Kronikk

Kravene til en lagfører i fred, krise og krig har ikke endret seg selv om Hærens personellsystem har endret seg, skriver Caroline Grainger. Her ser vi en lagfører i Telemark bataljon under en skarpskytingsøvelse.

– For dårlig forberedt for rollen

Det er et altfor stort frafall blant dem som ønsker å bli lagfører i Hæren, skriver Caroline Grainger.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over tre år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Hærens lagførerskole (HLFS) gjennomfører nivådannende utdanning for lagførere i Hæren med gradsnivå OR-4. Utdanningen er svært intensiv og krevende, både for elever og ansatte. Hensikten er å utdanne sårt tiltrengte lagførere til Hærens avdelinger. Etter at Hærens befalsskole ble lagt ned i 2018 har HLFS nå som eneste instans en plikt til å kvalitetssikre at Hærens lagførere vil evne å prestere i møte med krigens krav. Ansvaret som tilfaller HLFS er dermed stort, da lagførerne bekler en avgjørende rolle i en hær basert på allmenn verneplikt.

Innleggsforfatter Caroline Grainger er løytnant og troppssjef ved Hærens lagførerskole.

Kravene til en lagfører i fred, krise og krig har ikke endret seg selv om Hærens personellsystem har endret seg.

Det er derfor nå om mulig enda viktigere at Hærens lagførerskole forvisser seg om at de som får lagføreransvaret har forutsetninger for å bære dette.

Elevene som får godkjent sin nivådannende utdanning innehar kunnskaper, ferdigheter og prosedyrelojalitet som er nødvendig i virket som leder på laveste nivå. Og like viktig, de innehar holdninger og verdier som er i tråd med Hærens kjerneverdier.

Manglet motivasjon

Lagførerutdanning (LFU) 2/20 ble gjennomført i perioden 5. august – 20. november 2020. I dette kullet var det 80 som ble tilbudt skoleplass og av disse møtte 79. Totalt ni elever valgte å slutte underveis i utdanningen. Den gjennomgående grunnen til frafallet var manglende motivasjon. Flere av disse ni ønsket ikke å være lagfører i Hæren og enkelte hadde søkt sivile studier og ønsket heller å starte opp med dette. De ble derfor enten dimittert eller tilsatt i hjemmeavdelingen sin på grenaderskontrakt.

Kravene til en lagfører i fred, krise og krig har ikke endret seg selv om Hærens personellsystem har endret seg.

Videre var det seks elever som valgte å slutte under mestringsøvelsen. Mestringsøvelsen for LFU 2/20 ble grunnet utbrudd av Covid-19 redusert til tre og et halvt døgn. Øvelsen startet med 12 timer alenemarsj i mørke med påfølgende 24 timer utslitning. De neste 24 timene gjennomførte elevene oppdragsløsning i lagsrammen, før en avsluttende lagsmarsj til opplastningspunktet og retur til Rena leir. Elevene som valgte å avslutte øvelsen begrunnet det enten med manglende motivasjon eller fysiske plager.

De var innom flere instanser i et forsøk på å motivere til videre deltakelse, uten hell.

Ikke bestått

Seks elever ble vurdert til ikke bestått mestringsøvelse. Disse utviste atferd som sannsynligvis ville vært selektert ut dersom Forsvarets opptak og seleksjon (FOS) hadde vært gjennomført. Elevene utviste sterke negative atferdsindikatorer spesielt innenfor kategoriene «mentalt robust», «løse oppdrag» og «rollemodell».

Les også: Forsvaret bør få mer kunnskap om egne kvinnelige ansatte og potensielle søkere, skriver Eirik Lavik og Georgian Lucian Gjerdrum.

To elever fikk ikke bestått lagførerutdanning uavhengig av mestringsøvelse grunnet for svak progresjon underveis i utdanningen. Til sist var det elleve elever som ikke deltok på mestringsøvelsen på bakgrunn av at de satt i karantene da øvelsen startet. Disse elevene har fått bestått LFU med forbehold om ny mestringsøvelse og får godkjent sin nivådannende utdanning når mestringsøvelsen er gjennomført.

