Ekspert om israelske stridsvogner i Rafah:
– Ikke en direkte eskalering

Mandag denne uken tok israelske stridsvogner seg inn i Rafah, sør på Gazastripen. 

Rafah grenser til Egypt, og i morgentimene tirsdag tok den israelske hæren kontroll over grenseovergangen, som i perioder har vært den eneste veien ut av Gazastripen.

Tirsdag sa Tormod Heier til NTB at Israels krigføring i Rafah gir dem spillerom i kampen mot Hamas, men: 

– Jeg tror ikke dette blir et vendepunkt i krigen.

Han er professor i militær strategi og operasjoner ved Stabsskolen på Forsvarets høgskole. 

– Araberstatene har stor sympati med palestinerne, men utfordrer ikke Israels militære overlegenhet fordi landet har USA i ryggen, sier Heier. 

Ikke en direkte eskalering

Oberstløytnant Sigbjørn Halsne, hovedlærer i landmakt ved Krigsskolen, er enig i at den pågående bakkeoperasjonen i Rafah ikke er et vendepunkt i krigen. 

– Operasjonen inn mot Rafah tjener nok primært to israelske formål. For det første er det nok et forsøk på å øke det politiske presset på Hamas i de pågående forhandlingene. 

Mandag opplyste Hamas at de hadde sagt ja til et forslag om våpenhvile som var forhandlet frem av Qatar og Egypt. Israel godtok imidlertid ikke dette forslaget. 

– For det andre har det vært et uttalt mål fra israelske myndigheter å ødelegge Hamas militære evne. Rafah utgjør i denne sammenheng det siste området hvor Hamas har styrker og som IDF ikke har vært inne i med bakkestyrker. 

– Slik sett er det nok heller en siste fase i de mer regulære bakkeoperasjonene sett fra israelsk side, enn et vendepunkt.

Ifølge Halsne kan inntoget av israelske stridsvogner i Rafah anses som en eskalering av krigen, men kun til en viss grad. 

– I det store bildet er dette ikke en direkte eskalering. Det har pågått kamphandlinger på Gaza siden 8. oktober av varierende intensitet, og i perioder har IDF drevet langt større og mer intensive operasjoner enn det vi ser nå. 

– I et mer kortsiktig perspektiv, og spesielt med tanke på forhandlingene som nå pågår, kan det anses å være en eskalering siden IDF de siste uker har hatt relativt lite bakkestyrker inne på Gaza.

Spesialenhet trent i å ødelegge tunneler

Operasjonen i Rafah skal ha blitt ledet av den israelske  hærens 162. divisjon og den 401. panserbrigade. 

– Det er elementer fra den mekaniserte infanteribrigaden «Givati» og 401. panserbrigade som utgjør kjernen i de regulære avdelingene som har gått inn i Rafah, sier Halsne om operasjonen. 

Den israelske avisen Haaretz skriver at disse samarbeider med spesialenheter som allerede befant seg i det østlige Rafah-området før mandag. 

– Disse støttes av flere spesialenheter, herunder mest sannsynlig elementer fra ingeniøravdelingen «Yahalom». 

Avdelingen er ifølge Halsne trent i å lokalisere, rekognosere og ødelegge tunnelsystemer.

Mandag hevdet Israelske styrker at minst 50 «terrormål» var blitt truffet av luftangrep. Tirsdag meldte de at minst 20 Hamas-soldater var blitt drept og at flere tunnelsjakter var blitt ødelagt. 

– Israel har også en rekke spesialenheter under forskjellige avdelinger. Disse er normalt sett i stand til å gjennomføre standard spesialoperasjoner som spesiell oppklaring, direkte aksjoner og gisselredning. Hvilke som nå er til stede i Rafah har vi ikke sikker informasjon om, sier Halsne. 

– Vil nok føle et visst press

Onsdag uttrykte talsmann for USAs nasjonale sikkerhetsråd John Kirby at USA er forsiktig optimistiske til at Israel og Hamas nå kan komme til en enighet om våpenhvile. 

– Når vi ser teksten (utkastet til våpenhvilen, red.anm) er vår forståelse at den tilsier at vi skal være i stand til å tette disse hullene, sa Kirby. 

Det er vanskelig å anslå hvordan kamphandlingene i Rafah vil påvirke en eventuell våpenhvile, ifølge Halsne. 

– Hamas vil nok føle et visst press gitt den pågående militære operasjonen i Rafah. Samtidig må Israel balansere sine mål om å ødelegge Hamas i Rafah mot amerikanske ønsker om å unngå en større bakkeinvasjon i området. 

– Hovedutfordringen i forhandlingene nå virker i stort å være at Israel ønsker en tidsbegrenset våpenhvile med utveksling av gisler holdt av Hamas mot fanger holdt i Israel. 

Drøyt 130 israelere ble tatt som gisler av Hamas under angrepet 7. oktober i fjor. Utveksling av gislene er en sentral del av våpenhvileforhandlingene. 

– Hamas ser ut til å ønske en mer varig våpenstillstand eller fredsavtale med en garanti for at Israel ikke gjenopptar militære operasjoner på Gaza i kjølvannet av denne. Hva som er mulig å få til i forhandlingene vil tiden vise.