Fra Leopard til rein

​

Det rister svakt i hele skroget når MS Maursund glir opp i fjæra. Baugen har åpnet seg som en gigantisk haikjeft før porten senkes over rullesteinene. Gjennom åpningen ser vi reinflokken som venter i innhengningen noen titalls meter fra vannkanten.

– Det er egentlig bare tre skip i Norge som kan gjøre dette. Alle er tidligere forsvarsfartøy, sier Tormod Birkely som jobber hos fylkesmannen i Finnmark og er koordinator for pramming av rein.

– Hva gjør Maursund så godt egnet for slike oppdrag?

– Man kan gå til land og ta om bord eller sette av personell, reinsdyr eller materiell uten å bruke kaianlegg. Jeg vil tro at Forsvaret også har bruk for en slik kapasitet. Vi får plass til over 600 reinsdyr, sier han mens de første dyrene kommer løpende om bord.

Reinøysund. Tidligere var det Forsvaret som eide fartøyet og utførte transporten i samarbeid med Reindriftsforvaltningen. Men landgangsfartøyenes primæroppgave var transport av tungt militært materiell og personell. De tre fartøyene kunne transportere opptil syv Leopard 1- stridsvogner – eller en fullt oppsatt infanteritropp. Disse kunne landsettes nesten hvor som helst, uten bruk av kaianlegg eller annen infrastruktur. Skipene var bevæpnet med 20 mm luftvernkanoner samt festepunkter for 12,7 mm og 7,62 mm mitraljøser. Men Reinøysund-klassen fikk en kort karriere i Forsvaret. Etter å ha vært i bruk siden midten av 90-tallet ble skipene tatt ut av tjeneste og solgt til det sivile i 2003. 

Kostnadene ved å gjeninnføre dette er veldig små sammenlignet med gevinsten, som er større fleksibilitet og valgmuligheter i en stridssituasjon

Stort hull. I 2000 skrev Forsvarets forum at landgangsfartøyene skulle legges i opplag. Daværende orlogskaptein Tom Vike var sjef for Landgangsfartøy skvadron nr. 1. Han forklarte bruken av Reinøysund-klassen på følgende måte;

– Landgangsfartøyene er meget anvendelige fordi baugen kan åpnes som på en ferje, og de kan gå opp i fjæra og landsette nær sagt hvor som helst. Dette er noe ingen andre militære eller sivile fartøy kan.

Roar Sundseth var på dette tidspunktet stabssjef i 6. divisjon. Han var skeptisk til beslutningen og reagerte på at 6. divisjon, som var primærbruker, ikke ble rådspurt.

– Det etterlater et stort hull i Hæren, mente Sundseth om landgangsfartøyene som den gang ble omtalt som Forsvarsstudiens første offer.

Amfibie. Forsvaret har blitt evaluert flere ganger siden. Sist gjennom Forsvarssjefens fagmilitære råd som endte opp i Langtidsplanen for Forsvaret. Som del av dette arbeidet skal landmakten utredes. I statusrapporten for Landmaktutredningen ble det foreslått å etablere en kavaleribataljon ved Garnisonen i Porsanger. Jacob Børresen mener man i stedet burde opprette en amfibisk bataljon som er spesialisert på taktisk forflytning over sjø. 

– Dette kan gjøres med fartøyer som Reinøysund-klassen som kan ta om bord stridsvogner og pansrede personellkjøretøyer. Men hvis man skal utnytte fartøyene til taktisk forflytning over sjø så må det øves regelmessig. Hæren hadde et eget direktiv. Det bør gjenopplives og moderniseres, sier han.

Hæren hadde et eget direktiv. Det bør gjenopplives og moderniseres

Heimevernet. Tilbake på Maursund er det fortsatt noen minner igjen fra tiden da skipet var gråmalt og i Forsvarets eie. På veggen henger en teknisk tegning hvor det er markert tre luftvernkanoner. En i baugen og to akter. Og på broa står et klistremerke som viser våpenskjoldet til Ingeniørbataljon. 

– For noen uker siden var vi i Ramsund og øvde sammen med Heimevernet. Vi satte i land noen feltvogner og flere soldater. Blant dem var sjefen for Heimevernet, sier styrmann Oddbjørn Martin Luther. 

Han står bak roret på Maursund. Vi har lagt øya Silda bak oss og har satt kurs mot Jøkelfjorden. Foran seg har han utsikt mot blikkstille hav og hundrevis av reinsdyr. Men frakt av rein er bare ett av mange oppdrag skipet brukes til. På vei ut fra Hammerfest hadde de med seg hjullastere og en gravemaskin som skulle reparere veier på Sørøya. 

– At Heimevernet var med på øvelse viser at det kanskje kan være bruk for et fartøy som dette i Forsvaret likevel, sier Luther.

At Heimevernet var med på øvelse viser at det kanskje kan være bruk for et fartøy som dette i Forsvaret likevel

Skipsartilleri. I statusrapporten for Landmaktutredningen står det at den fremtidige landmakten skal ha et tydelig fellesoperativt perspektiv. Men Børresen ser ikke så mange spor av sjømilitær støtte til landmakten i rapporten. 

– Jeg mener i det hele tatt at Sjøforsvaret i alt for liten grad har fokusert på og prioritert støtte til bakkestyrkene, sier han. 

Mangelen på landgangsfartøyer er ett eksempel. Et annet er valget av artilleri på fregattene og korvettene. Han sikter til 76 mm OTO Melara Super Rapid-kanonen som bevæpning på Skjold- og Nansen-klassen.