Oppsiktsvekkende resultat

Det er fullt forståelig at slike tall vekker oppsikt i en hær som allerede lider av personellmangel.

Hele 17/80 elever valgte å avslutte sin utdanning frivillig.

Det er kanskje dette tallet som er mest forbløffende. 8/80 ble vurdert ikke skikket som militær leder basert på for svake prestasjoner. 12/80 fikk bestått med forbehold om bestått mestringsøvelse på et senere tidspunkt. Kun 43/80 elever ble uteksaminert med tilstrekkelige resultater.

Det er derfor betimelig å spørre om Hærens lagførerskoles krav til bestått utdanning er for høye.

Det er derfor betimelig å spørre om Hærens lagførerskoles krav til bestått utdanning er for høye.

Lagførerutdanningen strekker seg over 14 uker og er bygget opp med en innledende fase over fire uker hvor elevene trenes i Hærens basisferdigheter, overlevelse, nærkamp instruktør nivå 1 og rifle instruktør nivå 1. Det er ikke en forutsetning å bestå disse kursene for å få bestått LFU. Deretter starter en periode på ti uker som er bygget rundt rollen som lagfører og rollen som instruktør. Elevene får et sted mellom seks til åtte føringer i lagfører- og instruktørrollen. Kriterier for bestått utdanning omfatter to beståtte føringsroller som lagfører, to beståtte praktiske instruksjoner (begge til karakter NORM), beståtte kunnskapsprøver og godkjent mestringsøvelse.

Grunnleggende ferdigheter

Så sett at kravene som stilles til elevene ikke er for høye, hva er da grunnen til at det totale antallet uteksaminerte lagførere er så lavt?

Har du lyst til å delta i debatten?

Da har vi noen enkle retningslinjer du må følge:

  • Debattinnlegget bør være mellom 250-1000 ord
  • Kronikker og analyser fra fagpersoner kan være lengre
  • Det er forskjell på meninger og fakta: Påstander som hevdes å være sanne bør underbygges (bidra gjerne med lenker og tilleggsinformasjon)
  • Hold en saklig tone
  • Send bidraget til debatt@fofo.no

Det er sikkert mange bakenforliggende faktorer for dette. Det mest innlysende er at forutsetningene elevene har før de møter ikke er tilstrekkelige. En større andel av elevene har ikke gjennomført hele grunnleggende soldatutdanning 1 (GSU 1), og har følgelig ikke de forkunnskaper som kreves. Resultatet er at elevene det gjelder må bruke tid på å beherske grunnleggende soldatferdigheter under lagførerutdanningen før de har overskudd til å sette det i system og lede. Det blir derfor i enkelte tilfeller for mye kunnskaper og ferdigheter som skal tilegnes i utdanningsløp som allerede er svært presset på tid.

Et annet aspekt er elevenes inngangsverdier til hva lagførerutdanningen faktisk går ut på. Det kan tyde på at flere elever ikke har fått kontrollert sin indre motivasjon for å bli lagfører i Hæren før utdanningen starter.

Enkelte kommer til erkjennelsen underveis at de ikke ønsker lederansvar, mens andre simpelthen ikke ønsker en karriere i grønt.

Uavhengig av grunn burde elever som velger å avslutte utdanningen basert på manglende motivasjon vært avdekket på forhånd.

Det blir derfor i enkelte tilfeller for mye kunnskaper og ferdigheter som skal tilegnes i utdanningsløp som allerede er svært presset på tid.

De opptar verdifull tid og ressurser som kunne vært brukt på andre elever. Ikke minst opptar de plasser hos hjemmeavdelingene sine som er avhengige av å få lagførere tilbake i stilling etter endt utdanning.

Et stort ansvar

Det hviler altså et stort ansvar på Hærens underavdelinger om å selektere riktig personell på samme vilkår og som innehar forutsetninger og inngangsverdier for å bestå lagførerutdanningen.

Resultatet fra i høst har tydeliggjort viktigheten av dette. Og resultatet slik det ble denne gangen er uansett ingen tjent med.

Powered by Labrador CMS