Kronikk

NY MILITÆRORDNING: Sersjantmajor Rune Wenneberg har vært sjefssersjant i Hæren siden 2015. Han mener OMT har gitt bedre soldater og ledere. 1. november overtar han som Forsvarets sjefssersjant.

Hæren er bedre enn noensinne

– Vi har det yngste spesialistkorpset i Nato og omdømme som et av de beste, skriver Rune Wenneberg som er påtroppende sjefssersjant i Forsvaret.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning. Send inn kronikker og debattinnlegg til Forsvarets forum her.

Nå er min vakt over, etter mer enn seks år som sjefsserjant i Hæren. Ny ordning for militært tilsatte (OMT) har vært et viktig fokusområde i jobben min. Nå som jeg er på vei ut synes jeg det er på tide å reflektere over hvor vi har kommet. Og ikke minst hva som gjenstår. Har den nye ordningen gjort oss bedre og hvor står vi i dag?

Kortversjonen er at vi trengte å gjøre det, vi valgte mange gode løsninger som gjorde oss bedre, men vi er på langt nær i mål.

Enkelte opplever OMT som noe vi ikke trengte, mens andre beskriver omstillingen som nødvendig - noe som har gjort oss bedre. For Hærens del mener jeg det siste er mest riktig.

Endringer er ubehagelig. Sånn er det når man skal bort fra det som er trygt og kjent. Det er først når vi aksepterer endringen at vi kan få mest mulig ut av den. Vi krysset ikke mållinjen med OMT i 2021, vi krysset startlinjen. Vi har nok erfaring og vilje til å få ordningen enda bedre og mer relevant for morgendagens forsvar og stridsfelt.

I utvikling og endring

Forsvaret skal være relevant, og da er kontinuerlig utvikling og endring avgjørende. Vår gamle enhetsbefalsordning fungerte for gårsdagens hær. Fra årtusenskiftet ble vi mer bevisste på at vi trengte en befalsordning som krevde spesialisering og erfaring. Ordningen måtte tilpasses stående styrker og understøtte mer komplekse operasjoner og teknologi. Spesielt operasjonen i Afghanistan viste at vi hadde vokst fra enhetsbefalsordningen.

Vi manglet de tunge fagspesialistene og hadde ingen karrieremuligheter for de som ville være soldater eller ledere på lavt nivå.

Vi hadde for mange generalister og for få spesialister. Vi hadde et offiserskorps som ikke fikk utvikle seg i offisersrollen fordi de måtte bruke mye tid på å spesialisere seg i en stadig mer kompleks hær. Vi manglet de tunge fagspesialistene og hadde ingen karrieremuligheter for de som ville være soldater eller ledere på lavt nivå. I tillegg var vi den siste Nato-nasjonen som ikke hadde etablert et spesialistkorps. Det gjorde at vi ikke jobbet effektiv med våre allierte. Vi manglet den gode profesjonsutdanningen og det viktige nettverket våre allierte hadde for sine spesialister. Disse manglene ble rettet opp relativt raskt etter OMT, og det gjorde oss bedre.

Behovet var stort for bedre karrieremuligheter, med spesialisering og egne karrierer for fageksperter med og uten lederansvar.

Det skulle fungere for vårt forsvar, med vår kultur og egenart. Det siste vi trengte var et klasseskille, som enkelte opplevde at vi hadde frem til midten av 70-tallet. Likeverd mellom offiserene og spesialistene er viktig. Offiserer og spesialister skal være gode på ulike ting, men være like mye verdt. I et av verdens mest likeverdige og egalitære samfunn vil ingenting annet fungere. Det var en målsetting, og fortsetter å være en målsetting.

OMT har gitt bedre soldater og bedre ledere

Med den nye ordningen har vi blitt bedre. Men potensialet for videreutvikling er fortsatt stort. OMT har gitt oss bedre soldater og bedre ledere. Gjennom spesialisering og muligheten til å jobbe lengre innenfor et fagområde, øker kompetansen. Ledere, offiserer eller befal, og grenaderer kan nå fokusere og utvikle seg innenfor sine roller, ansvars- og myndighetsområder. Befal og offiserer kompletterer hverandre med gjensidig respekt og avhengighet.

Forenklet kan man si at offiserene har fokus på helhet, hva som skal gjøres og tar beslutninger, mens befalet fokuserer på detaljer, hvordan det skal gjøres og får omsatt beslutninger til handling. Grenaderene er de fagsterke utøverne, som gjennom erfaring sørger for at utførelsen blir i verdensklasse.

Strukturen er på plass. Cirka 77 prosent av stillingene i Hæren er spesialiststillinger. Det gir mange tjenestemuligheter. Den strukturelle endringen er enkel, men den kulturelle tar lengre tid.

