forum_624_grunnefarvannavgradeforum_624_grunnefarvannavgradehttp://forsvaretsforum.no/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=287NYE DETALJER: Både papirkart og elektroniske sjøkart vil etter hvert bli mer detaljerte. Illustrasjonsfoto./forum-media/PubImages/RAUMA_048 copy 1.jpg

Grunne farvann avgraderes

Når ny lov om skjermingsverdige objekter trer i kraft 1. oktober, kan alle få sjømålingsdata ned til 30 meters dybde.

Til nå har man vært nødt til å søke om frigivelse av hydrografiske sjømålingsdata dersom man skal bygge et akvakulturanlegg eller ei kai. Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) har årlig behandlet oppimot 50 søknader, som går via Statens Kartverk Sjø. Og for dypere sjø enn 30 meter må man fortsatt søke FOH om innsyn.

– Det er jo særlig ved planlegging av kabeltraseer, akvakulturanlegg, bygging av bruer og andre anlegg at det er bruk for detaljdata om sjøbunnen. Og de fleste får dispensasjon. Men noen søknader kan være for generelle og dekke et for stort område, sier kommandørkaptein Ola Thingvold Karlsen ved FOH.

Han var leder av ei arbeidsgruppe som i fjor la grunnlaget for den nye loven om skjermingsverdige objekter, militære anlegg og områder og bunnforhold. Denne loven erstatter en midlertidig lov som i 2015 avløste den gamle loven fra 1914 om forsvarshemmeligheter. Og det er særlig når det gjelder grunne sjøområder at det skjer ei oppmyking.

– Forsvaret kunne godta denne endringen. For å si det slik: Ubåtfolket føler seg ikke vel på grunt vann, sier den tidligere ubåtsjefen Thingvold Karlsen.

Det er nettopp for å ha et overtak på en eventuell angriper at Norge som ett av få land i Europa har hatt en streng lovgivning om bunndata. På bakken og i lufta har den teknologiske utviklingen gjort det meste synlig for alle. Men sjøbunnen må man nesten være til stede for å registrere, og i en eventuell konflikt vil data om kysten være viktig.

For å si det slik: Ubåtfolket føler seg ikke vel på grunt vann

Det er gjerne småbåtfolket som ferdes der det er grunnest, og seniorrådgiver Trond Langemyr i Kystverket mener bedre dybdedata vil forbedre sjøsikkerheten.

– Det blir nå mindre risiko for grunnstøtinger og ulykker. Vi sitter allerede på gode dybdedata som vi til nå ikke har presentert på kart. I samarbeid med Kartverket kan vi innhente ytterligere informasjon fra våre målebåter, sier han.

Avdelingsdirektør Herman Iversen i I Statens Kartverk Sjø sier at når loven trer i kraft, vil de gjøre sitt for at det skal komme brukerne til gode. Mange bruker fortsatt sjøkart i papirform, og det vil jo ta litt tid å trykke nye kart. Elektroniske kart overtar imidlertid mer og mer, ifølge Iversen.

Enkelte miljøer har lagret og delt informasjon om bunndata i en egen database. Slik bruk av data om skjermingsverdige objekter vil falle innenfor lovens anvendelsesområde. Og i all hovedsak er forbud fra den midlertidige loven videreført i den nye, med enkelte språklige presiseringer. Det vil for eksempel være forbudt å innhente informasjon ved luftbårne sensorer ved eller over militære anlegg. Luftfotoforbudet beholdes, men liberaliseres i betydelig grad. For å åpne for mer informasjon til samfunnet, har departementet begrenset forbudenes rekkevidde ved å presisere at rikets sikkerhet, selvstendighet eller vitale nasjonale sikkerhetsinteresser skal ligge i bunn for forvaltningsregimet.

Ifølge underdirektør Fredrik Irgens i Forsvarsdepartementet vil det utover høsten arbeides med oppdaterte forskrifter tilpasset den nye loven. Inntil videre følger man de gamle forskriftene.

NB! Den nye loven gjelder fastlands-Norge og Jan Mayen, men ikke Svalbard. Lovbrudd som skjer forsettelig eller uaktsomt kan straffes med bøter eller fengsel i inntil ett år.

Publisert 8. september 2017 11:48..