Vi bruker informasjonskapsler (cookies) for å forbedre brukeropplevelsen og optimalisere vår nettside. Ved å bruke nettstedet godtar du vår bruk av denne informasjonen. Les mer om dette i vår personvernerklæring

 

 

forum_1329_fregattulykkendettesforum_1329_fregattulykkendetteshttp://forsvaretsforum.no/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=8266/forum-media/PubImages/DJI_0022.jpg

Fregattulykken: Dette skjedde ulykkesnatten

Mannskapet på KNM Helge Ingstad trodde tankskipet Sola TS var en terminal på land, viser havarikommisjonens foreløpige rapport.

Havarikommisjonen la frem rapporten under en pressekonferanse torsdag ettermiddag. De understreker at den kan inneholde feil og ikke er fullstendig.

Dette er en foreløpig beskrivelse av hendelsesforløpet:

Torsdag 8. november 2018 seilte fregatten KNM Helge Ingstad sørover innenskjærs i farvannet nord for Bergen. Som normalt ved en transittetappe pågikk det navigasjonstrening. Før fartøyet ankom Fedje VTS sitt tjenesteområde, meldte besetningen fra om at de ville entre området fra nord og de oppga hvilken rute de planla å seile. Dette er loggført hos Fedje VTS kl. 0240. Under seilasen sydover, med rundt 17-18 knops fart, var KNM Helge Ingstads AIS satt på receiver modus (kun mottak, ingen utsendelse av egne id data), fartøyets lanterner var tent og fartøyet var synlig på radar. KNM Helge Ingstad opprettet lyttevakt på VHF kanal 80 som er trafikksentralens arbeidsfrekvens for området.

Litt før kl. 0300 ankom en av Kystverkets loser det maltaregistrerte tankskipet Sola TS, som hadde lastet råolje ved Stureterminalen og holdt på med klargjøring for avgang. To taubåter som skulle assistere ved avgang ankom etter kort tid.

Kl. 0313 kalte losen på Sola TS opp Fedje VTS og ga beskjed om at de startet med å t
a inn fortøyningene og forberedte avgang. VTS bekreftet mottatt informasjon. Omkring det samme tidspunktet var tre andre fartøy på vei nordover fra området syd for Stureterminalen.

Rundt kl. 0340 kom påtroppende vaktsjef på brua på KNM Helge Ingstad og gikk gjennom overleveringsrutiner, samt ble informert om trafikk i farvannet fra avtroppende vaktsjef. De tre fartøyene som var på vei nordover var registrert på KNM Helge Ingstad og plottet på fartøyets radar. I vaktovertakelsen ble det observert et objekt med mye lys som lå stille på eller rett utenfor Stureterminalen.

Ca. kl. 0345 meldte losen på Sola TS avgang fra Stureterminalen og ut Fedjeosen i vest til Fedje VTS.

Ca. kl. 0355 tok påtroppende vaktsjef på KNM Helge Ingstad over vakta hvorpå avtroppende vaktsjef forlot brua.

Med assistanse fra de to taubåtene begynte tankskipet Sola TS å bevege seg ut fra kai ved Stureterminalen. Fartøyet lå med styrbord side til kai og baugen sydover. Da Sola TS var tilstrekkelig langt fra kaia ble fartøyet lagt i et babord turn for å komme til kurs 350° opp mot Fedjeosen. I det Sola TS forlot Stureterminalen kom tre fartøyer fra syd som var på tankskipets styrbord låring da fartøyet hadde kommet rundt og på en nordlig kurs. Da Sola TS gikk fra kai var lanterner og dekkslysene tent.

Ca. kl. 0357 så losen ekkoet til et sørgående fartøy på radaren. Fartøyet befant seg nord for Sola TS. Losen så fartøyets grønne lanterne og at det ville krysse hans kurslinje, men de hadde ikke AIS-signal på fartøyet.

Kl. 0358 kalte losen opp Fedje VTS og spurte etter navnet på fartøyet som kom imot på babord. VTS svarte at de ikke hadde noen opplysninger om dette fartøyet. Losen og kapteinen på Sola TS forsøkte deretter å få kontakt med fartøyet på andre måter. De blinket med Aldis lampen, og losen ba kapteinen på Sola TS om en 10 graders styrbord kursendring til 000°.

Ca. kl. 0400 kalte Fedje VTS opp Sola TS, og informerte om at fartøyet muligens var KNM Helge Ingstad. Kort tid etter dette kalte losen opp KNM Helge Ingstad og ba om at de måtte svinge styrbord over med en gang. Brobesetningen på KNM Helge Ingstad meldte tilbake at de ikke kunne svinge styrbord før de hadde passert objektet de hadde på styrbord side.

L
itt etter kl. 0400 befant KNM Helge Ingstad seg ca. 400 m fra Sola TS. Da KNM Helge Ingstad ikke endret kursen, kalte både losen og Fedje sjøtrafikksentral opp KNM Helge Ingstad og ba om at fartøyet måtte foreta seg noe. Kort tid etter slo Sola TS full bakk i maskinen og KNM Helge Ingstad foretok en unnamanøver, men det var for sent og de to fartøyene kolliderte.

