Nyheter:

– Respektløst overfor Sønsteby

Historiker mener det er respektløst å avfeie at motstandsmann Gunnar Sønsteby kan ha visst om deportasjonen av norske jøder.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over fem år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

​– Jeg synes det er interessant bok. Det er også en moralsk fortelling. Funnet av at Gunnar Sønsteby sa han visste om deportasjonen tre måneder i forveien, er det viktigste.

Les mer om boka til Marte Michelet, og hør lydklippet der Gunnar Sønsteby snakker om deportasjonen av de norske jødene. 

Det sier professor og historiker Tore Pryser ved Høgskolen i Innlandet. Pryser var Gyldendals og Marte Michelets konsulent i arbeidet med «Hva visste Hjemmefronten?». Han mener Hjemmefrontmuseet i for stor grad har fortalt historiene til motstandsfolket som var med på å etablere museet. De har i liten grad nyansert okkupasjonshistorien.

– Jeg synes det i så måte er respektløst overfor Gunnar Sønsteby å avfeie det han sa, med erindringsfeil eller at han snakker usant. Han var 52 år på det tidspunktet han ble intervjuet.

– Tidligere har han blitt brukt som et sannhetsvitne av Hjemmefrontmuseet, fortsetter Pryser.

Historiker Tore Pryser (Foto:Forsvarets forum):

– Tidligere er det nasjonsbygging som har vært formålet med en stor del av historieforskningen. Det er i ferd med å endre seg.

Fordømmende fortelling

 – Marte Michelet dømmer fortidens mennesker. Det blir en moraliserende historiefortelling. Det er langt fra det faghistorikere gjør som er ute etter å forklare, ikke dømme.

– Det gjør forfatteren Michelet enøyd i sin formidling av okkupasjonshistorien i Norge, sier historiker, professor og tidligere tilsatt ved Universitetet i Oslo, Ole Kristian Grimnes.

Han mener Michelet overdriver hvor klare varslene om deportasjonen var på forhånd i et informasjonsfattig samfunn som Norge under 2. verdenskrig. Grimnes sier likevel at Michelet har fått fram at det var anti-jødiske holdninger i Hjemmefronten.

I utgangspunktet mente historikeren at Gunnar Sønsteby må ha husket feil om varselet om at jødene skulle bli «tatt».

– Men etter hvert er jeg blitt mer i tvil. Det er i alle tilfeller et problem at vi helt mangler tyske kilder som viser beslutningsprosessen på tysk side sommeren og høsten 1942, sier Grimnes.

Kan ha visst

Han avviser likevel ikke at motstandsmannen kan ha vært informert om en forestående aksjon mot jøder i Norge. 

Historikeren er derimot ikke enig at Hjemmefrontmuseet har en selektiv formidling av 
okkupasjonshistorien.

– Intervjuet av Gunnar Sønsteby ved Ragnar Ulstein var en del av Hjemmefrontmuseets innsamlingsprogram. Det er en del av deres fortjeneste at det finnes.

Powered by Labrador CMS