Soldater opplever stor forskjell på boforholdene

Vegg-i-vegg i Bardufoss leir står de nyeste og noen av de eldste kasernene til Forsvaret.

Publisert Sist oppdatert

Mens kasernene Helgelandsmoen og Heggelia ble bygd i 2015, er nabokasernene Rygge (bygd 1958), Jørstadmoen (bygd 1957) og Sessvollmoen (bygd 1958) tydelig mer slitne etter mange år i tjeneste.

Kasernene tilhører Stridstrenbataljonen og Sambandsbataljonen med én gammel og én ny fordelt på de to bataljonene.

I tillegg disponerer Militærpolitiet kaserne Rygge. Dette betyr at soldater i samme bataljon opplever stor forskjell på boforholdene sine når de er inne til førstegangstjeneste.

Varierende standard

Soldatene på Helgelandsmoen og Heggelia kan blant annet boltre seg med eget bad med tilhørende vaskemaskin, tørketrommel og avlukket dusj.

Soldatene i de eldste kasernene må nøye seg med to vasker på rommet, samt felles dusj og fem-seks vaskemaskiner i kjelleren på deling mellom over 100 soldater.

– Jeg synes det ikke skal være så stor forskjell og alle burde bo likt år de er inne til førstegangstjeneste. Samtidig skjønner jeg at man ikke kan rive alt samtidig og bygge nytt. Men jeg håper man kan få pusset opp de eldste kasernene raskere enn de gjør nå, sier Sanne Høgbakken Fodstad, som er Hovedtillitsvalgt for soldatene i Hæren.

Og dette er kun en beskrivelse av situasjonen i Bardufoss leir. I mange av de andre leirene rundt om i landet er situasjonen den samme. Eller i verste fall verre, med at det er kun tilgang til gamle og til dels utslitte kaserner.

Tiltak for 37 millioner

Hvert år går om lag 10 prosent av Forsvarsbyggs vedlikeholdsbudsjett til kaserner. Ifølge Forsvarsbyggs vedlikeholdsplan for 2020 skal det gjennomføres tiltak på kaserner over hele landet for 37 millioner kroner.

– Dette er hovedsakelig utskifting av vinduer, utbedring av ventilasjon, brannvern, skifte av belysning og noe vedlikehold av innvendige overflater, sier Ola Løvlien, leder avtale- og eiendomsstyring i Forsvarsbygg.

Forsvarets forum har gjennom flere oppslag avdekket at kvaliteten på kasernene som tilbys de vernepliktige i Forsvaret, varierer stort. Vi har rapporter om flere slitte kaserner i hele landet, hvor for eksempel dusjene ikke fungerer og vaskene lekker.

Dette er hovedsakelig utskifting av vinduer, utbedring av ventilasjon, brannvern, skifte av belysning og noe vedlikehold av innvendige overflater

Forsvarets forum har også fått tilgang til en rapport som viser at det er begrenset kapasitet på både strømnett og avløp. Da soldatene i Nord-Norge fra 1. august måtte begynne å vaske kroppsnært selv, førte det til lange vaskekøer og vasking på uhygieniske hurtigprogrammer. Hæren har kjøpt inn flere vaskemaskiner, men kasernene har hverken plass eller strøm- og avløpskapasitet flere maskiner.

I den forbindelse har vi bedt Forsvarsbygg si noe om det finnes planer om at kaserner skal pusses opp, om det skal bygges mye nytt eller om man lar det bli med dagens situasjon?

Har gradert rehabiliteringsbehovene

Forsvarsbygg opplyser selv at det finnes 199 kaserner i Norge. Kaserner er hjemmet til soldatene mens de er i førstegangstjeneste. Kasernene er gradert i henhold til standarden sin. 44 prosent er vurdert til «grønn», 42 prosent er «gule» og 14 prosent er «røde».

Grønn farge betyr at forlegningene har generelt god standard og god funksjonalitet, gitt at de brukes som forutsatt. Bygningsmassen er fra 0 til 30 år.

Gul farge betyr at forlegningene har grei standard, og er normalt uten HMS-utfordringer. Byggene kan ha variabel funksjonalitet og inneklima. Mesteparten av denne bygningsmassen er eldre enn 30 år.

Rød farge betyr at disse forlegningene prioriteres høyest for rehabilitering. Forlegningene er forsvarlige å bruke til overnatting, men funksjonalitet og inneklima er ofte under ønsket nivå. Det kan være enkelte HMS-relaterte utfordringer. Dette er eldre forlegninger hvor det ikke er gjort større oppgraderinger de siste 20–30 årene.

Haakonsvern var en versting

Blant annet viste en kartlegging av tilstanden i 2017 at kasernene på Haakonsvern hadde dårlig standard. Etter dette er det blitt gjort oppgraderinger av sanitærrom de siste to årene, slik at den opplevde tilstanden er bedre enn tilstanden i 2017.

Tiltakene ble i hovedsak finansiert med midler øremerket allmenn verneplikt.

– Det er riktig at Forsvaret har stor variasjon i alder, planløsning og standard på kasernene rundt om i landet. Forsvarets bygninger har normalt en levetid på 60 år, og flere av kasernene har nådd eller i ferd med å nå sin planlagte levealder. Samtidig bygges det jevnlig nye kaserner som tilfredsstiller gjeldende krav til moderne løsninger og byggeforskrifter, sier Løvlien.

Forsvarsbygg sitt ansvar

Det er Forsvarsbygg som er satt til å bygge og forvalte eiendomsmassen i forsvarssektoren med nøktern standard. Det vil si at Forsvarsbygg skal vedlikeholde opprinnelig standard innenfor de rammene som husleieinntektene tillater.

