Fra sommeropptaket til Forsvareta opptak og seleksjon sommeren 2017 / Selection exercises during Joint admission and selection camp 2017Fra sommeropptaket til Forsvareta opptak og seleksjon sommeren 2017 / Selection exercises during Joint admission and selection camp 2017http://forsvaretsforum.no/forum-media/PubImages/20170625_MikkelStrom_FH3B9545 (1).jpghttp://forsvaretsforum.no/forum-media/PubImages/Forms/DispForm.aspx?ID=2272Mister kompetanse: Menn er i snitt fysisk sterkere og raskere. Men ved kjønnøytrale krav i hele Forsvaret, ville vi mistet viktig fagkompetanse, skriver skriver Anders Aanstad og Jon Kirknes ved Forsvaret høgskole (Foto: Forsvaret/Mikkel Strøm).

 

 

Forsvarets fysiske krav

Ved kjønnsnøytrale fysiske krav i hele Forsvaret, ville vi mistet viktig kompetanse, skriver Anders Aanstad og Jon Kirknes ved Forsvarets høgskole.

Forsker Harald Høiback ved Forsvarets høgskole uttalte nylig i Forsvarets forum «at vi vil ha flere kvinner i Forsvarets spisse ende er helt ok, men da må vi også akseptere at stridsevnen faller». Det fikk selvsagt kjønnsforskere til å reagere og forsker Nina Rones fra Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) møtte Høiback til debatt i NRK Dagsnytt Atten 29. november. Forsvarsministeren og flere offiserer har også ytret seg i ulike medier og slått tilbake mot uttalelser om kvinner i Forsvaret.

Hvor stor betydning har fysisk yteevne for den operative evnen? Bør Forsvaret forlate ordningen med kjønnsdifferensierte krav?  Hvorfor skal menn skal ha høyere krav, dersom kvinne-kravene er funnet gode nok?

Finner svar. Disse og andre spørsmål har vi behandlet grundig i vårt arbeid med å revidere den generelle fysiske testordningen i Forsvaret, som trådde i kraft 1. januar 2017. Til grunn for vår anbefaling til Forsvarssjefen har vi benyttet flere metoder; litteraturstudier, spørreundersøkelser, scenariobeskrivelser, pilotprøvinger, valideringsstudier, avdelingsbesøk med intervjuer, høringsrunder med alle driftsenheter i Forsvaret.

Det finnes relevante argumenter for kjønnsnøytrale krav i Forsvaret, men kanskje vel så gode begrunnelser for et motsatt syn.

 
Arbeidet har sentrert rundt temaene kartlegging av fysiske arbeidskrav, vurdering av testmetoder, samt fastsetting av krav. Det finnes relevante argumenter for kjønnsnøytrale krav i Forsvaret, men kanskje vel så gode begrunnelser for et motsatt syn. Mange kvinner er fysisk godt skikket til tjeneste i Forsvaret. Likevel er det klare fysiske forskjeller mellom kjønnene i normalbefolkningen. På sesjon scorer norske menn 40-70 prosent høyere enn kvinner på maksimal styrke, mens de har om lag 25 prosent bedre kondisjon på tredemølla. Skulle vi hatt like krav ville vi derfor enten selektert bort flertallet av kvinner og således mistet viktig fagkompetanse, eller nær sagt fått med alle mennene. Med differensierte krav har vi mulighet til å få inn de beste mennene og de beste kvinnene.

Arbeidskrav. Kjønnsnøytrale krav rettferdiggjøres gjerne ved å påpeke at det finnes et bestemt fysisk arbeidskrav i en bestemt stilling. Gjennom enkle tester kan man predikere om personen vil klare jobben. Teorien er at hvis du løper 3000 meter på en bestemt tid, så vil du også klare å holde tritt på en bestemt pakningsmarsj. Klarer du et visst antall pull-ups, så vil du også klare å flytte din skadde medsoldat. Klarer du færre pull-ups enn kravet vil din medsoldat bli liggende igjen. Problemet med dette rasjonale er at soldatyrket innebærer en stor grad av uforutsigbarhet. Hvor fort trenger man egentlig å kunne forflytte seg med pakning? Tre kilometer i timen, fem eller syv? Arbeidskravet endrer seg dessuten kraftig basert på ytre forhold som varme, terreng og høyde over havet.

 

Usikkerheten rundt faktiske arbeidskrav og testenes gyldighet bør ikke medføre at flertallet av kvinner diskvalifiseres fra Forsvaret.

 

Arbeidskravet er derfor vanskelig å kvantifisere. Dessuten, er det ikke relevant at alle i Forsvaret skal kunne flytte gjennomsnittsmannen i grunnutrustning (totalt ca. 100 kg) en viss distanse over ulendt terreng? I så fall vil også få av dagens mannlige soldater og offiserer være kvalifisert. Kravet kan derfor ikke bare settes ut fra teoretiske arbeidskravsanalyser, men også ut fra hva vi har av tilgjengelig personell. I tillegg; tester medfører en forenkling av virkeligheten, selv om de har en viktig misjon. Usikkerheten rundt faktiske arbeidskrav og testenes gyldighet bør ikke medføre at flertallet av kvinner diskvalifiseres fra Forsvaret.

 
Skeptiske. I Forsvaret er det ofte andre egenskaper enn fysisk form som er viktig(st). Likevel er det ønskelig å teste alle for å ha oversikt over hvem som har hvilken kapasitet, for å motivere til en aktiv livsstil og god helse, samt fordi god fysisk form er en del av den militære profesjonsidentiteten. Like krav for kvinner som menn er ikke nødvendig for at kvinnelige offiserer skal være gode forbilder for sine soldater, for å ivareta helsen, eller for å utvikle en identitet som fysisk aktiv.

