Franske fregatter vokter norske oljeinstallasjoner

– Franske fregatter er regelmessig i Norge, men sjelden i Oslo. Vi er mest i Bergen, Bodø og Tromsø. Vi er integrert i Nato-styrken SNMG1, sier Benjamin Brige, skipssjef på fregatten Aquitaine, til Forsvarets forum i mars.

Brige tok imot Forsvarets forum da fregatten lå ved Akershuskaia.

Han forteller om tett samarbeid med Norge som partner i Nato, med hensyn til å følge situasjonen i Atlanterhavet og Nordsjøen.

Han vil ikke svare på om Frankrike for tiden har en ubåt i Norskehavet, eller hvordan det står til med fregattens anti-dronekapasitet. Det er gradert informasjon.

– Vi skal patruljere i Norskehavet og rundt Storbritannia, og deretter returnere til Brest.

Brige legger til at fregatten kan gjøre flere oppdrag samtidig: Nato-oppdrag, nasjonale oppdrag og beskyttelse av strategisk infrastruktur.

– En del av oppdraget er beskyttelse av olje- og gassinstallasjoner utenfor norskekysten. Hver gang vi er i Nordsjøen rapporterer vi om aktivitet, og markerer vår tilstedeværelse rundt plattformer og annen strategisk infrastruktur.

– Kan du gi et eksempel?

– Ja, Ekofisk er definitivt blant feltene Nato regelmessig patruljerer rundt for å markere nærvær og sikre normal aktivitet.

Russiske ubåter

Brige sier at Frankrike prøver å ha størst mulig tilstedeværelse i Norskehavet. Gjennom året prøver de å ha minst en fregatt tilstede i dette området.

– Det går både på samarbeid med Norge, og dype strategiske mål på langt sikt, for å beskytte grensene best mulig.

– Har dere et spesifikt oppdrag i Norskehavet om å overvåke russiske ubåter?

Nyheter

HMS Queen Elizabeth:
– En verktøykasse Nato vil ha i skapet

– Et av oppdragene til en antiubåt-fregatt er å kjenne til situasjonen under vann. Hvis det er russiske ubåter som passerer kan det være blant våre oppdrag å følge med. Vi er opptatt av å ha en felles forståelse med Norge og andre partnere om hva som skjer på og under havoverflaten.

– Vet dere til enhver tid hvor de russiske ubåtene befinner seg?

– Hvis jeg visste det hele tiden, hadde det vært veldig enkelt, svar Brige spøkefult.

– Vi har informasjon som er gradert og deler den med våre allierte. Men hvis vi hadde visst det til enhver tid så hadde det ikke vært noe poeng å komme hit.

– Først og fremst egeninteresse

I fjor lanserte Frankrike en ny polarstrategi på 112 sider som skal gjelde frem mot 2030. Ifølge den amerikanske tankesmien The Arctic Institute har dokumentet ny retorikk på en rekke strategiske områder: Frankrike vil styrke sin rolle som «arktisk aktør, mer på linje med realitetene i regionen.»

Frankrike har de siste 300 årene markert seg som en polarnasjon, står det på nettsidene til den franske regjeringen.

Orlogskaptein Tor Ivar Strømmen forsker på sjømaktsteori ved Sjøkrigsskolen.

– Frankrike opptrer som en selvstendig stormakt i vår region, på bakgrunn av franske nasjonale interesser. Det er gjensidig avskrekking mellom Frankrike og Russland, sier Strømmen til Forsvarets forum.

Ifølge Strømmen har Russland fått kapasitet til å være en trussel mot Den franske bastion, det vil si havområdene utenfor Brest hvor deres ballistiske missilubåter opererer. Dette området har Frankrike en ambisjon om å holde helt fri for russiske ubåter.

– Fransk aktivitet i vår region er lite relatert til Nato, de kommer først og fremst av deres egne interesser. Frankrike har verdens største havområder og opptrer globalt og regionalt som en mer selvstendig stormakt enn Storbritannia, blant annet ved å ta steg for å reetablere europeisk strategisk autonomi, sier Strømmen.

– Økt marineaktivitet

Strømmen understreker at Frankrike er tjent med å opprettholde havretten.

– De har ofte en angrepsubåt i Barentshavet, og det har vært en markant økning i fransk marineaktivitet i Nord etter Krim-invasjonen. Frankrike følger med på russiske ubåter, markerer seg og kartlegger russiske operasjonsmønstre, sier Strømmen.

Xavier Michel, fransk forsvarsattaché i Norge, er også om bord på fregatten Aquitaine.

– Det står i Frankrikes polarstrategi at den nye situasjonen skapt av russisk aggresjon mot Ukraina har gjort det nødvendig å vurdere Arktis på nytt som et område for potensiell internasjonal konfrontasjon. Hva slags konfrontasjonen ser dere for dere i Arktis?

– Arktis har alltid vært viktig for Frankrike og Europa, men i det siste er området blitt enda viktigere grunnet for eksempel energi og klimaendringer. Arktis har fått større synlighet, spesielt for Frankrike. Men trusselen er den samme som tidligere, den russiske bjørnen, sier Michel til Forsvarets forum.

– Foregår mesteparten av aktiviteten til den franske marinen i Norskehavet under Natos paraply, eller på grunnlag av fransk nasjonal interesse?

– Vi er i stand til å gjøre begge deler. Vi prøver å jobbe maksimalt med Nato, men vi jobber også på grunnlag av egeninteresse, svarer Benjamin Brige.

– Vil du si 50-50 prosent?

– Det kommer an på . . . Man må huske på at Frankrikes marine i 2022 var nest største bidragsyter til Nato-styrken i Middelhavet og Atlanterhavet. Det finnes spesifikke nasjonale oppdrag, men generelt er det felles interesser, sier Brige.

Arktisk råd

Xavier Michel minner om at Frankrike har mange ulike interesser i Arktis.

– Vår arktiske politikk har ikke bare en militær side, men også en økonomisk side, et cetera. Dessuten har Frankrike en observatør-rolle i Arktisk råd.

Hurtigreaksjonsstyrken Joint Expeditionary Force (JEF) ble etablert i 2014 som en respons på et Nato-initiativ. JEF består av 10 nordeuropeiske land, inkludert Norge, Sverige og Danmark.

– Hva mener dere om JEF sin fremtid? Bør det åpnes for flere medlemmer?

– Det er nok mer et spørsmål som bør stilles til Storbritannia. Det er uansett en viktig styrke for Nato, men JEF sin fremtid, det er noe man bør spørre britene om, sier Michel, som denne våren flytter til Canada.

Nyheter

Nederlandsk flåtesjef mener at den russiske marinen ikke er bærekraftig