– Utbedring av lekkende vasker og dusjer som ikke fungerer, er eksempler på ting som skal utbedres av Forsvarsbygg uten ugrunnet opphold, for å sikre at byggene kan brukes som forutsatt. Dette håndterer vi normalt innenfor våre rutiner, men det er viktig at feil alltid meldes inn til oss. I noen tilfeller vet vi nemlig ikke om feilen før vi får beskjed, forklarer Løvlien.

Fornyelse av bygg finansieres ikke gjennom husleieinntektene, men gjennom investeringsmidler fra Forsvarsdepartementet. Disse midlene tildeles på bakgrunn av Forsvarsdepartementets perspektivplan for eiendom bygg og anlegg, som både Forsvarsbygg og Forsvaret gir innspill til.

– Planen omfatter alle investeringsbehov i sektoren, og med begrensede tilgjengelige midler er prioriteringen streng. Dette i sum gjør at kasernene over hele landet varierer i standard. Krav til for eksempel antall toaletter, garderober, dusjer med mer er i dag normalt større enn da bygget var nytt. Dette gjør at soldatene opplever en ekstra stor standardforskjell mellom eldre og nyere kaserner, sier Løvlien.

Særskilte midler

Forsvarsbygg har de siste årene fått særskilt tildelt midler for å tilpasse eksisterende kaserner til allmenn verneplikt. Midlene benyttes til å tilrettelegge toaletter, dusjer og garderober for kvinner, og prioriteres i samarbeid med Forsvarsstaben. Inneværende år er Hæren prioritert, og tiltak gjennomføres blant annet på Skjold, Porsangmoen og Setermoen.

Behovet for fornyelse er stort, og Forsvarsbygg fremmer årlig en rekke behov over hele landet

Behovet for fornyelse er stort, og Forsvarsbygg fremmer årlig en rekke behov over hele landet. Hva som blir prioritert i kommende 8-årsperiode vet vi når revidert perspektivplan for eiendommer, bygg og anlegg er klar rundt årsskiftet, sier Løvlien.

Etterslepet for vedlikehold av kasernene i Forsvaret er stort og presset med å få gjort noe med dette blir ikke mindre dersom Forsvarssjefens fagmilitære råd (FMR) blir tatt hensyn til.

FMR vil øke presset

I det mest omfattende alternativet vil det være 6.500 flere vernepliktige inne til tjeneste hvert år. En betydelig økning med tanke på at det i 2018 var litt over 7.300 som gjennomførte førstegangstjeneste.

Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen sier økning i antall soldater som foreslås i alternativ A, vil kreve at Forsvaret bygger ut kapasiteten ved leirene sine.

– Vi er i ferd med å modernisere basene i Indre Troms og på Porsanger. For Hæren er det først og fremst forlegningskapasitet, men det ligger noe økning både på messesiden og velferdssiden for å ta høyde for flere soldater, sier Bruun-Hanssen.

– I sør så er det avhengig av hvor mange bataljoner som plusses på, men det gjør vi ved å øke kapasiteten først og fremst rundt Elverum på Terningmoen og ved alternativ A så må vi eventuelt vurdere å øke på Rena. Dette er leire som ligger relativt nærme hverandre hvor vi også har trenings- og øvingsfasiliteter som understøtter Hærens operasjoner, fortsetter Bruun-Hanssen.

Vil ikke forskuttere

Også i Forsvarsbygg har man begynt å se på hva som må gjøres dersom det kommer flere soldater inn til førstegangstjeneste i framtiden.

– Dersom ny langtidsplan for forsvarssektoren blir vedtatt med en økning av antall soldater, er det naturlig å se på om forlegningskapasiteten enkelte steder også bør økes. Men vi kan ikke forskuttere Stortingets behandling av langtidsplanen, og dermed heller ikke si noe konkret om dette på nåværende tidspunkt, sier Løvlien.

I mellomtiden vil soldatene som er inne til førstegangstjeneste i lang tid fremover oppleve at standarden på kaserne de skal bo på vil variere stort. For den hovedtillitsvalgte i Hæren er trykket fra soldatene størst rett etter rekruttperioden. Da må soldatene ofte bytte kaserne fordi dem blir fordelt i ulike tropper.

– Jeg blir da ofte kontaktet av soldater som ikke liker å måtte flytte fra en ny til en gammel kaserne. Men etter en stund hører man ikke så mye mer om det problemet. Og som regel får jeg rapporter om at samholdet kan være bedre på de eldste kasernene, for der blir fellesarealene mer brukt. I de nye kasernene er rommene så bra at soldatene ofte blir værende der, sier Høgbakken Fodstad.

Varierer stort

Som hovedtillitsvalgt reiser hun ofte rundt til leirene til Hæren. Hun sier standarden varierer stort.

Det er stor forskjell fra leir til leir. For eksempel er det stort sprik mellom de eldste kasernene i Porsangermoen leir og de nyeste på Bardufoss. Hvor det er verst, er vanskelig å si. Men det er flere kaserner som stiller sterkt her, sier hun.

Hvor det er verst, er vanskelig å si. Men det er flere kaserner som stiller sterkt her

Høgbakken Fodstad synes også at mye av renoveringen som gjøres på de eldste kasernene er for halvveis.

– På meg virker det som vedlikeholdet bare er midlertidig og ikke varig. Jeg skjønner jo at man ikke vil bruke store summer med penger på vedlikehold om man en gang i framtiden skal totalrenovere eller bygge nytt. Men samtidig mener jeg vedlikeholdet må bli gjort skikkelig fordi det virker som man ikke alltid vet når kaserne blir totalrenovert. I mellomtiden fortjener soldatene bedre standard, fastslår Høgbakken Fodstad.