Friluftsliv i vinterfjellet

Det er kaldere, mer vær å ta hensyn til og krever mer av oss. Det er viktigere å være observant, ta forholdsregler om is og kulde, beskytte kroppen og holde seg varm. I vintermånedene hviler naturen, tempoet senkes og stillheten dominerer. Det hvite teppet dekker landskapet og legger et lokk på alt. Vinterfjellet er også rått og ekte. Hveser fra seg når det må og stopper ikke før det selv mener det er nok. Da blir ofte alt helt stille. Går man ut av teltet og ser seg rundt, er det som å ha på hørselsvern. Ikke en lyd. Bare et enormt landskap i alle retninger.

Jeg er alene, midt på Hardangervidda og ser solen bryte gjennom skyene på fjellet bortenfor vannet. Jeg kan fort føle meg liten i slike omstendigheter. Både når uværet står på, men også når det har stilnet og jeg står der og ser meg rundt blir ydmykhet og respekt etablert. To stikkord jeg mener er viktig for en velykket vintertur.

Hver vinter bruker jeg høyfjellet ulike steder i Sør-Norge. Hardangervidda, Dovrefjell, Sølen i Rendalen og Hedmarksvidda er platåer som har gitt meg stor friluftsglede og byr på store områder og lite folk. Stemningen av å grave seg inn i en steinbu og å se i hytteboka at siste besøk var 3 måneder siden er kult.

Å seile på skaren nedover en rabb i måneskinn i april, fordi på dagen er det for varmt er mektig. Å krige seg fremover i fuktig, klabbete snø med tre meter sikt er et hat, men alt gjør jeg igjen og igjen fordi summen av alle opplevelsene friluftslivet i høyfjellet gir, er så givende at det har ikke noe å si at man hadde en dårlig opplevelse der og da.

For min del startet friluftslivet vinterstid med anskaffelse av en vintersovepose. For meg var ikke en dunpose et alternativ, og jeg har aldri angret. Dernest bar det ut i Nordmarka, og lange netter på en seng av granbar rundt bålet ble fort en favoritt. En tidløs aktivitet som krever minimalt av utstyr; ullundertøy, en kaffekjele, samekniv og fyrstikker var gjerne det jeg hadde med.

Hovedmotivasjonen var å fyre bål og eventyret å sove under vinterhimmelen. Det var ikke så viktig at jeg strebet rundt i løssnø på de langrennskiene jeg hadde. Fokuset var gleden jeg fikk av å være fri og følelsen av å ha hele Nordmarka til rådighet.

Når tiden var moden økte lysten for vinterfjellet. Jeg ble introdusert for hundekjøring og for meg kom friluftsliv i vinterfjellet frem gjennom det. Fokuset da var å kunne ta vare på hundene og meg selv i de værsituasjonene som måtte oppstå. Et ansvar som jeg føler er elementært for ferdsel i fjellet vinterstid og et ansvar mer paralleller til friluftsliv generelt og spesielt vinterstid.

Praktisk størrelse for de fleste er et 3- eller 4-personstelt med god plass i ytterteltet. God plass i ytterteltet er viktig fordi det skal fungere som både kjøkken og entré. En annen fordel er at teltet har to innganger. Dette for å ha fleksibilitet om man er flere i teltet, men også for å ha flere utgangsmuligheter om den ene siden er føyket igjen.

Selv om man kjøper vintertelt medfølger ikke alltid snøplugger, som er ekstra lange teltplugger beregnet for bruk i snø og sand. Finnes i lengder mellom 30 og 50 cm, og er en nødvendighet for stabil forankring i snø. Kjøper man nytt telt, må man slå opp teltet før bruk fordi inner- og ytterteltet ofte ikke er montert sammen fra fabrikk. Dette vil man ikke gjøre i vind og føyke på fjellet. Kjøper man brukt eller låner telt, må man også teste teltet før bruk og bli kjent med detaljene.

Det andre viktige er en fuelbrenner. Gassbrennere som man normalt bruker sommerstid inneholder mye butan, ofte kombinert med propan og isobutan.

På grunn av at kokepunktet til de ulike gassene er under -0,5 grader celsius må trykket inni gassboksen være høyere en lufttrykket utenfor. Det krever at temperaturen er høyere enn gassens kokepunkt når den skal brukes, som også forklarer grunnen til at det ikke er fordelaktig å bruke vinterstid. Derimot er en brenner som brenner på renset bensin, ofte kalt fuel et sikkert alternativ. Disse er enkle i bruk men krever at man kjenner utstyret og har test-prøvd det flere ganger før man legger ut på tur. MSR og Primus har flere gode varianter.

En tynn treplate eller fjøl på 30x30 cm er fornuftig som underlag til brenneren så den ikke forsvinner ned i snøen ved bruk. En fuelbrenner fungerer annerledes enn en gassbrenner. For å oppnå riktig varme for at brenneren brenner fuelen rent, må den forvarmes. Som oftest gjøres dette ved å åpne tilførselen av fuel, for så å følge nøye med og skru av tilførselen når man ser at det kommer fuel ut av brenneren.

