Meninger
Det vi tydeligvis ikke skjønner er at ved å dele ut medaljer for både det ene og det andre gir vi ikke dermed alle en slags høyere status – vi bare inflaterer bort verdien av medaljer og dekorasjoner generelt, skriver Sverre Diesen. Her ser vi norske soldater i Irak.
Foto:Frederik Ringnes/Forsvaret
–Det vi ikke skjønner
Vi risikerer å inflatere bort verdien av medaljer og dekorasjoner generelt, også for dem som har fortjent dem mest, skriver Sverre Diesen.
I spørsmålet om idrettsprestasjoner og utmerkelser er det ingen som mener at ferdighetsmerker ikke er en positiv og prestasjonsfremmende ordning.
Les også: Medaljetildeling kan skape en kosteffektiv og positiv opplevelse ved avdelingene, skriver Jon Wicklund.
Det debatten dreier seg om er i hvilken grad slike prestasjoner bør medføre ytre tegn beregnet til bæring på uniform som er til forveksling like stridsdekorasjoner tildelt for handlinger av en helt annen karakter og til dels med livet som innsats.
Stridsdekorasjoner er derfor både en anerkjennelse til den dekorerte selv og en måte å synliggjøre for alle hva slags adferd vi avhenger av og ønsker å motivere for.
I den forbindelse er det også et poeng at slike handlinger er noe av det som skiller en militær organisasjon fra alle andre, derved at det å utsette seg for livsfare er irrasjonelt fra et individuelt synspunkt samtidig som det er organisasjonens kjernerasjonale og hele forutsetning at noen er villige til å gjøre det.
I dette paradokset ligger et forsvars behov og begrunnelse for å fremheve den type mot og selvoppofrelse som noe unikt, som det fremste mål på dedikasjon og pliktoppfyllelse som militært personell kan aspirere til.
Har du lyst til å delta i debatten?
Da har vi noen enkle retningslinjer du må følge:
- Debattinnlegget bør være mellom 250-1000 ord
- Kronikker og analyser fra fagpersoner kan være lengre
- Det er forskjell på meninger og fakta: Påstander som hevdes å være sanne bør underbygges (bidra gjerne med lenker og tilleggsinformasjon)
- Hold en saklig tone
- Send bidraget til debatt@fofo.no
Stridsdekorasjoner er derfor både en anerkjennelse til den dekorerte selv og en måte å synliggjøre for alle hva slags adferd vi avhenger av og ønsker å motivere for.
Nærmest bevisstløst
Gitt disse beveggrunnenes alvor og betydning for organisasjonens hele eksistens og rasjonale virker det derfor nærmest bevisstløst på meg at idrettsprestasjoner – om de er aldri så fremragende – skal medføre fremheving med samme type ytre tegn eller symboler.
Det innebærer etter mitt skjønn en anonymisering av en helt grunnleggende militær kvalitet – viljen til å sette eget liv etter avdelingens oppdrag – ved å drukne de ytre tegnene på den i nærmest identiske symboler for noe som er trivielt i sammenligning.
Det vi tydeligvis ikke skjønner er at ved å dele ut medaljer for både det ene og det andre gir vi ikke dermed alle en slags høyere status – vi bare inflaterer bort verdien av medaljer og dekorasjoner generelt, også for dem som har fortjent dem mest.
Det vi tydeligvis ikke skjønner er at ved å dele ut medaljer for både det ene og det andre gir vi ikke dermed alle en slags høyere status – vi bare inflaterer bort verdien av medaljer og dekorasjoner generelt, også for dem som har fortjent dem mest.
Det burde man sant å si være i stand til å forstå, på tross av et ønske om å motivere til innsats i hverdagen og pynte uniformen med både striper og bånd.
Men, som sagt, dette er en subjektiv oppfatning og i siste instans et spørsmål om hva slags militærkultur vi egentlig ønsker oss.
Jeg tror fortsatt vi er best tjent med å kunne svare de som spør at «dette er virkelige medaljer».
