Forsker mener forsvaret av kysten er for dårlig

​– Et av problemene er at det er liten oppmerksomhet om kysten.  Der skapes det et gap som en motstander kan utnytte både i konvensjonell og «hybrid» krigføring.  Hæren vil ikke være der, og Heimevernet har blitt sterkt svekket. Når korvettene forsvinner, vil heller ikke Marinen ha evne til å utnytte Norges veldig spesielle kystlinje for å oppnå «hjemmebanefordeler». Heller ikke den Indre kystvakt blir styrket.  

Det sa Ståle Ulriksen som underviser ved Sjøkrigsskolen til Forsvarets forum etter fremleggelsen av fagmilitært råd.

Tirsdag 8. oktober la forsvarssjefen frem sitt fagmilitære råd til regjeringens langtidsplan. Under fremleggelsen av rådet tegnet admiral Haakon Bruun-Hanssen først et dystert bilde av den sikkerhetspolitiske situasjonen som Norge og verden står overfor. Russland ble viet stor plass – landet i øst legger føringer for den  framtidige innretningen av Forsvaret.

Vil ha fregatter

Deretter ga Bruun-Hanssen regjeringen fire alternativer i varierende prisklasse. Uansett alternativ, ønsker forsvarssjefen seg nye fregatter: To nye fregatter i minimumsforsvaret, fire nye i «drømmeforsvaret».

Ulriksen skulle ønske at man istedenfor noen få, kostbare fregatter hadde satset mer på et større antall mindre fartøyer – mer egnet til strid langs norskekysten.


– Når Marinen fokuserer ensidig på fregatter som befinner seg langt ute på havet blir det et gap i strukturen. Man vil mangle kapasiteter som egner seg til å strid langs norskekysten. Der har vi et hull, som noen kan utnytte, mener Ulriksen.

– Vi vet at russerne gjør seg kjent på vår kyst, og har strammet inn kontrollen over egne sivile rederier og sjøfolk. Det seiler mange sivile russiske fartøyer langs vår kyst.  Det gjør også mange skip under norsk  flagg med nesten bare russiske mannskaper. Vi vet også at russerne vil få en marine som vil bli svakere på det åpne hav, men sterkere nærmere kysten.  De kan ha en fordel av å bruke vår kyst. 

KYSTEN ER SÅRBAR

Det har lenge vært usikkert hvordan KNM «Helge Ingstad» skulle erstattes og flere løsninger er drøftet, blant annet å erstatte fregatten med flere mindre fartøyer. Det ansees som lite økonomisk forsvarlig å bygge kompetanse, reservedeler og vedlikeholdskonsept for kun ett fartøy. Forsvarssjefen anbefaler derfor å erstatte KNM Helge Ingstad med to nye fregatter. Dette er nødvendig for å sikre tilstrekkelig operativ effekt med fire fregatter operativt tilgjengelig, og for å legge til rette for effektiv styrkeproduksjon, heter det i fagmilitært råd.

– En ny fregatt vil fort koste minst 11-13 milliarder. Samtidig bygges det store korvetter for det finske forsvaret. Disse ville også egnet seg godt for bruk langs norskekysten og  koster i overkant av 3 milliarder. Så vi kunne fått seks-syv slike og et antall mindre båter for samme prisen av to fregatter. Jeg vil heller gått den veien, sier Ulriksen.

Han mener vi burde må ha et forsvar som tar i bruk den særegne norske topografien. Eller spille på vår «hjemmebanefordel» som han kaller det.

I det fagmilitære rådet begrunner forsvarssjefen antallet fregatter med behovet for å beskytte forsyningslinjene og sikre transport av forsterkninger.

– Det er viktig å kunne hjelpe forsterkningene fram og beskytte forsyninger over atlanterhavet, men fregattene kommer ikke til å være avgjørende i en strid om Norge. Kysten er forferdelig sårbar, mener Ulriksen.

POSITIV TIL MER PERSONELL

Han mener likevel at det fagmilitære rådet tar tak i de viktigste utfordringene Forsvaret står ovenfor.                             

– Hovedinntrykket er veldig positivt bortsett fra det om forsvaret av kysten. Jeg er særlig positivt overrasket at forsvarssjefen var så tydelig på behovet for å øke antall personell. I marinen seiler noen så mye at det går nærmest ut over liv og helse. Der er det farlig tynt i rekkene. Også jeg liker tanken om en Brigade Sør. Dette blir veldig viktig å få til.

Jeg er positivt overrasket at forsvarssjefen var så tydelig på behovet for å øke antall personell.

Ulriksen legger til at det blir noen utfordringer med å utdanne så mange flere på kort tid.

– Men det er mer motiverende å være med å bygge opp etter 30 år med kutt.

– Tror du politikerne kommer til å avse penger til at forsvarssjefen får den strukturen han ønsker seg?

– Det er kanskje litt vel optimistisk. Men rådene er skalerbare så en gradvis opptrapping kan være mulig. Men jeg er spent på hvordan dette blir mottatt når det kommer til budsjettene.