Nyheter:

Frykter psykiske skader

Forsker frykter at marinejegerne har for liten tid til hvile mellom utenlandsoppdrag. Det kan føre til psykiske skader.

Publisert Sist oppdatert

Tone Danielsen forteller på inn- og utpust om livet med operatørene i Marinjegerkommandoen (MJK). Innsikten har hun tilegnet seg ved å forske og følge et av de mer lukkede spesialistmiljøene i Forsvaret. I forbindelse med omorganiseringen av MJK, fulgte hun spesialsoldatene 18 måneder i felten. Marinejegere er ikke én stereotyp, men krigere som kan improvisere og takle situasjoner de færreste ville klart, forteller hun. Det handler om trening, utdanning, repetisjon og fysiske og mentale forutsetninger for å klare vanskelige oppdrag, ifølge Danielsen som ønsker å korrigere synet på spesialsoldater.

– Men likevel blir de utsatt for en altfor høy belastning, både fysisk og psykisk. De siste årene har det vært for mye tjeneste i internasjonale operasjoner. Det har også vært for lite tid til hvile mellom oppdragene, sier Danielsen som mener det kan ramme flere avdelinger som har hyppige deployeringer. 

– Det kan etterhvert føre til psykiske skader, sier Danielsen som er sjefsforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).  

Hun viser til amerikansk forskning der det er antydet at nærmere en tredjedel av personell som har opplevd stridshandlinger, får psykiske problemer. Hun er også kjent med marinejegere som har vært mer i internasjonal tjeneste enn de har hatt tid til hvile. 

– Å bli sendt fra et av de fredeligste samfunnene i verden til Kabul igjen og igjen, kommer til slutt å få konsekvenser, sier Danielsen.

– De siste årene har det vært for mye tjeneste i internasjonale operasjoner. 

FFI-forsker Tone Danielsen frykter at Marinejegerne brukes for ofte i internasjonale operasjoner (Foto:Forsvarets forum). 
FFI-forsker Tone Danielsen frykter at Marinejegerne brukes for ofte i internasjonale operasjoner (Foto:Forsvarets forum). 

– I starten fikk jeg beskjed om å sove ved bålet. Etter hvert ble jeg tatt inn i varmen. Det tar tid å bli akseptert. Det hadde nok vært enda verre hvis jeg var mann – menn kan ikke dy seg for å konkurrere. Da ville jeg blitt spist opp av «ulveflokken», sier Danielsen med et bredt glis.

– Når du først får foten innenfor og blir akseptert er det knapt noen som passer like godt på deg som den typen mennesker. De ringer meg fortsatt og da vet jeg ofte praten kommer til å gå mye lenger enn fem minutter.

Krigere. Til høsten kommer boken «Making Warriors in a Global Era». Det er en mer tilgjengelig og lettlest utgave av doktorgradsavhandlingen. Danielsen forteller at det er hard intern justis blant marinejegerne. Likevel er selvrefleksjonen og selvpiskingen kanskje størst: De er tøffest mot seg selv.

– Det handler blant annet om «oppskvær» der marinejegerne må være ærlige med seg selv hvis de har gjort feil. De må erkjenne hva som gikk galt, og hva som må bli bedre. Det er forventet.

– Og til tross for at det er et formelt hierarki innad i Marinejegerkommandoen, er det også en form for demokrati der ulike synspunkter forut for oppdrag kommer fram. Det blir stemt over ved håndsopprekning. Så blir beslutningene fulgt, sier hun.

Danielsen forteller at marinejegerne ser på seg selv som krigere. Det er et spørsmål om identitet.

Kontroll. – Da Alfa-saken sprakk spøkte de med at de kanskje skulle ringe VG å fortelle at de fortrekker sex framfor krig, sier Danielsen.

– De ønsker ikke «trigger happy» folk blant sine egne. Det ville bare satt dem selv under risiko.