7. juni: – En av våre viktigste datoer

I dag tenker de fleste av oss at det var en selvfølge å avslutte tiden i union med Sverige. For 115 år siden var det absolutt ingen selvfølge. Svenskene truet med krig, og her hjemme ble sabler og bajonetter slipt. Takket være kloke menn 91 år tidligere, i tillegg til en mildest talt svensk tabbe, var det mulig å bryte ut av unionen på en fredelig og demokratisk måte.

Norge hadde vært under dansk styre i 434 år da Danmark tapte Norge til Sverige. Danmark og Sverige sto på hver sin side under den siste Napoleonskrigen. Danmark støttet den tapende parten, og måtte avgi Norge i krigsbytte til svenskene.

Grunnloven upopulær

En kort periode i 1814 var Norge et fritt land. Riksforsamlingen på Eidsvoll vedtok grunnloven og valgte den danske prins Christian Frederik til Norges konge. Dette ble tatt dårlig imot i Sverige, som gikk til krig for å tvinge oss inn i unionen.

Enkelte sider ved grunnloven ble justert, men ble i hovedtrekk akseptert av svenskene. Gjennom de 90 årene vi var i union med Sverige hadde vi eget storting og regjering. Norge hadde stor grad av selvstendighet i unionen, men konge og utenriksminister skulle være svenske.

Har du lyst til å delta i debatten? Send oss en epost på debatt@fofo.no

Avtalen med Sverige åpnet for at Norge kunne ha egne konsulater. Det er enkelt sagt en lett-versjon av en ambassade. Svenskene nektet oss egne konsuler, noe som skapte stor strid i Norge. På slutten av 1800-tallet vokste vår handelsflåte, som hadde stor nytte av norske konsulater. I tillegg utviklet det seg en nasjonalisme og et stort behov for at Norge skulle bli et fritt og selvstendig land. Det første forsøket kom i 1892. Svenskene slo tilbake med hard hånd. I 1895 gjorde Stortinget et nytt forsøk på å bryte ut av unionen, men svenskene truet på ny med krig.

Les også:

75 år med frihet

Når vi i dag flagger for frigjørings- og veterandagen, skal vi minnes dem som var villige til å ofre alt for vår frihet både under og etter andre verdenskrig.

Et svakt forsvar

Fra 1814 til 1895 fikk svenske krigstrusler Stortinget til å snu tre ganger. Demokratiske vedtak måtte oppgis fordi vi ikke hadde et sterkt nok forsvar til å sette makt bak Stortingets beslutninger.

Det var grunnloven av 1814 som ble veien ut av unionen.

Norge hadde en hær og et sjøforsvar. Deler av Forsvaret sto under Stortinget, og noe tilhørte vårt felles unionsforsvar ledet av kongen. Russland og Sverige hadde vært i krig mot hverandre en rekke ganger.

I 1895 ble det nedsatt en norsk forsvarskommisjon som kom til at Norge i seg selv var et potensielt mål for russerne. De kunne tenkes å landsette sine soldater i Bohuslän og Brunlanes, for deretter å angripe Kristiania. Der ble det antatt at russerne ville forberede et angrep på Stockholm.

Svenskene kjøpte teorien, og aksepterte at det ble bygd opp festninger langs svenskegrensen, Glomma, Drammen, Horten og Sandefjord. Det ble kjøpt inn krigsskip, og Melsomvik ble oppgradert som opplagshavn med nærforsvar fra fortet på Håøya og Sundåsen. Den offisielle versjonen for den kraftige forsvarsopprustningen var altså frykten fro Russland. Unionskongen var til og med på besøk da noen av festningsverkene var ferdigbygd.

Et turbulent år

1905 ble et turbulent år med skiftende regjeringer og økende konflikter med svenskene. Soldater ble mobilisert på begge sider, og krigsskipene seilte for å vise at vi var villige til å sette makt bak kravene. Denne gangen hadde vi et forsvar som var så sterkt at svenskene måtte regne med store tap om de gikk til krig.

Det var grunnloven av 1814 som ble veien ut av unionen. En regjeringskrise førte til at unionskongen ikke klarte å finne en ny regjering. Grunnloven gjorde det mulig for et enstemmig storting å vedta en tekst som lett omskrevet er: Som følge av at kongen ikke lenger er i stand til å etablere en norsk regjering, er han ikke lenger å anse som Norges konge, og at unionen som følge av det har opphørt.

Andre land rundt oss fryktet at den revolusjonære tanken skulle bre om seg, og ville ikke uten videre støtte det norske Storting.

Dette ble ansett som en revolusjon og en respektløs handling mot kongemakten, noe som fikk svenskene til å agitere for krig. Andre land rundt oss fryktet at den revolusjonære tanken skulle bre om seg, og ville ikke uten videre støtte Det norske storting.

En rekke ganger gjennom skjebneåret var det virkelig nære på at det hadde blitt krig. For ikke så veldig mange år siden ble det kjent at svenskene oppdaterte sine angrepsplaner på Norge helt frem til 1924.

Les også:

Derfor går forsvarsministeren med binders i jakkekragen

På Stortinget henger det et maleri av stortingspresident Carl Berner. Han står på sin plass i stortingssalen og holder 7. juni-vedtaket i hånden. I bakgrunnen ser vi maleriet av Eidsvollsmennene hvor lederen av Riksforsamlingen, Christian Magnus Falsen, holder grunnloven. Maleriet viser den direkte linjen mellom grunnloven vår av 1814 og vedtaket som fikk oss ut av unionen med Sverige den 7. juni 1905.

En viktig dag

7. juni er med andre ord en av vår nasjons tre viktigste datoer. Dette er dagen som gjorde Norge til et selvstendig og uavhengig land. I år er det 115 år siden modige kvinner og menn var villige til å ofre seg selv for vårt lands selvstendighet.

Gratulerer med dagen! Ikke en flaggstang bør stå naken på denne dag.

Visste du at Forsvarets forum sender ut nyhetsbrev med de viktigste forsvarsnyhetene hver morgen? Du kan melde deg på her.