 

 

Fra sommeropptaket til Forsvarets opptak og seleksjon sommeren 2017 / Selection exercises during Joint admission and selection camp 2017Fra sommeropptaket til Forsvarets opptak og seleksjon sommeren 2017 / Selection exercises during Joint admission and selection camp 2017http://forsvaretsforum.no/forum-media/PubImages/Fos170626Julie Gunther (14 of 32 Red))-kopi.jpghttp://forsvaretsforum.no/forum-media/PubImages/Forms/DispForm.aspx?ID=2273Ulike krav. Det er ulike krav for mange stillinger i Forsvaret, som også tar høyde for alder og kjønn (Foto: Forsvaret/Julie Gunther)


Enkelte offiserer tror at kvinneandelen i Forsvaret vil øke med kjønnsnøytrale krav. Vi er skeptiske til dette. Politihøgskolen praktiserer ulike krav mellom menn og kvinner ved opptakstestene. Her har andelen kvinner som søker og blir tatt opp ligget på 30-40 prosent de siste 15 årene. Brann- og redningsetaten praktiserer derimot like krav for menn og kvinner. Her er kvinneandelen under én prosent. Like krav ser altså ikke ut til å rekruttere flere kvinner til fysiske yrker. Flertallet i Forsvaret ønsker for øvrig kjønnsdifferensierte krav. I vår spørreundersøkelse fra 2014 deltok over tusen offiserer og vervede soldater fra hele Forsvaret. Her svarte kun 10 prosent av kvinnene og 30 prosent av mennene at de ønsket like fysiske krav mellom menn og kvinner. Resten ønsket helt eller delvis differensierte krav. Kvinnene selv, og flertallet av menn, er altså positive til kjønnsdifferensierte krav.

Ikke B-lag. Forsvarets fysiske testkrav er relativt sett strengere for kvinner enn for menn. Mens det på sesjon er 25 prosent forskjell i kondisjon mellom menn og kvinner, tillates kun ca. 10 prosents forskjell mellom kjønnene ved opptak til befals- og krigsskole. Kvinner i Forsvaret bør ikke føle seg som et B-lag; de har relativt sett gjort en større innsats enn menn for å nå de fysiske kravene. Forsvaret i Norge har over lengre tid differensiert fysiske krav ut fra kjønn, men også ut fra alder. Eldre mannlige offiserer har altså lavere fysiske krav enn yngre menn i samme stilling. Hvis kvinner føler at differensierte krav medfører at de havner på B-laget, burde det samme gjelde for eldre menn. Vi har ikke indikasjoner på dette, og menn og kvinner i Forsvaret ønsker i stor grad at eldre personell skal ha lavere krav, ifølge undersøkelsen vår.

 

I praksis betyr derfor kjønns-like krav at vi får inn flere dårlig trente menn, og at menn i liten grad trenger å trene for å klare kravet


I cirka halvparten av NATO-landene differensierer man på fysiske krav mellom mannlige og kvinnelige soldater. Imidlertid har nylig Sverige, Danmark, Canada og den amerikanske hæren innført ordninger med helt nye type tester og kjønnsnøytrale krav. Felles for disse landene er at kravene er senket for mennene. Minimumskravet for de hardeste stillingene i den amerikanske hæren er å hoppe 152 cm i stille lengde. Som mannlig norsk soldat er du ikke kvalifisert for en eneste stilling i det norske Forsvaret med denne prestasjonen. I Canada består over 99 prosent av mennene den fysiske testen med letthet. Gir det noe inspirasjon til å trene mer? I praksis betyr derfor kjønns-like krav at vi får inn flere dårlig trente menn, og at menn i liten grad trenger å trene for å klare kravet.

Like krav. Den nye testordningen innebærer imidlertid at de aller mest fysisk krevende stillingene skal ha samme krav for menn og kvinner. Her er fysisk kapasitet så avgjørende at vi må være sikre på at alle soldatene klarer selv de tyngste jobbene. Her aksepterer vi at et fåtall menn er kvalifisert, og nær sagt ingen kvinner. I mindre krevende stillinger mener vi derimot at andre hensyn «trumfer» argumentet om at alle skal ha like fysiske krav. Like fysiske krav over hele linja ville lett ha ført til at mange individer med viktig spesialkompetanse ikke ville vært kvalifisert til stillingen på grunn av de fysiske testkravene. Dette ønsker vi å unngå. For personell med lave minimumskrav er arbeidskravet i stillingen litt mindre relevant, mens helseperspektivet ved fysisk form er viktigere. Det er ikke slik at menn og kvinner behøver å kunne løpe like fort eller løfte like tungt for å ha samme gode helse.

Forskjeller. Dersom vi innfører like fysiske minimumskrav for menn og kvinner vil ikke det bety at kjønnsforskjellene i fysisk kapasitet på selektert personell viskes ut. Selv om alle er over det samme minimumskravet vil alltid menn i snitt løfte tyngre og løpe fortere enn kvinner.

Stridsevne handler ikke utelukkende om fysisk yteevne; psykologiske, kognitive og ferdighetsmessige egenskaper er vel så viktig for utførelsen av jobben. Vi mener at ulike fysiske krav totalt sett gir oss flere gode soldater og bedre forsvarsevne. Derfor er de fleste stillinger i Forsvaret delvis kjønns- og aldersjustert. 

Publisert 4. desember 2017 11:08.. Sist oppdatert 11. desember 2017 09:58.