– Det var lenge snakk om å ha en mye kraftigere kanon. Men nå har vi marinefartøyer med kanoner som har lavt kaliber og dårlig rekkevidde og er derfor lite egnet til ildstøtte til Hæren. Når Hæren skal operere i kystnære områder er det meningsløst at Marinen ikke sørger for å ha en kapasitet som kan levere dette, sier Børresen.

Han mener at når man valgte en så liten og lett kanon så var det fordi ildstøtte til Hæren aldri var med i vurderingen.

– Forsvarsgrenen må samvirke og tenke fellesoperativt. Dette har dessverre ikke vært tilfelle.

Nedprioritert. Han mener at forsvarsgrenene blir navlebeskuende i kampen om ressursene. De gjør alt for å beskytte sine primære kapasiteter.

– Sjefen for Sjøforsvaret er sikkert fornøyd med å slippe driften av landgangsfartøyer som trekker ressurser bort fra fregatter, ubåter og korvetter. For Luftforsvaret så er det jagerfly som betyr alt. Når det er dårlig med penger så blir maritime patruljefly og helikoptre nedprioritert. 

Børresen mener at ethvert nasjonalt forsvar må være bygget rundt bakkestyrkene. Ved en konflikt vil Sjøforsvarets og flyvåpenets rolle bli å støtte Hærens operasjoner. 

– Luftmakt i seg selv er ikke verdt noen ting. Dens verdi kommer som et resultat av å støtte Hærens operasjoner. Først og fremt med å etablere luftherredømme, og sekundært med å støtte Hæren med direkte ild eller angrep mot fienden på dypet. Det samme gjelder marinen som skal hindre fienden i å komme inn fra sjøen, sikre Hærens flanke og rygg og hindre tilførsel av forsterkinger sjøveien, sier han.

Sjefen for Sjøforsvaret er sikkert fornøyd med å slippe driften av landgangsfartøyer som trekker ressurser bort fra fregatter, ubåter og korvetter

Ubåt. I dag er det selskapet Seaworks i Harstad som eier Maursund. Tidligere var det Sjøforsvaret som gjorde prammejobben med sine landgangsfartøyer. Børresen er godt kjent med reinforflytning fra da han jobbet ved Sjøoperasjonssenteret på Reitan forsvarskommando – Nord-Norge. 

– Som operasjonsoffiser pleide vi få en reinskrott som takk for hjelpen, forteller Børresen. 

Også som ubåtkaptein fikk han nærkontakt med reinen noen år tidligere.

– I 1974 skulle vi fra Hammerfest til Honningsvåg. Vi dykket ned gjennom Magerøysundet. Ute i sundet fikk vi noen merkelige hydrofoniske signaler. Vi gikk opp i periskopdybde for å undersøke.  

I det periskopet bryter overflaten får han øye på noe merkelig.

– Jeg så rett i ansiktet på et reinsdyr. Hele sundet var fullt av dem. Jeg bestemmer meg for å gå til overflaten. Det viser seg at vi har havnet midt inne i en reinflokk som svømte over fjorden. NRK var med og filmet og plutselig dukket det opp en ubåt midt i flokken! Det var de lite fornøyd med og ga oss en skyllebøtte. Men de hadde ikke varslet om svømmingen, så de får skylde seg selv, sier Børresen.

Framme. I Jøkelfjorden går Maursund igjen opp blant tang og tare i strandkanten og senker porten. Den er massiv og laget for å tåle tyngden av stridsvogner. Nå er det hundrevis av reinsdyrklover som smeller mot metallet. Tormod Birkely ser på reinsdyrene som springer over fjæresteinene. På hodet har han en caps med påskriften «Prammekongen».

– På den tiden har jeg fått oppleve tre forskjellige klasser av landgangsfartøy i Forsvaret. Men det er vel lite sannsynlig at jeg får oppleve en fjerde, sier han.

Sjøforsvaret ønsket ikke å kommentere uttalelsene til Børresen. De henviste i Forsvarsdepartementet. Talsperson Per-Thomas Bøe svarer følgende om landgangsfartøyene: «Når det gjelder nevnte kapasiteter, så har de ikke blitt prioritert i forsvarssjefens fagmilitære råd til FD.»

***

Heimevernet øvde sammen med Maursund

– Under øvelse Heimdall testet vi konseptet med bruk av forhåndsrekvirerte sivile fartøy. I den sammenheng øvde vi sammen med Maursund. Vi lastet opp i Harstad-regionen og landsatte soldater og kjøretøy et stykke unna. Vi testet ut forskjellige fartøy og øvde sammen med fartøyer som vi kan bruke ved behov, sier Geir Magne Trøyterud i HV-16.

Han var veileder/kontroller under øvelse Heimdall tidlig i september og jobber til daglig som Ass G-3 i Nord-Hålogaland Heimevernsdistrikt.

– Kommer HV-16 å øve med Maursund også fremover?

– Det er mulig. Men vi gjennomførte treningen mest for å prøve hva slags kapasitet et slikt fartøy har, og hvordan man eventuelt kan benytte seg av dette i en krisesituasjon.

– Enkelte mener at det var feil av Forsvaret å kvitte seg med Landgangsfartøyene. Hva tenker du om det? 

– Det har jeg ingen mening om. Jeg forholder meg lojalt til de beslutninger som er tatt, sier Trøyterud.

PS. Det amerikanske forsvaret bestemte nylig å anskaffe 36 nye landgangsfartøyer til Hæren. Les saken her.