kan man i det minste være mobil.

En soldat skal ikke bare løpe rundt på slagmarken uten en plan, han må tenke klart og finne løsningene for å vinne kampene. Det la de norske instruktørene vekt på, forteller Syava.

Erfaringsutveksling

Hærsjef Lars Lervik bekrefter at det er mye Forsvaret kan lære av ukrainske soldater. Utdanningen gir dem et innblikk i krigen sånn den går akkurat nå, ifølge Lervik.

Siden slutten av april 2022 har Forsvaret systematisk samlet observasjoner. Der de ser klare mønstre, tar de det med seg inn i trening av norske soldater og kan legge det inn i reglementer for hvordan de selv skal opptre. 

– Ukraina gir oss også et tydelig bilde av hva den militære profesjonen faktisk innebærer. Akkurat som Afghanistan og Irak har gjort noe av det samme. Det gir oss et innblikk i hva krig er i dag, og hva det kan være i fremtiden. Hva som kreves av oss, sier han. 

– Dette gir direkte effekt på vår operative evne, sier hærsjefen. 

En av erfaringene Syava har gjort seg i løpet av de snart to årene med fullskala krig i hjemlandet, er at det er blitt mye vanskeligere å være soldat på bakken. Rett etter invasjonen i 2022 kjempet Syava og de andre soldatene en mer konvensjonell krig, der artilleri og infanteri, altså fotsoldater, utkjempet slagene. 

– Før møtte vi fienden ansikt til ansikt. Da var man avhengig av infanteri som var villig til å ta kampen mot fienden i skyttergravene. Nå er det den som har mest artilleri og droner, som styrer striden, sier han. 

Infanteri utgjør liten forskjell for hvordan krigen går, mener den ukrainske marineinfanteristen. Derfor er han takknemlig for at de norske instruktørene brukte mye tid på kamuflasje. De lærte hvordan de skulle komme seg tett på fienden uten å bli oppdaget. 

Det er viktig at soldatene er spredt, så de ikke er like enkle å få øye på, i tillegg til at ikke alle dør dersom fienden får inn en fulltreffer. Dessuten må de være fleksible og uforutsigbare. 

Nordmennene lærte bort hvordan man skal operere som enkeltmann. Hvis alle er gode enkeltmenn, blir man også bedre som gruppe, forteller Syava.

– Det er helt kritisk i området vi opererer i, spesielt med tanke på dronetrusselen.

Anton Kudinov bidro i felt til denne reportasjen.