Kollisjonen påførte KNM Helge Ingstad store skader. De mistet kontroll på ror og fremdrift. Dette medførte at fartøyet fortsatte ukontrollert inn mot land hvor det grunnstøtte kl. 0411 ca. 10 minutter etter kollisjonen. Etter hvert som vannfyllingen tiltok fikk KNM Helge Ingstad så dårlig stabilitet og flyteevne at fartøyet ble evakuert.

Foreløpige vurderinger
Den foreløpige beskrivelsen av hendelsesforløpet er basert på Havarikommisjonens innledende undersøkelser med intervjuer av operative mannskaper og data fra fartøyene og trafikksentralen. Havarikommisjonen betrakter brobesetningen på KNM Helge Ingstad, brobesetningen på Sola TS og Fedje VTS som tre hovedenheter i denne undersøkelsen. Kommunikasjon og samarbeid mellom disse tre enhetene og innad i hver enhet har innvirket på hendelsesforløpet. En grundig undersøkelse og analyse av dette er et omfattende arbeid.

Havarikommisjonen kan likevel gi følgende foreløpige vurderinger av hendelsesforløpet:

Det var en klar natt da KNM Helge Ingstad seilte sydover i Hjeltefjorden, og lysene fra Stureterminalen vil ha vært synlige på lang avstand. Da terminalen først ble synlig for KNM Helge Ingstad, lå Sola TS til kai ved terminalen. Fordi besetningen på tankskipet forberedte avgang, var dekket på Sola TS betydelig opplyst. På avstand vil det ha vært vanskelig å skille mellom lysene fra skipet og lysene fra terminalen. Det var heller ingen bevegelse i lysene ettersom tankskipet fortsatt lå til kai. Begge disse faktorene har etter all sannsynlighet bidratt til at besetningen på KNM Helge Ingstad tidlig fikk inntrykk av at lysene tilhørte et stasjonært objekt.

Etter vaktskifte på broen ca. kl. 0340-0345 var det denne situasjonsforståelsen som lå til grunn. Selv om Sola TS la fra kai omtrent på dette tidspunktet, var det fortsatt liten relativ bevegelse på lysene mens tankskipet svingte fra en sydlig til en nordlig kurs. Fartøyets bruk av dekkslys etter avgang førte dessuten til at besetningen på KNM Helge Ingstad ikke så navigasjonslanternene på Sola TS.

Da KNM Helge Ingstad ca. kl. 0400 meldte at de ikke kunne svinge styrbord, var dette basert på en vedvarende oppfatning av at lysene de så var stasjonære og at en styrbord sving ville føre dem rett inn i det opplyste objektet. De trodde dessuten at de kommuniserte med et av de tre nordgående fartøyene som de fulgte på radaren. Det var først like etter dette at besetningen på KNM Helge Ingstad ble klar over at de var på kollisjonskurs, og det var da ikke mulig å unngå kollisjonen.

Havarikommisjonens foreløpige analyse er at ingen enkelt handling eller hendelse ledet til ulykken, men at ulykken kan forklares med en rekke sammensatte faktorer og omstendigheter. Undersøkelsesgruppen arbeider med å avdekke og forstå disse faktorene. Havarikommisjonen har til nå ingen indikasjoner på at tekniske systemer ikke har fungert som forutsatt frem til kollisjonen.

Havarikommisjonen har påbegynt kartleggingen av hvordan ulykken utviklet seg i
etterkant av kollisjonen og frem til hele besetningen var evakuert. I denne forbindelse er Forsvaret, Forsvarsmateriell, Sjøforsvaret, Forsvarets materielltilsyn og skipsdesigneren Navantia informert om at de vil motta et varsel om sikkerhetskritisk forhold. Varselet omhandler fregattens vanntette inndeling. 

Undersøkelsens videre gang

Basert på den foreløpige beskrivelsen av hendelsesforløpet ser Havarikommisjonen behov for flere og grundige undersøkelser innenfor temaene menneskelige faktorer, brosamarbeid, opplæring og rutiner, trafikkstyring, språk og kommunikasjon, teknologi, samt tekniske, operative, organisatoriske og strategiske valg.

I det videre arbeidet vil Havarikommisjonen også søke å få større klarhet i hendelsesforløpet for fasen av ulykken etter at kollisjonen var et faktum, frem til redningsaksjonen var gjennomført.

Undersøkelsen skal ikke ta stilling til sivil- eller strafferettslig skyld og/eller ansvar. Basert på undersøkelsen vil Havarikommisjonen se på behovet for eventuelle sikkerhetstilrådinger med formål å forbedre sikkerheten – både fra et sjøfarts- og forsvarsperspektiv.

– Ulykken er komplisert og undersøkelsen vil derfor kreve mye tid og ressurser også fremover. Dette er en foreløpig rapport, og andre momenter enn det som er nevnt ovenfor kan bli inkludert eller tatt ut i den videre undersøkelsen, konkluderer Havarikommisjonen.

Hele rapporten kan leses på Havarikommisjonens nettsider. 

Publisert 29. november 2018 14:14.. Sist oppdatert 11. desember 2018 11:57.