Jeg lar oftest det komme fuel ut i 1-2 sekunder før jeg lukker tilførselen. Fuelen som da er rent ut antennes og det vil komme en gul flamme. Flammen kan bli høy, avhengig av mengde fuel som er rent ut i brenneren så det er alltid lurt å foreta forvarmingen utenfor teltet. Når mesteparten av fuelen er brent opp minker den gule flammen og man kan oppleve at lyden endrer seg og den blå flammen slik man kjenner den fra en gassbrenner oppstår. Når dette skjer har brenneren oppnådd rett temperatur til å ta i mot mer fuel. Vri om tilgangen til brenneren slik at den brenner jevnt og ved ønsket styrke, og den er klar til bruk.

Foruten ski, og da gjerne fjellski, er en god spade viktig. Unngå plast og de rimeligste variantene på markedet. Spaden skal du kunne grave deg ned med eller bruke til å bygge levegg/vindmur rundt teltet og da er det viktig at den fungerer og tåler belastning over tid. Plast knekker ofte ved bruk i kaldere temperaturer og tynne spadehoder i aluminium kan også bøyes om kvaliteten er dårlig. Spaden bør ha kraftig hode og helst mulighet for å montere skaftet i L form, slik at spaden kan brukes som hakke. Kan være kjekt ved graving av snøhule eller forming av levegg.

Pulk fremfor storsekk

Det er ikke en nødvendighet, men for å lette vekten for bedre kontroll på skiene og en finere turopplevelse, er pulk en uvurdelig fordel i vinterfjellet. Man har med seg mer utstyr og vekten i pulken versus på ryggen er stor forskjell. En god pulk er en investering for livet og vil bli en kjærkommen turvenn. Praktiske lengder er fra 130cm og oppover. Har man hund som liker å trekke, er pulkturer i fjellet enda et nivå herligere.

Viktig bekledning

Friluftsliv om vinteren består ofte av solskinnsdager, hardt underlag og god stemning. Men ikke alle er gitt å få godvær den avsatte helgen eller uka årets vintertur er planlagt. Ofte inneholder en uke i vinterfjellet et variert værbilde, og da er det greit å ha bekledningen i orden for at den gode stemningen opprettholdes. Vindtett er nøkkelen til dette. Vindtett jakke, gjerne litt lang slik at den dekker rumpa, vindtett bukse, gjerne litt høy med seler, vindlue og vindvotter som træs utenpå jakkeermene og enkelt kan strammes er tingen.

På beina utenpå skiskoene er det kjekt med gamasjer. Noen skiskoprodusenter har modeller med integrert gamasj som fungerer godt, men er absolutt ikke en nødvendighet om man allerede har et par gamasjer liggende.

Rutiner

Alt tar litt lenger tid på tur om vinteren. Leiretablering, tørking av tøy og matlaging. Det kan ofte lønne seg å slå leir en time eller to før det blir mørkt for å ha tid til alt uten å behøve å bruke hodelyset. Det er også ingen dum avslutning på dagen å nyte middagen til solnedgangen og lyset som oppstår i etterkant, fra en ferdig rigget leir.

Let etter rennende vann

I høyfjellet er bekker og elver ofte fryst og utilgjengelige for rennende vann. Man kommer oftest ikke utenom å måtte smelte snø, men det er imidlertid ikke så sjelden at en kan finne åpent vann i inn- og utløp av islagte vann eller elver. Sjekk kartet når det begynner å bli tid for å se etter leirplass, å sjekk ut de nærmeste vannene for nettopp dette. Det er uvurdelig godt å drikke friskt fjellvann, samtidig som man slipper å bruke fuel til å smelte snø.

Ankomstrutiner og teltoppsett

Det første en bør gjøre ved ankomst til leir er å skifte om man er svett etter dagens marsj. Det gjenstår fortsatt endel jobb i leir, men tempoet er roligere og det er godt og lurt å få på seg noe tørt.

Teltet bør om mulig stå rett og snøen under bør trampes hard. Dette for å unngå at man synker ned i snøen når man krabber inn i teltet senere på kvelden. Tråkk en stor firkant som dekker plassen teltet tar opp med skiene og trykk snøen sammen. Sett så opp teltet med hovedinngangen med vindretningen - ikke i mot og barduner godt i alle retninger.

Er det tydelig vind fra én retning kan det være en idé å grave ut klosser av snø og bygge en le-vegg som beskytter teltet og leiren mot de verste kastene. Har man med hund som sover ute, er det viktig å bygge le-vegg slik at den eller de for så god restitusjon som mulig. Inne i ytterteltet eller hovedinngangen, bør man grave en arbeidsgrop. Den gjør det lettere å kokkelere og sitte oppreist i inngangspartiet. Gropen følger linjene i ytterteltet og graves omtrent 50 cm dyp.

Når teltet står, leveggen er oppe og arbeidsgropen klar, er det passende å organisere seg inne i teltet. Blås opp liggeunderlag og ta ut soveposen. Organiser kjøkkenet og begynn å smelte snø eller koke vann.