Nye grader, titler og distinksjoner er endringene som kom til syne raskest, men er langt ifra det viktigste. De viktigste endringene er de vi ser i bakspeilet når vi sammenligner i dag med hvor vi var i 2015. Der ser vi at soldatene våre er bedre, lettere å lede, tjenestemulighetene er flere, fagkunnskapen er høyere, vi har aldri vært bedre på stridsteknikk og vi har et høyere erfaringsnivå.

Vi har en bedre hær i 2021 enn i 2015. Og bedre skal vi bli.

Utfordringer med å beholde folk og heve kompetansen

Mye kunne vært gjort annerledes. I oppstarten burde vi ha fokusert mer på den nye offisersrollen, utdanningsplassene burde vært flere og tiltak som gjorde at man ville bli lenger i stillingen sin burde kommet tidligere. Det får vi ikke gjort noe med nå. Men vi skal utvikle ordningen slik at effekten for Hæren og Forsvaret blir bedre og våre soldater settes opp for suksess.

Vi krysser startlinjen – men mye godt arbeid gjenstår. Vi skal bruke seks års erfaring til å utvikle oss videre og rette opp i det som ikke fungerer. Vår største utfordring er for lav ståtid, spesielt blant de yngste. Rekrutteringen til Hæren er svært god, men vi beholder grenaderene kun gjennomsnittlig i tre år, mens befalet står i seks. Ståtiden øker noe, men ikke raskt nok. De siste årene har gitt oss svært god innsikt i hvorfor enkelte slutter for tidlig og hva som må gjøres.

Dagens soldater stortrives, men flere tiltak må på plass for at de skal bli lenge.

Dessverre er ikke alle de ønskede tiltakene enkelt å endre raskt. Dagens soldater stortrives, men flere tiltak må på plass for at de skal bli lenge. Samfunnet har utviklet seg og vi har ikke klart å endre og tilpasse forvaltningen av personellet raskt nok. Vi trenger flere og bedre sivile utdanningsmuligheter, bedre pendlerordninger, økt boligstandard, justert lønnspolicy, bedre og mer forutsigbare utdannings- og tjenesteplaner, mer fag-, funksjon- og nivådannende utdanning, lavere tempo i hverdagen og bedre valgmulighet mellom T35 og T60.

Alt dette og mer jobbes det med i dag, og i månedene og årene fremover kommer mange endringer.

Den andre store utfordringen er vår evne til å heve kompetansen raskt nok, spesielt hos de yngre spesialistene. Det stilles store krav til våre spesialister i en moderne hær. Mye av kompetansen skal og må bygges ute i avdelingene, men kurs og utdanning på Forsvarets ulike skolehus er fortsatt kjernen i Hærens evne til kompetanseøkning.

Utfordringen er at vi ikke klarer å gi alle soldatene våre den utdanning og kursene de trenger - når de trenger det. Et godt spesialistkorps er helt avhengig av god kompetanse og erfaring. Også på dette området jobber Hæren målrettet for gradvis å forbedre situasjonen. Videreutviklingen av dette blir avgjørende for å forbedre OMT fremover.

Blant de beste utdanningssystemene i Nato

Spesialister sier at de har bedre forutsetninger som soldater og ledere enn tidligere, det er den beste tilbakemeldingen vi kan få. Når offiserene sier at de er stolte av spesialistkorpset vårt og at OMT har gjort det lettere å være en god offiser, kan vi si at vi er på et godt sted. Vi er ikke i mål, men vi beveger oss raskt i riktig retning.

Norske offiserer har alltid vært gode. Nå er de i ferd med å bli enda bedre. Vi har det yngste spesialistkorpset i Nato og omdømme som et av de beste. Vi har klart å ansvarliggjøre spesialistene våre i langt større grad enn våre allierte. Spesialistene opplever likeverd, der den største forskjellen mellom dem og offiserene er roller, ansvar og myndighet. De opplever ikke store statusforskjeller, heller ikke forskjeller i rettigheter og plikter. Våre allierte misunner vårt nye utdanningssystem. Selv om utdanningssystemet vårt i dag er for lite, er selve systemet blant de beste i Nato.

Vi har fått til svært mye med spesialistkorpset på kort tid. Og vi har akkurat krysset startlinjen.

Utdanningssystemet, kombinert med god seleksjon og myndiggjøring, gir oss svært gode spesialister. Alle konkurranser, øvelser og deployeringer der vi kan sammenligne oss med våre allierte viser at våre soldater og ledere er bedre enn de fleste vi bør sammenligne oss med. Dette er viktig å ha i minnet, når vi i en hektisk hverdag er frustrerte over at systemet vårt kunne og burde vært bedre.

Vi har fått til svært mye med spesialistkorpset på kort tid. Og vi har akkurat krysset startlinjen. Nå skal utviklingen fortsette, vi skal finne nye og bedre løsninger, men samtidig være litt tålmodig.

Det vil gi oss en befalsordning som enda bedre utnytter potensialet til alle de fantastiske menneskene som utgjør Hæren vår.

Powered by Labrador CMS