Morgendrillen

Aksels triks for å våkne: Gammeldags vekkerklokke knytt i et rør i taket med skolisse som man må stå på stol for å nå

Deretter følger en meningsutveksling med Google-høyttaleren, akkopagnert av nordnorske gloser.

Publisert

I spalten «Morgendrillen» stiller Forsvarets forum de samme spørsmålene på e-post til en rekke personer som har en eller annen tilknytning til Forsvaret.

Navn: Aksel Grunnvåg

Alder: 22 år

Yrke: Landstillitsvalgt i Forsvaret. Jeg representerer derfor alle soldatene inne til førstegangstjeneste, og jobber for tillitsvalgtordningen i Forsvaret.

– Når og kanskje viktigst hvordan står du opp om morgenen?

– Nå med hjemmekontor blir det ofte opp sent, og jobbing utover ettermiddagen. Før korona sto jeg opp 07:00, og da med hjelp av en sånn gammeldags vekkerklokke som jeg knøt fast i et rør oppi taket med en skolisse sånn at jeg måtte stå på en stol for å slå den av. Dette var en daglig rutine, akkompagnert av noen nordnorske gloser.

– Hva er det første du gjør?

Krangler med google-høytaleren min:

«Hei Gugel, spæll nyhetan.»

-Beklager, jeg forstår ikke hva du mente.

«Hei Gugel, spæll, NY-HE-TAN»

-Ok, her kommer ny musikk fra topp 20 listen.

– Når starter arbeidet?

– I dag startet det 06:00, i går startet det 09:30. Jeg tør ikke si hva gjennomsnittet er.

– Pensko eller feltstøvler?

– Nå som jeg bor i Oslo er det nok pensko. Jeg vokste opp i Nordland med mye friluftsliv, både frivillig og ufrivillig. Og etter året i Kirkenes som vernepliktig har jeg syns det vært godt å være litt bygutt. Men friluftsgleden har kommet tilbake den siste tiden, og jeg kjenner jeg er klar for rypejakt og tur.

– Pumpe jern eller løpe maraton?

– Hvis valget står mellom disse to, er det nok å pumpe jern. Til tross for min hårløse kropp er jeg ikke så aerodynamisk som jeg skulle ønske, og løping har derfor aldri fanget mitt hjerte. Men det jeg liker mest av alt er kampsport. Boksing, Jiu Jitsu, MMA, alt.

– Beste triks for velferd på øvelse?

– Nå har jeg sluttet å snuse så jeg skal ikke si noe om akkurat de greiene.

– Rareste kulturkræsjopplevelse på øvelse med andre lands styrker?

– Vi fikk aldri trent med andre land i min førstegangstjeneste. Men jeg husker godt en av mine medsoldater som var fra Nordmøre. Jeg mener å huske at hun til slutt ikke fikk snakke på samband lenger på grunn av dialekten, men det var ihvertfall helt unikt å høre på, den lille tiden hun fikk snakke. Det var som om det var nederlandsk.

– Hvem ville du aller helst delt en pose FR (feltrasjon) med og hvorfor?

– Tord Hillestad og Kjetil André Johansen, mine to makkere fra GSV. De to har jeg ikke fått sett på alt for lenge, men hver gang vi gjenforenes er det som å være rett tilbake i rekrutten.

Aksels makkere fra rekrutten på GSV.
Aksels makkere fra rekrutten på GSV.

– Smartklokke – yay or nay?

– Nay. Jeg syns konseptet er kult, men mekaniske klokker er det som gjelder. Jeg har selv fått skaffet meg en Omega Seamaster fra 1952, som trekker seg selv opp. Det håndverket som må til for å få en sånn til å gå rundt er helt fantastisk. Pluss at det er litt morsomt når man skal inn i begrensede rom og alle andre må ta av seg klokkene.

– Hva er den største utfordringen akkurat nå, for din arbeidsplass konkret og for Forsvaret generelt?

– For meg og mine nærmeste kollegaer er det en stor utfordring at vi ikke får dratt ut og besøkt soldatene. Som landstillitsvalgt er det veldig viktig å vite hvordan soldatene faktisk har det, og den beste måten å vite dette på er å tilbringe tid ute på avdelingene. Heldigvis har vi tillitsvalgte på alle nivåer i Forsvaret, og jeg vil benytte sjansen til å berømme disse. Det er langt vanskeligere å være en lokal tillitsvalgt enn å være landstillitsvalgt nå for tiden. Avdelinger har strenge restriksjoner, noe som påvirker alle soldatene, og igjen medfører stor pågang for de lokale tillitsvalgte. Heldigvis tar de utfordringen på strak arm, og jeg lar meg stadig imponere over pågangsmotet til de tillitsvalgte.

– For Forsvaret generelt er det mye tid og ressurser som må brukes på å sørge for at det ikke bryter ut smitte. Jeg tror derfor det har blitt vanskeligere å sørge for videreutvikling, både på operativt og administrativt nivå.

Powered by Labrador CMS