Nyheter

SJEFER OM BORD: Styrkesjef for Nato SNMG1, kontreadmiral Thorsten Marx (t.v.) og skipssjef på den tyske fragetten Mecklenburg-Vorpommern, kommandør Hendrik Wissler. Sistnevnte har vært skipssjef på Mecklenburg-Vorpommernsiden juni 2020.

Flåtesjef i Nato: –Avskrekking handler ikke om å løpe med en kniv mellom tennene

MECKLENBURG-VORPOMMERN (Forsvarets forum). Etter Russlands angrep på Ukraina er den strategiske situasjonen dramatisk endret, sier kontreadmiral Thorsten Marx. De neste dagene seiler den tyske fregatten nordover for å delta på øvelse Joint Viking.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

– Avskrekking handler ikke om å løpe med en kniv mellom tennene, men å vise at du gjør jobben din på en profesjonell måte og at du er klar, sier kontreadmiral Thorsten Marx.

Han er sjef for Natos stående maritime styrke 1 og tar imot Forsvarets forum om bord på fregatten Mecklenburg-Vorpommern.

De neste ukene kommer Nato-flåten under Marx' ledelse til å befinne seg langs norskekysten, blant annet for å delta i øvelsen Joint Viking.

I mars 2023 trener 20.000 norske og allierte soldater på å forsvare Norge, i Joint Viking. Store marinestyrker deltar.

– Under øvelsen Joint Viking øver Forsvaret sammen med våre allierte på vinterkunnskap og vinterkrigføring. Ved at alliansen blir i stand til å kjempe og fungere i krevende arktiske forhold, styrker vi også Natos evne til å operere i våre nærområder, skriver forsvarsminister Bjørn Arild Gram i en e-post til Forsvarets forum.

I tillegg mener han at Joint Viking er viktig for å forberede neste års øvelse, Nordic Response 2024.

– Dette er en øvelse som i enda større grad vil inkludere Sverige og Finland og ha fokus på forsterkning av hele den skandinaviske halvøy, opplyser Gram.

Natos «SWAT-team»

Med en nytraktet kaffe på den tyske fregatten løfter den tyske kontreadmiralen blikket.

– Det nye er at det har vært en stor økning i antall Nato-øvelser de siste 12 månedene. Samtidig har tilgjengelige fartøy for innsatsstyrken økt, forteller Marx.

For tiden er kjerneoppdraget til Natos stående maritime styrke 1 (SNMG1) å trene på interoperabilitet, slik at de er klare når det blir krevet.

Interoperabilitet er for tiden et slags mantra både i Forsvaret og i Nato, og handler blant annet om samtrening og erfaringsutveksling.

SJEFEN: Styrkesjef for Nato SNMG1, kontreadmiral Thorsten Marx. Han gikk inn i det tyske forsvaret i 1987. Karriereveien gikk fra minesveipere til fregatter. – Nå lever jeg trolig mitt livs år, som sjef for denne gruppen. Opprinnelig var planen min å gå inn i hæren og jeg forestilte meg altid å bli admiral, sier han under sitt besøk i Oslo.

– Etter Russlands angrep på Ukraina er den strategiske situasjonen dramatisk endret. Vi er forpliktet til å bidra til sikkerheten til Nato-allierte, sier Marx.

– Har du konkrete eksempler på hvordan denne flåten opererer annerledes i dag, sammenlignet med før Russlands invasjon av Ukraina?

– Fleksibiliteten til gruppen har økt dramatisk i løpet av det siste året. Vår overkommando MARCOM ser nå på hvor Nato-gruppene trengs for å etablere fokusområder.

– For å sammenligne dette med politiet: Vi er Natos «SWAT team». Når det kreves at vi drar et sted, så seiler vi umiddelbart.

Nasjonalt og kollektivt forsvar

Marx lar seg ikke lokke ut på glattisen på spørsmål om hva han ønsker seg av materiell til flåten hvis han fikk bestemme, men svarer diplomatisk at de allierte bidrar med svært sofistikert materiell.

– Siden dette er Natos innsatsstyrke får jeg styrker som er erfarne og kompetente. Samtidig må allierte land balansere kollektivt forsvar opp mot forsvar av sine egne land. Per i dag har gruppen en god sammensetning av kapasiteter.

Han legger til at flaggskipet Mecklenburg-Vorpommern er spesialdesignet for å lede en innsatsstyrke.

–Jeg er mer velsignet enn flere andre marinesjefer fordi jeg har en stor variasjon av styrker tilgjengelig.

ÅTTE MANN PÅ EN LUGAR: Mannskapslugar på Mecklenburg-Vorpommern

– Hvis dere møter et russisk marinefartøy på dette oppdraget, hvor nærme kan dere gå?

– I hovedsak har Russland de samme rettighetene til operere i internasjonale farvann som oss. De gjelder også i Østersjøen. Som gruppe seiler vi i full åpenhet og på en ikke truende måte. Vi forventer det samme fra Russland.

Marx legger til at det har vært tilfeller av «uprofesjonell adferd» fra russerne.

– Men grunnet vår høye beredskap og vår opplæring har vi klart å unngå hendelser og misforståelser. Slik vil vi fortsette.

Marx sier han har som hovedfokus er å smelte styrken sammen til én stridsgruppe. Nasjoner sender individuelle enheter, og hans oppgave er å bringe dem sammen slik at de sømløst kan utveksle informasjon.

JAKT PÅGÅR: Et bilde av en ubåt på veggen og en påminnelse om å være stille under en eventuell ubåt-jakt

– Hvordan vil du koordinere gruppen i en stridssituasjon?

– Vi har en standard formasjon i gruppen. Mitt ansvar er å lede gruppen, men ulike typer stridshandlinger er ledet av ulike stridsledere. De utfører sine individuelle ordre, men underlagt min overordnede ledelse.

Ifølge Marx har Nato har øvd på dette i flere tiår, og det har vist seg å være å fungere bra, sier han.

SPYDSPISSEN: Og hvis det verste skulle skje? – Som militært personell ønsker man ikke å forlate et fartøy: Det er forskjellen på et cruiseskip og militært fartøy. Vi vil kjempe til det ytterste fo rå holde skipet flytende. Å overgi skipet er egentlig ikke et alternativ for oss, sier skipssjefen Hendrik Wissler til Forsvarets forum.
Powered by Labrador CMS