Kultur:

Erling Kjærnes - direktør ved Forsvarets museer.
Erling Kjærnes - direktør ved Forsvarets museer.

Feirer frigjøringen med bok

Tidsvitnene fra frigjøringen er i ferd med å gå bort. Da er det viktig å fortelle historien til nye generasjoner, sier direktør ved Forsvarets museer Erling Kjærnes.

Publisert

– Galskap. Det var jo ikke fornuftig i det hele tatt.

Det sier Kjærnes om den knappe tiden fra da de begynte å lage en bok om frigjøringen av Norge i januar i år, til det ferdige resultatet foreligger fire måneder senere. Han er likevel overbevist om at boka «Frihet», med undertittelen «Frigjøringen 1945 – sett i dag» er «knallbra». Forsvarets museer har fått med seg kjente skribenter og historikere for å fortelle historien om Norge.

– Jeg mener vi har lykkes i å formidle både frigjøringen og det som formet landet etter krigen, sier Kjærnes.

Viktig påminnelse

Bokprosjektet tar utgangspunkt i et øyeblikk i historien som er 75 år gammelt. Kjærnes mener at boka er en betimelig påminnelse av hva tidligere generasjoner gjennomgikk og ofret i kampen for et fritt Norge.

Det handler om verdier og følelser; toleranse, frihet, likhet og glede. Og noen mørkere sider ved norsk krigshistorie.

– I forberedelsene til boka diskuterte vi og landet på konklusjonen: «Vi tror det skal handle om glede». Og for de fleste var maidagene fylt av glede, men ikke for alle . Det har vi forsøkt å få fram i boka i tekst og bilder, sier Kjærnes.

Han nevner blant andre krigsseilere som fortsatt var i tjeneste og norske jøder som kom tilbake til et Norge der hus og eiendeler var tatt av landsmenn.

Noe å lese og holde i

Kjærnes, forteller at «Frihet» blir det eneste fysiske verket fra Forsvarets museer som følge av koronabestemmelsene. De har blant ført til stengte dører ved museene og en digital tilnærming til markeringen av at det 75 år siden frigjøringen.

Erling Kjærnes - direktør ved Forsvarets museer.
Erling Kjærnes - direktør ved Forsvarets museer.

– Da er det så bra å ha noe håndfast å vise til som en bok. Jeg kan knapt tenke meg noe viktigere enn nettopp å trykke en bok. Det er kanskje ikke så mye nye sider ved krigen som kommer fram, men vi har funnet fram mange bilder som jeg er sikker på er ukjent for mange.

– Det like mye en bildebok som et verk du leser, sier Kjærnes.

– Er det noen kapitler du vil trekke fram?

– Jeg synes Knut Olav Åmås tekst om toleranse er god. Martine Aurdal har skrevet om likhet, og det bidrar til at boka er aktuell i dag. At vi fikk tillatelse til å trykke et utdrag fra nyttårstalen til Hans Majestet Kong Harald er jeg også veldig glad for.